Beredskapsavtalen (til 30.4.2024) og veiledning til avtalen sammenstilt

I denne artikkelen finner du en sammenstilling mellom Særavtale om beredskap og partenes felles veiledning til avtalen. Du kan navigere deg i rundt i teksten ved å velge aktuell paragraf i innholdsfortegnelsen. Særavtalens tekst står i ordinær skrift, mens veiledningen er oppført i kursiv.

Ny avtale som gjelder fra 1.5.2024 kan leses her. Veiledningen til avtalen vil også bli oppdatert.

Særavtale om beredskap (som gjelder t.o.m 30.4.24)

§ 1 Forankring og virkeområde
§ 2 Beredskapsområder
§ 3 Nasjonal beredskapstelefon
§ 4 Tidspunkt for beredskapsordningen
§ 5 Deltakelse i beredskapsordningen
§ 6 Kompensasjon
§ 7 Særskilte forhold
Sikkerhet ved utrykning
Generell veiledning. Omtaler innholdet i avtalens §§ 2, 6 og 7

§ 1 Forankring og virkeområde

Denne lokale særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedavtalens del A samt AML § 10-4 (3).

Beredskap og utrykning etter denne avtalen holdes utenfor ordinær arbeidstid, jf. Arbeidstidsavtalen, og reguleres og godtgjøres særskilt.

Avtalen gjelder for ordinerte prester i rettssubjektet Den norske kirke. Avtalen regulerer hvordan rettssubjektet Den norske kirke organiserer tjenesten med vakt og utrykning med dødsbud på vegne av politiet, samt uoppsettelige tjenester som å forestå soknebud som ikke kan utsettes og utøve sjelesorg i situasjoner der det ellers ville medføre fare eller unødig belastning å utsette tjenesten.

Særavtalen gjøres gjeldende fra 04.06.2018. Hver av partene kan si opp avtalen med tre måneders frist.

Partenes felles veiledning til § 1

Ordningen gjelder primært menighetsprester. Dette er likevel ikke til hinder for at ordinert prest eller vigslet diakon ansatt på bispedømmekontoret kan delta i ordningen dersom arbeidsgiver finner det hensiktsmessig. Kravet om å være tilsatt i rettssubjektet skyldes forpliktelsen arbeidsgiver har til å ivareta HMS, og særlig AML § 10-4 om kompenserende hvile. Avtalen er ikke til hinder for at prost deltar i beredskapsordningen dersom det vurderes som hensiktsmessig.

Pensjonister kan unntaksvis delta i beredskapsordning. De mottar da ordinære godtgjørelser. Det er pensjonistens eget ansvar at ytelsene ikke kommer i konflikt med pensjon.

Til toppen

§ 2 Beredskapsområder

De nasjonale partene fastsetter beredskapsområdene etter drøftinger mellom partene på regionalt nivå. Beredskapsområdene kan avvike fra prostigrensene hvis dette er mer hensiktsmessig for gjennomføringen. I slike tilfeller må prostene samarbeide om gode og klare planer for beredskap og arbeidsplaner.

Til toppen

§ 3 Nasjonal beredskapstelefon

Nasjonal beredskapstelefon tar imot henvendelser fra politiet. Beredskapstelefonvakten skal ha oversikt over hvilke prester som til enhver tid har vakt i de ulike beredskapsområdene og formidle kontakt mellom prest og politiet.

Partenes felles veiledning til § 3

Nasjonal beredskapstelefon er en avtale inngått med Securitas som har en alarmsentral som leverer slike tjenester til ulike virksomheter. Politiet forholder seg kun til nasjonal beredskapstelefon. Securitas vil gjennom en teleteknisk løsning, p.t. levert fra TDC, vite hvem som har beredskap i området på adressen for dødsbudskapet. Securitas ringer da opp vakthavende prest, og formidler oppdraget. Dernest må presten ringe tilbake til politiet for å få de opplysningene som skal overbringes til pårørende. Når oppdraget er utført, skal det kvitteres tilbake til politiet.

Der hvor sykehjem og andre institusjoner normalt har ringt lokal beredskapstelefon er det fra 4.juni 2018 nummeret til Nasjonal beredskapstelefon som skal brukes. Der formidles kontakt til vakthavende prest på samme måte som ved dødsbud. Dersom sykehjemmet har telefonnummeret til lokalt kirkekontor/prest, kan dette nummeret også benyttes. Presten avgjør selv om vedkommende tar oppdraget eller om han/hun oppgir nummeret til Nasjonal beredskapstelefon.

