Brudd i lønnsforhandlingene i kirken

Unio KA valgte sammen med Kirkelig undervisningsforbund å bryte lønnsforhandlingene med KA i dag torsdag 29. oktober. Oppgjøret går nå til mekling.

– KA har i sin kommunikasjon i forhandlingene vært opptatt av både kompetanse og rekruttering. Det er vanskelig for oss å kjenne dette igjen i de tilbudene de har kommet med. Vi opplever at KA verken verdsetter våre medlemmer ansatt i fellesrådene eller prestene i Den norske kirke. For en kirke som sårt trenger å både beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft til mange ulike stillinger er dette en dårlig måte å behandle de ansatte på, sier en skuffet Kristian Mollestad, Unio KAs forhandlingsleder.

-KAs tilbud til lønnstillegg for Unios medlemmer i fellesråd og menigheter var under det som er gitt i sammenlignbare tariffområder. Det kunne vi ikke akspetere, sier forhandlingslederen.

Unio KA ønsket også at ansatte med fem års utdanning (fire års utdanning og et års nødvendig tilleggsutdanning) i fellesråd og menigheter skal få et løft ved å bli innplassert i ny lønnsgruppe (4b) som ble opprett for to år siden.

Mollestad forteller at Unio KA var tydelige på at tariffpartene nå måtte benytte sjansen til å sikre lønnsnivået for prester for framtiden.

-Uten den endringen vi har krevet synker garantilønnsnivået med 40-60 000 kroner fra høsten 2021. Arbeidsgiver vil ikke komme oss i møte og det er vanskelig å forstå det som noe annet enn at de ikke vil gi nye prester samme lønn som dagens prester. Det kunne vi ikke akseptere, sier Unio KAs forhandlingsleder Kristian Mollestad.

Mer om bruddgrunnlaget

– Arbeidsgiver ønsket altså ikke å være med på å sikre at prester har de samme lønnsvilkårene framover som vi har hatt de siste årene. Det gjør meg svært bekymret både for rekruttering av nye prester og for mobiliteten blant prestene som allerede er ansatt sier, Unio KAs forhandlingsleder og Presteforeningens forhandlingssjef Kristian Mollestad.

Dagens lønnsnivå er et resultat av en avtalt tidsbegrenset kompensasjon for bortfall av de lønns- og arbeidsvilkårene som fulgte med den tidligere ordningen med tjenestebolig. Denne avtalen brakte prestene opp på et lønnsnivå som er sammenliknbart med andre grupper i offentlig sektor som har seks års utdannelse og tilsvarende lederoppgaver.

Det er allment kjent at kirkens rekrutteringsutfordringer er økende. 30% av presteskapet er over 60 år og gapet mellom det antall prester som går av med pensjon og det antallet som ordineres hvert år er stort. For å møte disse utfordringene trengs det innsats på mange fronter, og det er derfor uforståelig at arbeidsgiver ønsker en lavere garantilønn.

– Gjennom de siste årene er det blitt etablert et lønnsnivå og en lønnstrygghet for prester, som vi ikke har råd til å miste. Hvordan kan vi forvente at nye prester vil komme til når lønna i 2021 blir dårligere enn den var i 2020? Og hvorfor skulle noen ønske å bytte jobb internt i kirken hvis det samtidig innebærer en risiko for å gå ned i lønn, spør Mollestad.

Riksmekleren har innkalt til mekling 10.-11. desember.

Relaterte artikler

Se alle More-button

Kategorier

Aktuelt