Bokanmeldelse: Religiøsitet fra barndom til voksen. Tretten livshistorier om tro og livstolkning

Erling Birkedal: Religiøsitet fra barndom til voksen
Tretten livshistorier om tro og livstolkning
IKO forlag 2020

Gjennom Erling Birkedals bok får vi innblikk i 13 livshistorier fra unge voksne. Han har gjennom dette forskningsprosjektet fulgt 13 personer fra de var 13 år til de har blitt 35 år gamle, altså i 22 år. Dette er et unikt langtidsstudie i norsk sammenheng. Livshistoriene analyseres i religionspsykologisk perspektiv der han søker å forstå utvikling av religiøs tro fra barndom til voksne alder. Dette burde være en bok som ikke bare er av interesse for de som jobber med religionspsykologi som fagfelt, men også for ulike yrkesgrupper i kirken. Det er først og fremst i rollen som prest jeg har lest og vurdert om jeg ønsker anbefale boken for andre.

Livshistorier og tidsbilde

Boken er lagt opp som et forskningsbidrag. Etter innledning og introduksjon finnes et kapittel med teori og metode, før han presenterer selve forskningsmaterialet og avslutter med analyse, drøfting og konklusjon. For mange kan dette høres ut som en litt tung bok å starte på, men det innsamla forskningsmaterialet som består av livshistorier utgjør store deler av boken, ca. 130 sider. Livshistoriene presenteres i stor grad gjennom personenes egne utsagn og vurderinger. Dette gjør deler av boken lettlest og kanskje også ekstra interessant for den som ikke jobber spesifikt med fagfeltet.
Birkedal har vært opptatt av å lese livshistoriene både i en samfunnskontekst og i relasjon til den enkeltes livserfaringer. Informantene er født i 1981. Historiene kan også leses som et tidsbilde av unges religiøsitet fra 1990-tallet fram mot 2020-tallet. I analysedelen kan vi lese om hvordan økende globalisering, individualisme og sosiale medier har påvirket den religiøse utviklingen. Siden dette er et langtidsstudie, har informantene vært med i tidligere analyser og drøftinger. Det er derfor av ekstra interesse at informantene kan være sine egne fortolkere og kan se sine utsagn i et retrospektivt lys.

Hva er religiøsitet?

Birkeland deler sine informanter i grupper etter hvor mye erfaring de har hatt med religion i oppvekstårene. Hans hovedprosjekt er å forstå utviklingen av religiøs tro i lys av både livshistorie og kulturell kontakt (s. 9). For å få nøkler inn i lesningen av analysen er det spesielt viktig å legge merke til at forfatteren opererer med en svært vid definisjon av religion og religiøsitet. Han benytter Pargaments definisjon på religiøsitet som «søken etter det avgjørende betydningsfulle på måter som har med det hellige å gjøre». Hva forholder en seg til med dyp respekt, hva skaper mening? (s. 22). Birkeland inkluderer både religiøse og sekulære livssyn. Jeg opplever det noe forvirrende og kanskje litt uklart at ateistens livssyn defineres som sekulær religiøsitet.

Endringer av tro

Birkedal benytter seg av en rekke teoretikere i dette arbeidet. Det beriker analysen. Som rammeverk og analyseredskaper til livshistoriene benytter han særlig den amerikanske religionspsykologen McAdams teorier. McAdams mener at individets livshistorie er personlig myte og bilde på hva vi husker fra vår fortid. Samtidig utvikler en livshistorie seg, blir rekonstruert og nyskapt for at den skal være i tråd med det livet personen faktisk lever. Enhver har sin unike utviklingsprosess.
Birkelands arbeid bekrefter McAdams funn om livshistorier. Vi formes av konteksten vi lever i. Også når det gjelder religiøs utvikling synes kontinuitet å være mer vanlig enn vesentlig endring eller brudd med oppvekstfamilien. Likevel er ikke religiøsitet noe statisk, men dynamisk og gir rom for utvikling. Ulike faser har ulike vektlegginger. Vi er underveis når det gjelder å forstå oss selv, våre omgivelser og vår eksistens. Vår livshistorie er uavsluttet så lenge vi lever.

Av interesse for kirkeansatte

Jeg tenker at boken tar opp mange tema som er av interesse for en prest sitt arbeid. I tillegg til å se på betydningen av erfaringer med religion fra oppvekstmiljø, ser han på betydningen av religiøse emosjoner og av senere relasjoner. Han undersøker hvordan tapserfaringer påvirker trosutviklingen og hvilke verdier og tradisjoner en ønsker å gi videre til egne barn.
Min horisont preger denne lesningen. Jeg får bekreftet at flere preges av en religiøs pragmatisme og en fristilling til institusjonell religion. Og vi får forklaringer på hvorfor dåpstallene går ned også blant kirkens medlemmer.
For meg var det tankevekkende å registrere at noen av informantene opplevde å ikke få bekreftet sin folkekirkelige identitet gjennom konfirmantundervisningen. Konfirmanttiden ble da ikke tros styrkende.
Flere informanter ga også uttrykk for at en ikke snakket med så mange andre om eksistensielle spørsmål. De opplevde at de gjennom dette forskningsprosjektet fikk en arena for det. Jeg tenker at en viktig kirkelige oppgave er å være en arena for eksistensiell undring. Vi har en unik mulighet i både dåps-, sørge- og i andre sjelesorgsamtaler å legge til rette for samtaler om det som rører seg på dypet. I bokens tillegg finnes intervjuguide, skjema og brev som Birkeland har brukt i sin forskning og som kan gi innspill til en slik tilrettelegging.

Kontinuitet og mening

Boken tematiserer hva som gir mening i livene våre. Dette er jo et viktig tema for oss som jobber i kirken. I vår kirkelige kontekst har det vært et vesentlig perspektiv at mening skapes når vi opplever og forstår oss selv i en sammenheng, i et større narrativ. Det finnes i dag flere stemmer som utfyller dette bildet. Psykologiprofessoren Tatjana Schnell har gjennom sin forskning funnet at folk som nødvendigvis ikke er religiøse eller spirituelle, opplever meningsfølelse særlig gjennom det hun kaller generativitet, det vil si alt man gjør som på en eller annen måte bidrar til samfunnet og påvirker livet til dem som kommer etter deg (Morgenbladet 01.2021 s.14-15)
Birkedals bok viser også informanter som finner glede, fred og mening uten Gud. Vi ser dessuten at informantenes forhold til Gud er noe annet og mer enn meninger og kunnskap.
Kanskje noen av konklusjonene i denne boka viser ting som man ikke har så lang vei for å finne frem til på egen hånd. Birkedals bok er likevel verdifull lesning som en måte å lytte til menneskers erfaringer. Å lytte til menneskers fortellinger gir innsikt for oss som skal preke til mennesker i dag.