Til toppen

§ 4 Tidspunkt for beredskapsordningen

Beredskapsordningen gjelder fra kl. 15.00 og varer til kl. 9.00 på hverdager, samt hele døgnet lørdag, søndag, helge- og høytidsdager. Utrykning skal normalt være påbegynt 30 minutter etter at oppdraget er formidlet.

Utrykningstid som går ut over allerede planlagt arbeidstid rapporteres som medgått tid. Arbeidstaker har rett til å ta ut disse timene som kompenserende hvile, jf. AML § 10-4, innen 14 dager.

I arbeidsplanen til den enkelte skal alle dager med beredskap innebære minst 5 timer arbeidstid.

Partenes felles veiledning til § 4

Angående oppdrag utenom beredskapsperioden
Det er prostene som har ansvar for å planlegge for beredskap i beredskapsområdene hele døgnet. Mellom kl 9.00 og 15.00 må politiet ringe til lokal prest eller prost/prostekontor. Beredskap på dagtid dekkes innenfor prestenes ordinære arbeidstid.

Det er ingen nasjonal beredskapstelefon mellom kl 9.00 og 15.00 på hverdager. Ut fra lokale forhold må det vurderes om det skal være minst en prest i prostiet som er satt opp med arbeidstid (særlig mandag). Dette bør drøftes i lokalt kontaktmøte. Hvis ingen er satt opp med arbeidstid, og prosten pålegger en prest å rykke ut i tidsrommet kl 9.00 og 15.00 vil dette godtgjøres som overtid etter de vanlige reglene En forutsetning for å få overtidsgodtgjøring er at oppdraget er pålagt av prosten. Uten slikt pålegg føres eventuell utrykning som plusstid.

Dersom oppdraget er påbegynt i arbeidstiden før kl 15.00 utløses ikke overtid, selv om oppdraget går ut over oppsatt arbeidsplan. Tid som har medgått til utrykning ut over oppsatt arbeidstid føres som plusstid

Angående oppdrag i beredskapsperioden
Dersom en lokal prest får en henvendelse om en uoppsettelig tjeneste fra andre enn nasjonal beredskapstelefon kan presten velge å utføre tjenesten selv eller henvise til vakthavende prest i området. En utrykning bør normalt starte innen 30 minutter. Samtidig må det vurderes opp mot andre oppgaver presten står, i eller er i ferd med å gå inn, i på det aktuelle tidspunkt. F.eks. om en kirkelig handling skal gjennomføres før oppdraget påbegynnes. Vakthavende prest kan også vurdere om det er best å prøve å kontakte en kollega for å gjennomføre oppdraget. Dette avgjøres av prestens faglige skjønn. Det er ingen regel om at oppdraget skal være avsluttet innen et visst tidsrom.

Av hensyn til at presten skal få tatt ut to fridager per uke bør skifte av beredskapsvakt skje midt i uken. Det vil være viktig å vurdere arbeidsplaner i forhold til bruk av arbeidstid, arbeidspress, planlegge forberedelser og tjenesteuker. Beredskap er ikke til hinder for å planlegge vigsler, gudstjenester og andre kirkelige handlinger i samme tidsrom. Prestens skjønn må avgjøre prioriteringen mellom oppgavene.

Medgått tid til utrykning skal avspaseres, når utrykningen ligger utenfor planlagt arbeidstid i arbeidsplanen. Etter AML § 10-8 (3) har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for kompenserende hvile når utrykning gjør at lovfestet hviletid ikke kan gjennomføres. Slik kompenserende hvile bør tas ut så raskt som mulig, og senest innen 14 dager. Ved å planlegge med frihelg etter beredskapsuke vil det være lettere å kunne ta ut kompenserende hvile i den sammenheng. Kompenserende hvile må gjennomføres etter avtale mellom prest og prost. Dersom presten selv velger å ikke ta kompenserende hvile innen 14 dager videreføres timene som ordinær plusstid i timeregnskapet.

