Bokomtale: Samtaler om Jesu lignelser

Boken er en vakker gjenstand; – God å holde i, og hver brevskriver har fått sin egen fargetone i trykket. Bokstavene er litt matte og gjør seg til venns med leseren. Det er agnostikeren Alnæs (AA)og teologen Thelle (TT) som veksler brever. Boken legger omhyggelig vekt på denne ulikheten.

Det er betegnende at nettopp teologen og predikanten kan skrive til agnostikeren «Det du skriver om nattverdmåltidet som symbol på omkalfatringsprinsippet er så sant og vakkert at jeg gjerne tar det med meg på prekestolen en gang» (s.242).

Og uten å gå inn på nevnte prinsipp vil jeg si det samme om hele boken – den er så godt skrevet og det står så mye, ja, «vakkert» – at jeg gjerne tar det med meg opp på prekestolen ikke bare en vakker dag men ofte. Noen ganger, kanskje uten å merke det, er også agnostikeren i prekenmodus. Jeg var oppriktig lei meg for at jeg hadde rukket å preke til 21.søndag i treenighetstiden før jeg rakk å lese brevvekslingen om Den rike mann og Lazarus! Søren og!

Dette er også en lærebok, en lærd bok. «Hva er en lignelse?» Slik lyder overskriften på første kapittel. Den er informativ og opplysende i tillegg til varm og personlig. Den er også en sårbar bok, og deler generøst personlige opplevelser fra barndom til moden alder.

Forskjellen mellom synoptikerne og Johannesevangeliet når det gjelder lignelser behandles praktfullt. De første har liknelser, den siste tegn, og lar Jesus selv bli kjernen i liknelsen (hvetekornet). Fokus i boken er også like mye personen Jesus som lignelsene hans. Jeg siterer et avsnitt jeg oppfatter som spesielt representativt (TT):

«Hva er det ved såkornet som gjør at det faktisk seirer over våpen og vold? Hva er det ved den barmhjertige samaritan som berører på tvers av alle grenser? Hva er det ved den bortkomne sønnen som gir håp til de håpløse? Hva er det ved Lasarus og den rike mannen som gir verdighet til de uverdige? – Det er kanskje noe med fortellingenes enkle dramatikk, ordenes skjønnhet og kraften i poengene. Men de bæres også av livet til mannen som fortalte dem…» (s.208-209).

Boken er, ikke uventet, sterk på historiske perspektiver og de gir tankeutvekslingen ekstra dybde. Det samme gjelder de mange litterære referansene. Boken tjener også som en innføring i mange viktige forfatteres (kjente og mindre kjente) verden og både det teologiske, filosofiske, historiske og litterære univers ekspanderer.

Teologen og agnostikeren bidrar like mye til teologiske innhold. I mange brev er ikke lignelser isolert tema, men tilværets store spørsmål. Det er en skikkelig balebok! En bok som baler med livets store spørsmål og med Jesus!

Viktige kunstreferanser gjennomsyrer boken. Refleksjonene rundt van Goghs «Såmann i kveldssol» fra 1888 (også bokens omslag) er praktfulle. Den gir også god innføring i sakral kunst, men AA vil ikke la kirken slippe unna med sakral kunst – men vil utfordre dens tro. Når AA utfordrer helveteforkynnelsen hos Jesus øker temperaturen i teksten. Tema som, dom, fortapelsen og evig straff behandles – fordi de jo kommer i lignelsene og får stor plass. Det er imidlertid ingen Hallesby AA her debatterer med. Mange ganger går brevskriverne i nærkamp med tekstene. Jeg har knapt lest noe mer reflektert om kampen mellom det onde og det gode, og det ondes problem.

En bokomtale MÅ vel også ta fram NOE til kritikk: Dette er to menn som siterer mange menn – så rik på kvinneperspektiv er boken ikke. Til gjengjeld er tonen ikke påtrengende maskulin! Så til kvinner og menn: Få tak i boken!

Dynamikken i brevvekslingen synes for meg at det ofte er AA som har utspillet og TT som parerer. Det er lett å følge resonnementene – så betegnelsen «populær» treffer ganske godt.

I bokens og TT siste brev kommer en antydning til en egen-anmeldelse og han sier riktig og ærlig nok: «Det er så mye vi ikke har berørt. Det er lignelser vi bare så vidt har vært innom. Vi har virvlet opp noen viktige tema, satt i gang noen tanker, forvirret, provosert og inspirert hverandre»…. Og ja, og Amen, og ikke bare «hverandre». Jeg følte også på det samme – men framfor alt på inspirasjon! Dette er en av de virkelige ressursbøker om tro i vår tid.

Men hva er forresten svaret på tittelen «Hva er da et menneske?» For det kommer faktisk et slags svar på bokens siste side. I det fabelaktige sitatet fra Torgny Lindgrens bok Bat Seba der dette sies om Gud :

«Han er en lignelsesgud, alt han skaper er lignelser, mennesket er lignelse, havet er en lignelse….» Og det finnes ingenting, ingenting på jorden og ingenting i himmelrommet som han ikke har formet til en lignelse!»