Historien om Den norske kirkes forhold til rettsoppgjøret etter krigen får nye sjatteringer med dette materialet. En prest som ble uglesett av opinionen som en del av «silkefronten» etter krigen, kommer her i nytt lys. Nytt lys kastes også over norske kirkelederes støtte til rettsoppgjøret.
Videreutdanningskurset Ledelse, roller og samspill ble gjennomført våren 2020, med regionsvise samlinger arrangert av hhv MF, TF og VID. Pf har utfordret to deltakere fra hvert kurs til si noe om hva de fikk med seg fra kurset. Her møter du Monica og Torkel fra MFs kurs.
Bokanmeldelse av boka: Bevegelig Berørt, av Kari Martinsen med bidrag fra Tom A. Kjær, ved Hilde Ramsøe Graff, sykehjemsprest Oslo
Dette studieopplegget legger opp til samtale om nye religiøse trender. Hvor godt treffer beskrivelser og drøftinger den aktuelle kirkevirkeligheten der dere arbeider? Hva er det mulig for kirken og dens ansatte å gjøre noe med? Hvordan kan kirken/dere møte trendene?
Videreutdanningskurset Ledelse, roller og samspill ble gjennomført våren 2020, med regionsvise samlinger arrangert av hhv MF, TF og VID. Pf har utfordret to deltakere fra hvert kurs til si noe om hva de fikk med seg fra kurset. Her møter du Reidun og Olav fra VID-kurset.
Jeg er glad for denne boka! Jeg skulle imidlertid ønske at noen av kapitlene hadde hatt et enklere språk og hadde tatt inn mer kunnskap og erfaring fra praksisfeltet. Boka inneholder viktige refleksjoner som jeg håper mange vil lese og tenke over. Det er gledelig at KABB har utgitt boka som lydbok.
Bokomtale: Begynnelser Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama Anmeldt av Astrid Sætrang Morvik, sokneprest Østenstad menighet
I dag, 2. oktober, er det 150 år siden de første menighetene innførte Landstads Kirkesalmebog til bruk i gudstjenesten. Fire menigheter: Steinkjer og Egge i Nidaros, Grønland og Gamlebyen i Oslo bispedømme var først ute.
Eg håper mange vil lese denne boka av Peter Halldorf og at den kan vere ein start på viktige samtaler som kan gje oss mot til å skape endringane som er naudsynte for jorda, oss sjølve og etterkomarane våre. For som Halldorf seier, «sant håp skaper mot, kreativitet og handlingkraft».
Korleis tenker vi om andre religionar? Kan vi samtala, samhandla og samverka med dei – og i tilfelle korleis?Det er mange store spørsmål på få små sider. Men boka gir meining, og stort sett leverer han på dei premissa han sjølv set opp.
Sandar kirke var hovedarena for Salmebokjubileum 2020 i helga 4.-6. september. Dette var den nasjonale markeringen av at det er 150 år siden vi fikk den første offisielle norske salmeboka. M.B. Landstads Kirkesalmebog (1870).
Straumans undersøkelse avdekker bruk av 971 ulike sangtitler, og bare 20 av disse er oppgitt mer enn 15 ganger. Dette er et tankevekkende funn. Man kan ut fra dette undres på om det kollektive aspektet, sangens fellesskapsdannende funksjon, vektlegges for lite i trosopplæringen.
Med Nytt norsk salmeleksikon har prester, kirkemusikere og andre som arbeider med salmer eller er salmeinteresserte fått en rikholdig kilde til kunnskap om og omkring salmene.
Antologien, Veien videre, er lettlest og veksler mellom fagtekst og personlige anekdoter. Tittelen, Veien videre, signaliserer at målet med boka ikke er å være bakoverskuende, men vil invitere til å oppdage og gå på de stiene som Edin Løvås og bidragsyterne i boka selv har gått og går på.
25. juli 2020 er det 150 år siden M.B. Landstads Kirkesalmebog ble sendt ut til alle landets sokneprester. I løpet av høsten 1870 ble boka tatt i bruk. Salmeboka kom i over 200 opplag og ble trykt i anslagsvis 3,5 millioner eksemplarer i perioden 1870-1925.