Det skal planlegges minst 5 timers arbeidstid på alle dager med beredskap. Dette er for å unngå at arbeidstaker tvinges til å ha fridag og beredskap på samme tid. For å kunne føre medgått tid, må det likevel utføres aktivt arbeid utover det å være i beredskap (f.eks. kontorarbeid). Når arbeidstid er lagt inn, men presten «bare har vært i beredskap» kan medgått tid ikke rapporteres.

Eks 1. Presten har ført opp arbeidstid lørdag fra kl. 10.00 til 15.00, hun skriver preken fra kl. 10.00. Kl. 14.00 får hun et beredskapsoppdrag som varer til kl. 16.00 Denne dagen fører hun seks timer medgått tid, én av disse timene har hun rett til å avspasere innen 14 dager som kompenserende hvile.

Eks 2. Presten har ført opp arbeidstid lørdag fra kl. 10.00 til 15.00, han velger å ikke arbeide på lørdag. Kl. 23.00 får han et beredskapsoppdrag som varer til kl. 04.00. Han fører fem timer medgått tid, alle timene har han rett til å avspasere innen 14 dager.

Eks 3. Presten har ført opp arbeidstid lørdag fra kl 10.00-15.00, han velger å ikke arbeide på lørdag. Det kommer ingen oppdrag. Han fører null timer medgått tid.

Beredskapsvakt og beredskapsoppdrag endrer ikke tilleggslønn.

Det anbefales at beredskapsvaktene begynner på onsdager kl 15.00. Labora Tid støtter dette. Se informasjonsskriv og bruksanvisning for beredskapsmodulen i Labora Tid.

Til toppen

§ 5 Deltakelse i beredskapsordningen

Ordningen baserer seg på at det blir satt opp en beredskapsplan for hvert beredskapsområde. Planperioden sammenfaller med arbeidsplanperioden.

Det er pliktig deltakelse i ordningen der beredskapsområdet sammenfaller med prostiet, eller der deltakelse i beredskapsordninger ut over eget tjenestedistrikt inngår i den individuelle arbeidsavtalen. Den enkelte prest kan søke biskopen om fritak fra å delta i beredskapsordningen.

Der beredskapsplan for et beredskapsområde omfatter prester som ikke har plikt til å delta, fordi beredskapsområdet går ut over tjenestedistriktet, må det oppnås enighet med de prestene som skal inngå i vaktplanen.

Partenes felles veiledning til § 5

En prest med plikt til å delta i beredskapsordningen kan likevel søke om fritak. Som før treffer biskopen avgjørelse om helt eller delvis fritak fra beredskapsordningen. Slike fritak vurderes på individuelt grunnlag, og det skal tas hensyn til blant annet prestens livsfase, helse og andre særlige behov.

Deltakelse i beredskapsordningen er ingen rettighet for den enkelte, men kan være en plikt avhengig av tjenestedistrikt og arbeidsavtale. Det ligger til arbeidsgivers styringsrett å fastsette hvem som skal delta i beredskapsordningen, blant dem som har plikt til å delta i ordningen, eller har sagt seg villig til å delta i ordningen.

Plan for beredskap kan endres inntil 14 dager før vaktuke.

Til toppen

§ 6 Kompensasjon

Det ytes en kompensasjon på kr 4.140 per vaktuke (pr 1.9.23). I tillegg utbetales kr 2.402 per utrykning (pr 1.9.23), uansett hvor lang tid utrykningen tar. Etter § 7 i denne avtalen kan det avtales ordninger med avvikende løsninger for hvem som skal rykke ut, og på hvilke vilkår det skal skje. Da benyttes en forhøyet sats for utrykning på kr 4.075 per utrykning (pr 1.9.23).

Kompensasjon for utrykning tilfaller den presten som rykker ut, selv om dette ikke er vakthavende prest.

Kompensasjon etter denne avtalen inngår i beregningsgrunnlaget for feriepenger og arbeidsgiveravgift, men er ikke pensjonsgivende.
Regning sendes etter gjeldende økonomisk-administrative rutiner.

Satsene reguleres 01.09. hvert år med samme prosentsats som rammen for lønnsoppgjøret.

Partenes felles veiledning til § 6

Dersom prest i beredskap blir syk, og annen prest må overta vakten deles godtgjøringen for beredskapsvakt med døgnsats. Døgnsats er 1/7 av ukesats, pt kr 561.

