Hvem er det nye sentralstyret? Møt Jon Aalborg

I mars valgte generalforsamlingen et nytt sentralstyre som skal lede Presteforeningen gjennom de neste tre årene. Sentralstyret består av fem personer, to menn og tre kvinner, med erfaring fra ulike typer prestetjeneste og geografisk bakgrunn fra Tromsø i nord til Rygge i sør.

Lurer du på hvem de er og hva de ønsker for foreningen? Gjennom året kommer det fem korte intervjuer med sentralstyrets faste medlemmer. Her møter du Jon Aalborg, sokneprest i Gildeskål i Sør-Hålogaland bispedømme.

Second career-prester er viktige for kirken

– Jeg er opptatt av rekruttering. Hvordan kan vi klare å gjøre noe med de som velger prestetjeneste som en second career? Og hva kan vi gjøre for bedre re-rekruttering av prester og teologer som er i andre jobber? Jeg tror blant annet tjenestebolig er et nøkkelord. De vi snakker om er allerede etablert med hus et sted, men kan kanskje tenke seg å jobbe ti år i kirken mot slutten av yrkeslivet. Å skulle betale «markedsleie» for en ekstra bolig da, i en tjeneste kirken sårt trenger at du gjør, kan være en dealbreaker for mange, sier sentralstyremedlem Jon Aalborg.

Han er selv en såkalt second career-prest. Som ung gutt i kristelig ungdomsarbeid var veien kort til MF en gang på slutten av 70-tallet, men studiet svarte ikke helt til forventningene. Jon opplevde da et ganske ferdigtygd MF-studium som ikke svarte på intellektuell nysgjerrighet, og måter å ytre tro på som han ikke kjente seg igjen i. Et sommervikariat som prest i Gildeskål i Nordland inspirerte heller ikke. Etter 2-3 år gikk veien via idéhistorie på Blindern, til IT-bransjen. Der ble han til utpå 2000-tallet.

Sent på 90-tallet begynte Jon å nærme meg kirken og troen igjen. Møter med dominikanerne på Majorstua ble viktige vendepunkt.
– Den stramme regien i messen, det gjentakende, fungerte så evangelisk. Endelig var det et sted jeg bare kunne få lov å være. Ingen stilte krav om å tro sånn eller slik, eller føle noe spesielt. Du skal bare komme, knele, være med, og gå igjen. Det bare skjer. Over tid gjorde dette noe med meg. Jeg er ikke veldig høykirkelig av meg, men gudstjenestene er pulsslaget mitt også i dag, forteller Jon.

Tjenesteboligen

Han tok opp igjen profesjonsstudiet i 2007 og ble ordinert i 2010. I dag er han sokneprest i Gildeskål, et av landets eldste helligsteder, helt fra førkristen tid. Presteboligen ligger i tun med to kirker, og der har det bodd prester uten opphold siden begynnelsen av 1700-tallet. Jon flyttet inn på ny ordning, som en av de første. Boligordning er dermed noe som opptar ham.
– Disse boligene tilhører et lokalsamfunn, og prestefamiliene bare låner dem. De er vanskelige å bebo uten at de på en eller annen måte er i bruk i bygda. Det er det urimelig at presten skal betale privat. Konseptet «fordelsbeskatning» på slike hus må da kunne diskuteres.

En solid og profesjonell fagorganisasjon

Jon er opptatt av at PF skal være en solid og profesjonell fagorganisasjon. For å få til det må noen engasjere seg! Selv har Jon vært aktiv som tillitsvalgt på ulike nivåer siden han var med i studentlaget på MF for 10 år siden. I tillegg til erfaring fra lokallag og stiftsstyre var han vara i sentralstyret i forrige periode. Han mener at vi som forening jobber med saker som har potensiale til virkelig å bety noen ting. Av særlige utfordringer framover er han opptatt av arbeidet i lokallagene. Hvordan kan vi gjøre det enklere for de lokale tillitsvalgte? Hvordan gi dem noe tilbake for den viktige jobben de gjør?

Han er opptatt av at PF har en veldig viktig rolle i de prosessene som foregår nå i Den norske kirke.
– Vi er den definitivt største fagforeningen i rettssubjektet, hvor vi bidrar til å presse fram ryddige prosesser. Nøkkelen til et velfungerende arbeidsliv er at begge partene har gode og profesjonelle organisasjoner, og PF er den klart viktigste i Den norske kirke (rettssubjektet) på arbeidstakersiden.
Samtidig er det viktig at de av oss som jobber i Dnk(r) ikke må tape av syne at vi har mange medlemmer og kolleger som jobber under helt andre forhold og som har helt andre utfordringer. Spesial- og institusjonsprestene er veldig få på hvert sted, selv om de er i landsomfattende fellesskap. Det er viktig for PF med gode tillitsvalgte også der!