Bokomtale: Livet har opna seg!

Torleiv Austad: Livet har opna seg, Efrem, 2020

Anmeldelsen er tidligere publisert i Luthersk Kirketidende 1/2021, og gjengis her i henhold til avtale om utveksling av stoff mellom Luthersk Kirketidende og Presteforeningen.

Vi er mange som har sittet under Torleiv Austads kateter og hørt avbalanserte og saklige forelesninger. Vi er mange som har lest hans historiske bidrag om kirkekampen under 2. verdenskrig og sett at den balanserte framstillingen ikke står i veien for tydelige vurderinger. Og vi er mange som har fått bli kjent med mennesket Torleiv Austad med hans vennlige vesen og store fortellerglede.

Nå har Austad skrevet bok om sitt liv, eller rettere sagt: om mennesker, sammenhenger, arbeidsfelt og arbeidsoppgaver som har kommet i hans vei. Mer enn bare å kretse rundt seg og sitt liv, har boka preg av betraktning av sammenhengene han har stått i – både i familie- og yrkeslivet – sett med Torleiv Austads øyne. Noen vil nok kunne tenke at stoffet i boka har ulik adresse og ulik interesse for ulike lesere. Noen vil være mer opptatt av det mer personlige og familiehistoriske, mens andre vil være mer opptatt av Austads offentlige virke i teologi, kirke og samfunn. Kanskje vil noen tenke at dette burde vært to bøker. Jeg tolker opplegget av boka slik at livet – det personlige og det faglige, akademiske arbeidslivet – er noe som for forfatteren henger sammen i ett liv. Livet og teologien er ikke skarpt adskilte rom.

Kanskje aller tydeligst kommer dette til uttrykk i Austads arbeid med kirkekampen under krigen. Saklig dokumentasjon av hendelsesforløp og analyse av dokumenter går sammen med et dypt menneskelig og teologisk engasjement som blant annet springer ut av barndomsminner og familiehistorie. Men også når det gjelder sosialetikk, kvinners prestetjeneste og spørsmålet om likekjønnet samliv kommer engasjementet til uttrykk i grundig arbeid, samvittighetsfull avveiing av argumenter og tydelige og selvstendige konklusjoner, selv om de ikke alltid har gått med hovedstrømmen.

For MF-historien er avsnittene om Austads forhold til lærerne Leiv Aalen og John Nome av atskillig interesse. Det er også fortellingen om å være lærer i etikk og dogmatikk i en periode med studenteksplosjon. Også behandlingen av spørsmålet om åpning av MFs praktikum for kvinner blir fortalt fra en vinkel som supplerer tidligere framstillinger.

Boka begynner i Setesdal og Sauland. Austad har aldri lagt skjul på hvor han kommer fra og har en sterk språk- og kulturbevissthet. Men boka tar oss også med vidt omkring i internasjonale nettverk i teologi, kirkeliv og økumenikk.

Leseren får del i interessante tidshistoriske bilder fra krigstiden, oppvekst i gjenreisnings-Norge, av Menighetsfakultet sett både fra student- og ansattvinkel, av den kirkelige og teologiske utviklingen i Norge etter krigen, av etiske spørsmål som har vært viktige, og mye annet. Torleiv Austad har vært bredt engasjert i teologi, kirkeliv, universitets- og høyskolesektor og samfunnsliv. Han har vært aktiv i mange ulike sammenhenger. Hvem andre har samtidig sittet i hovedstyret for Indremisjonsselskapet, Faith and Order Standing Commission og Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin, som Austad gjorde omkring 1990? Han var fra 1960-tallet engasjert i det kirkelige reformarbeidet, og ledet Lærenemnda for Den norske kirke gjennom begge sakene som den behandlet i sin virketid. Alt dette behandles i boka og mere til.

Austads bok gir et personlig farget bilde av viktige spørsmål som var oppe i tiden, både teologiske, etiske og kirkepolitiske. Vi får del i en sentral aktørs refleksjoner, og bilde av en sentral aktørs mangfoldige plass i bildet. Like interessant er bildet vi får av mennesker og sammenhenger som har hatt betydning for Austad og som han har samhandlet med. Vi får være med inn i noen bakrom, men sensasjonelle avsløringer er det lite av. Aftenpostens avsløring av foreningen «Velferden» i sin tid, skyldtes åpenlys omtale av foreningen ved en av dem: Torleiv Austad. I boka trer han tydelig fram både med sitt engasjement, og røper til tider kanskje et sterkere emosjonelt engasjement enn hans ytre har gitt inntrykk av, og med sine vurderinger. Boka utfyller og fargelegger bildet av vår nære teologi- og kirkehistorie, i dette samtidige møtet med mennesket og teologen Torleiv Austad.

Anmelderen har vært student ved MF i Austads tid som dekanus, kollega ved MF, redaksjonssekretær i Tidsskrift for teologi og kirke mens Austad var redaktør, og har hatt Austad som Phd-veileder.