Dersom det er ønskelig på grunn av deltidsstillinger eller andre praktiske forhold å dele en beredskapsuke vil godtgjøringen bli fordelt tilsvarende med døgnsats.

For tjenestereiser i forbindelse med beredskap ytes reisegodtgjøring for hele strekningen.

Til toppen

§ 7 Særskilte forhold

I områder med store avstander vil det være mulig å avtale en ordning hvor beredskapsvakten er ansvarlig for å motta henvendelsen, men kan henvende seg til lokal prest med forespørsel om å ta utrykningen mot forhøyet sats, jf. § 6. Dersom det ikke er mulig å få lokal prest til å ta oppdraget, må beredskapsvakten selv rykke ut. Arbeidsgiver regionalt fastsetter etter drøftinger med de tillitsvalgte når forhøyet sats skal anvendes.

Enkelte steder vil det på grunn av avstander, kommunikasjon og tid være svært vanskelig i praksis at prest deltar i beredskapsordning med plikt til å rykke ut. Her kan det avtales egne ordninger for enkeltkommuner, under forutsetning av at det lar seg administrere for nasjonal beredskapstelefon.

Partenes felles veiledning til § 7

I tillegg til eventuelle avtaler om bruk av forhøyet sats bør det i hvert beredskapsområde gjennom samtaler være klarlagt hvem som «vil ha» og hvem som «ikke vil ha» telefoner til seg som lokal prest fra vakthavende prest. Lokal prest vil uansett ikke være forpliktet til å rykke ut.

Til toppen

SIKKERHET VED UTRYKNING

Som en hovedregel må presten alltid søke å ivareta sin egen sikkerhet ved utrykning. Oppdraget er ikke viktigere enn egen sikkerhet. Arbeidsgiver skal gi nødvendig opplæring. Det vises for øvrig til HMS-rutiner ved beredskap.

Til toppen

Generell veiledning. Omtaler innholdet i avtalens §§ 2, 6 og 7

1. Med den økonomien som er tilgjengelig for beredskapsordningen må antall beredskapsområder være færre enn antall prostier for å kunne gi godtgjøring i den størrelsesorden som er foreslått.

9 millioner er lagt inn i beredskapsordningen, sammen med de ca 10 mill som tidligere ble brukt til tilleggslønn på beredskapsukene og overtid ved utrykning. Rammen er skjevfordelt, slik at man på steder med lange reiseavstander kan ha tilstrekkelig mange beredskapsområder.

Antall beredskapsområder og avgrensning av beredskapsområdene er etter drøftinger regionalt fastsatt.

2. Beredskapsområdenes geografi i det enkelte bispedømme er gjennomgått med tanke på bruk av forhøyet sats etter avtalens § 7. Arbeidsgiver har besluttet når forhøyet sats kan brukes. Denne beslutningen skal være så detaljert at enhver prest vet hvilken sats som kan tilbys når man evt ringer lokal prest.

Vurderinger av når forhøyet sats skal anvendes bør reflektere kostnaden ved utrykning, reisekostnader og brukt arbeidstid for presten som har beredskapsvakt, opp mot en prest som er nærmere adressen hvor det skal varsles, og dermed sparte reisekostnader og mindre arbeidstid brukt til oppdraget. Ved utrykning 18 mil eller lengre, vil kjøregodtgjørelse tur/retur alene oppveie kostnaden ved bruk av forhøyet sats. Reisekostnader ligger i bispedømmenes budsjetter, og derfor er innretningen slik at bispedømmene også tar merkostnaden ved bruk av forhøyet sats

3. I hvert beredskapsområde er det klarlagt hvem som «vil ha» og hvem som «ikke vil ha» telefoner til seg som lokal prest fra vakthavende prest. Lokal prest vil uansett ikke være forpliktet til å rykke ut.

Til toppen

Dokumenter og lenker

HMS-rutiner ved dødsbud Denne rutinen henvender seg til alle som skal gå med dødsbud. Som en hovedregel må presten alltid søke å ivareta sin egen sikkerhet. Oppdraget er ikke viktigere enn egen sikkerhet. Rutinens formål er å trygge prester før og under oppdraget, og sikre nødvendig ivaretakelse i etterkant av oppdraget. Det er arbeidsgivers ansvar å gi nødvendig opplæring.
Veileder til særavtale om beredskap Bare veiledningsteksten