Omvisning ved Skalavik kirke ved Jakup Reinert Hansen (t.v.). Medlemmer av den norske delegasjonen er Harald Skarsaune (KUFO), Kristine Aksøy (Kirkerådet), Åse Fjogtad (K-Stud), Kristin Frydelund (Kirkerådet), Eldbjørg Leinebø Ekre (IKO) og fotografen, Per Kristian Aschim (Presteforeningen).

Konferanserapport: To av tre gudstjenester uten prest på Færøyene.

Det er ikke prestemangel som er årsaken. Heller ikke at prestedekningen på Færøyene er for liten. Hver søndag holder de ca. 25 prestene på Færøyene gudstjeneste i omtrent 20 kirker. Det er 60 kirker i bruk på Færøyene. Som i Norge blir det da en rekke kirker hvor presten har gudstjeneste hver tredje eller hver fjerde søndag. Forskjellen er at kirken på Færøyene brukes til gudstjeneste også de søndagene presten ikke kommer.

Nordisk kirkelig studieråd

Nordisk kirkelig studieråd hadde lagt sitt årsmøte og sin årlige konferanse til Færøyene i år. Dette er et nettverk av kirker og organisasjoner som arbeider med kirkelige voksenundervisning i Norden. Presteforeningen er med i den norske komiteen sammen med K-stud, KUFO, IKO og Kirkerådet.

«Det myndige lægfolk»

Hovedtemaet for årets konferanse var: «Det myndige lægfolk. Om det almindelige præstedømme og om sangen, kulturen og traditionens betydning i forhold til tro og kirke». Bakgrunnen for temavalget var todelt: Mange av de nordiske landene har vansker med presterekrutteringen, særlig til utkantområdene. Mange små sogn har sjelden gudstjeneste. Er presten den eneste som kan holde gudstjeneste? For det andre: Det er reformasjonsfeiring neste år. Det gav anledning til å ta fram den lutherske tanke om det alminnelige prestedømme.

Færøyenes degnegudstjenester er et eksempel på det alminnelige prestedømme i praksis. Degnen (klokkeren) leder en lekmannsgudstjeneste med en enkel liturgi, salmesang, bønn og lesning fra en prekensamling (postille). I de fleste kirker hvor det ikke er ordinær søndagsgudstjeneste ved presten, er det slik «læstur».

Denne praksisen har en 250 år lang tradisjon på Færøyene. En liturgi for slike gudstjenester ble fastsatt i et reskript fra 1765 om messefallsgudstjenester. Messefall har tradisjonelt vært bortfall av gudstjeneste fordi presten ikke kunne komme (ikke som i våre dager fordi menigheten uteblir). Praksisen med messefallsgudstjenester ble innført på Færøyene, hvor de sju prester sjelden kom rundt i bygdenes kirker. I Danmark og Norge slo skikken ikke rot.

Degnegudstjenestene inneholdt ikke lekmannsforkynnelse, men lesning av prekener fra prekensamlinger av kjente teologer og prester. Opprinnelig fra Jesper Brochmanns postille. Skikken med degnegudstjenester fikk også betydning da færøysk skulle innføres som kirkespråk. Færøyenes prost og språkforkjemper Jacob Dahl utgav de to første postiller på færøysk språk.

For nogle år siden var en bygdepræst kommet til Tórshavn i særlige ærinder en søndag. Her i byen møder han en af sine venner, der siger til ham: «Hvordan går det til, at du går her i dag, en søndag? Hvem prædiker nu for dig i dine kirker?» «Ja, det gør mange gode mænd,» siger præsten. «Der prædiker Monrad i en kirke, og der prædiker Martensen i en anden, der prædiger Rørdam og Blædel og Frimodt og flere til.» «Hvad er det for noget pjat at sig, at de mænd er der,» siger Tórshavneren. «Jo, det passer,» svarer præsten, «deres prædikenbøger er her og deres prædikener bliver læst i kirkerne.»

Jákup Reinert Hansen: Mellem kor og skib. Jacob Dahls færøske postilller (2004), s.101, etter artikkel av Jacob Dahl om den færøyske degnegudstjenesten (1944).

Lektor Jákup Reinert Hansen ved Færøyenes universitet var lokalt vertskap for konferansen og gav oss kyndig innføring i de kirkelige forhold og degnegudstjenesten. Han har også utarbeidet en kort beskrivelse av dagens praksis for slike gudstjenester (se lenke). Hansen disputerte i 2004 på en avhandling om Jacob Dahls færøyske postiller.