Gammel lederavtale

Lederavtalen skal sikre forutsigbar fritid for proster og prester i særlig uavhengig eller ledende stilling. Avtalen er inngått samtidig med arbeidstidsavtalen og fellesveiledning til arbeidstidsavtalene 24.9.2015 mellom Kulturdepartementet, Presteforeningen og teoLOgene og bekreftet av hovedsammenslutningene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Avtalen gjelder til 01.07.2017.

Ny avtale finner du her.

Særavtale om fridager for proster og enkelte sokneprester og spesialprester i Den norske kirke (lederavtalen)

§ 1 Formål

Formålet med avtalen er å legge til rette for at proster, sokneprester og spesialprester som ikke har en timeregulert arbeidstid, skal sikres forutsigbar fritid, samtidig som tjenestens egenart skal ivaretas.

§ 2 Virkeområde, ikrafttreden og varighet

Denne avtalen omfatter proster og sokneprester og spesialprester som har ledende eller særlig uavhengig stilling, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 første og annet ledd. Arbeidsgiver fastsetter etter drøfting på regionalt nivå om en konkret stilling som sokneprest eller spesialprest faller inn under denne avtalen, jf. også særavtalen om arbeidstid, fritid og beredskap for menighetsprester § 2 første ledd.

Avtalen har virkning fra 1. januar 2016 til og med 31.12.2016. Avtalen kan sies opp av hver av partene med minst tre måneders varsel.

§ 3 Fridager

Arbeidstaker skal som hovedregel gis to fridager i uken. Minst en gang i måneden skal fridagene legges til søndag og forutgående lørdag.

Tjeneste som utføres på helge- og høytidsdager (1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, 2. pinsedag, 1. mai, 17. mai, Kristi Himmelfartsdag, 1. juledag og 2. juledag), kompenseres med fridager.

Avspasering av fridager kan skje når tjenesten tillater det, og det foreligger samtykke fra arbeidsgiver. Inntil to ganger årlig kan inntil fem av disse dagene tas i sammenheng.

Hvis arbeidstakeren ønsker å avspasere både hele og halve dager, kan det avspaseres fridager tilsvarende i alt 24 hele dager i løpet av avregningsåret.

Det tillates overført seks fridager til neste avregningsperiode. Fridager utover dette blir strøket uten kompensasjon.

I rimelig tid før avregningsperiodens utløp skal arbeidsgiver og arbeidstaker planlegge hvordan fridager som ikke kan overføres, skal kunne avspaseres før avregningsperioden utløper.

Avregningsåret for avspasering av oppsparte fridager regnes fra 1. februar til 31. januar.

§ 4 Overtid

Arbeidstaker har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring.

Dersom arbeidstaker blir pålagt oppgaver i tjenestedistriktet som medfører at prestens samlede tjeneste får et vesentlig omfang ut over normalarbeidstiden, skal det kompenseres for dette etter bestemmelsene i Hovedtariffavtalen i staten (HTA) § 13. I forståelse med den enkelte presten kan det i stedet for, eller i kombinasjon med, godtgjøring tilstås uttak av ekstra fritid.

§ 5 Leiropphold og lignende

Arbeidstakers deltakelse på leir og lignende som medfører overnatting, skal når det er utarbeidet en arbeidsplan, framgå av denne. I tillegg skal arbeidsgiver i samarbeid med tillitsvalgte på forhånd utarbeide en særskilt arbeidsplan for deltakelsen. Arbeidsgiver skal sørge for at den særskilte arbeidsplanen samordnes med planene for andre kirkelig tilsattes leiropphold.

Det ytes en godtgjøring på kr 1000 pr. døgn så lenge reisen og oppholdet varer. For leir som varer mer enn ett døgn, regnes seks timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn.

§ 6 Beredskap

Prostene skal sørge for at det i prostiet er beredskap som sikrer at behovet for uoppsettelige tjenester kan dekkes til enhver tid.

En særskilt beredskapsvakt skal dekke tidsrommet fra kl. 17.00 til kl. 08.00 neste dag og på lørdag, søndag og hellig- og høytidsdag fra kl. 08.00 til påfølgende virkedag kl. 08.00.

Det skal i tidsrommet være en vakthavende prest. Arbeidsgiver fastsetter hvilke prester som inngår i beredskapen. Prostene skal normalt ikke selv inngå i den særskilte beredskapsvakten.

Vakthavende prest har plikt til å være tilgjengelig for utførelse av uoppsettelige tjenester, og vaktansvaret skal innarbeides i den ordinære arbeidsplanen.

Prester som har beredskap, skal gå med dødsbudskap, forestå soknebud som ikke kan utsettes, og utøve sjelesorg i situasjoner der det ellers ville medføre fare eller unødig belastning å utsette tjenesten.

Vakthavende prest er ansvarlig for at det ytes bistand fra prest til uoppsettelige tjenester. Vakthavende prest utfører selv tjenesten, med mindre det foreligger geografiske forhold eller andre tungtveiende grunner som tilsier at det er andre prester som bør anmodes om å utføre tjenesten.

For prester som utfører tjenester etter tilkalling fra hovedredningssentral eller lokal redningssentral i forbindelse med større katastrofer og ulykker, gjelder særlige bestemmelser. Slike tjenester omfattes ikke av denne avtalen.

Prester som omfattes av denne avtalen, og som inngår i den særskilte beredskapsvakten, kompenseres med et fast tillegg til regulativlønn for hvert beredskapsdøgn etter følgende satser:

• hverdager – kr 804
• lørdager,søndager, onsdag før skjærtorsdag og pinseaften – kr 1389
• særlige helge- og høytidsdager (1. og 17. mai, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag og 1. og 2. juledag), julaften og nyttårsaften – kr 2503

Tilleggslønnen er pensjonsgivende.

For utførelse av uoppsettelige tjenester i det aktuelle tidsrommet tilstås presten overtid. Reisetid inngår i beregningen av overtid.

§ 7 Særskilt godtgjøring

Som følge av tjenestens egenart tilstås proster som er i tjeneste pr. 1. januar 2016, en generell kompensasjon på to (2) lønnstrinn.

Sokneprester som omfattes av denne avtalen, og spesialprester som har ledende stilling, jf. § 2 første ledd, og som er i tjeneste pr. 1. januar 2016, tilstås som følge av tjenestens egenart en kompensasjon på to (2) lønnstrinn.

Partene i bispedømmet skal vurdere om det i lys av det nye avtaleverket er grunnlag for å føre forhandlinger etter HTA punkt 2.3.4 for spesialprester som har særlig uavhengig stilling, jf. § 2 første ledd.