Lønn i Den norske kirke (rettssubjektet)

Denne artikkelen beskriver lønnssystemet for de ulike stillingene i Den norske kirke (rettssubjektet). Lønnstabeller finner du her.

Lønn består av to hovedelementer: den ordinære grunnlønnen (årslønn) og for en del stillinger tilleggslønn for arbeid på særskilte tidspunkt.

I Den norske kirke (rettssubjektet) er det to lønnsmodeller: Stillinger med ansiennitetsstiger og stillinger som er direkte plassert uten automatisk opprykk. Finn din stillingstittel nedenfor for å se mer om hvordan din lønn er utformet.

Grunnlønn

Disse stillingene er innplassert i lønnstabeller, basert på ansiennitet og ulike lønnsstiger.

Når du ansettes skal du innplasseres i lønnstabellen i henhold til din faktiske lønnsansiennitet. Du er selv ansvarlig for å dokumentere din ansiennitet, se mer om ansiennitetsberegning i eget punkt på denne siden.

Dersom du er nyutdannet, eller ikke tidligere har vært ansatt i rettssubjektet Den norske kirke, skal du ved tilsetting som kapellan, prostiprest eller sokneprest innplasseres i minimum alternativ 6. Dette kompenserer for bortfall av boligordningen.

Dersom du skifter prestestilling internt i Den norske kirke (rettssubjektet) kan du risikere at arbeidsgiver tilbyr innplassering i andre alternativer. Forutsetningen er at du ikke går ned i årslønn. Kompensasjon for bortfall av boplikt videreføres da gjennom kronebeløpet i årslønnen. Det er altså ikke et brudd med vilkårene i avtalen om kompensasjon for bortfall av boplikt, men det er ugunstig for deg som arbeidstaker. Jo lavere alternativ, desto kortere vei til toppen av stigen. Presteforeningen mener derfor at en innplassering lavere enn alternativ 6 ikke bør benyttes, da det vil gi arbeidstaker en dårligere livslønn.

Lønnsopprykk utenom sentrale lønnstillegg skjer gjennom ansiennitetsstigen, samt at det kan fremmes krav ved lokale lønnsforhandlinger.

Ta gjerne kontakt med hovedtillitsvalgt i bispedømmet for å sjekke at et evt lønnstilbud er korrekt, eller for å få bistand til å utforme lønnskrav ved lokale forhandlinger.

Lønnstabellen for din stilling finner du ved å følge denne lenken.

Tilleggslønn

For prester som er omfattet av arbeidstidsavtalen skal det ytes tilleggslønn for arbeid på særskilte tidspunkt. Denne tilleggslønnen består av to komponenter:

Tillegg for arbeid på kveld, natt, lørdager og søndager
Disse tilleggene forhåndsberegnes for ett år av gangen, og utbetales som faste månedsbeløp. Utregningen baserer seg på timeregnskapet for 2. og 3. arbeidsplanperiode inneværende år og planlagt arbeid for 1. planperiode neste år. Årsaken til denne forhåndsberegningen er at Statens pensjonskasse stiller krav om det for at denne tilleggslønnen skal være pensjonsgivende.

Tillegg for arbeid på helge- og høytidsdager, samt godtgjøring for beredskap
Disse tilleggene utbetales etter at tjenesten er gjennomført, og er ikke pensjonsgivende. Det kan likevel avtales at også slike tillegg skal inngå i den forhåndsberegnete tilleggslønnen. Ta kontakt med en tillitsvalgt for å høre mer om dette.

NB! Enkelte sokneprester kan være omfattet av lederavtalen i stedet for arbeidstidsavtalen. For disse gjelder ikke bestemmelser om tilleggslønn på særskilte tidspunkt. Beredskapstillegget gjelder som for øvrige ansatte.

Grunnlønn

Dette er såkalt unormerte stillinger, dvs stillinger som er direkte plassert uten automatisk opprykk.

De unormerte stillingene har en garantilønn/laveste årslønn. Stillingene har ingen topplønn og ingen lønnstrinn. Lønnsinnplassering for disse stillingene skjer etter en individuell vurdering av bl.a. stillingens ansvarsområde og den ansattes kompetanse. Lønnsinnplasseringen tar normalt også utgangspunkt i bispedømmets/Kirkerådets lønnspolitikk som kan fås ved henvendelse til det aktuelle arbeidsstedet.

Lønnsopprykk i unormerte stillinger utenom sentrale lønnstillegg skjer normalt gjennom lokale lønnsforhandlinger. Husk derfor på å sende inn lønnskrav når dette er aktuelt.

Ta gjerne kontakt med hovedtillitsvalgt i bispedømmet for å sjekke at et evt lønnstilbud er i tråd med lønnspolitikken, eller for å få bistand til å utforme lønnskrav ved lokale forhandlinger.

Garantilønn/laveste årslønn finner du ved å følge denne lenken.

Tilleggslønn

For prester som er omfattet av arbeidstidsavtalen skal det ytes tilleggslønn for arbeid på særskilte tidspunkt. Denne tilleggslønnen består av to komponenter:

Tillegg for arbeid på kveld, natt, lørdager og søndager
Disse tilleggene forhåndsberegnes for ett år av gangen, og utbetales som faste månedsbeløp. Utregningen baserer seg på timeregnskapet for 2. og 3. arbeidsplanperiode inneværende år og planlagt arbeid for 1. planperiode neste år. Årsaken til denne forhåndsberegningen er at Statens pensjonskasse stiller krav om det for at denne tilleggslønnen skal være pensjonsgivende.

Tillegg for arbeid på helge- og høytidsdager, samt godtgjøring for beredskap
Disse tilleggene utbetales etter at tjenesten er gjennomført, og er ikke pensjonsgivende. Det kan likevel avtales at også slike tillegg skal inngå i den forhåndsberegnete tilleggslønnen. Ta kontakt med en tillitsvalgt for å høre mer om dette.

Lederstillinger

For proster og andre som er omfattet av lederavtalen gjelder ikke bestemmelser om tilleggslønn på særskilte tidspunkt. Beredskapstillegget gjelder som for øvrige ansatte.

Biskoper og tilsvarende ledernivå vil normalt ha særskilt uavhengige stillinger, som ikke har arbeidstidsbestemmelser. Tilleggslønn for arbeid på særskilte tider gjelder derfor normalt ikke for disse stillingene.

Grunnlønn

Disse stillingene er innplassert i lønnstabeller, basert på ansiennitet og ulike lønnsstiger.

Når du ansettes skal du innplasseres i lønnstabellen i henhold til din faktiske lønnsansiennitet. Du er selv ansvarlig for å dokumentere din ansiennitet, se mer om ansiennitetsberegning i eget punkt på denne siden.

Lønnsopprykk utenom sentrale lønnstillegg skjer gjennom ansiennitetsstigen, samt at det kan fremmes krav ved lokale lønnsforhandlinger.

Ta gjerne kontakt med en tillitsvalgt for å sjekke at et evt lønnstilbud er korrekt, eller for å få bistand til å utforme lønnskrav ved lokale forhandlinger.

Lønnstabellen for din stilling finner du ved å følge denne lenken.

Tilleggslønn

Arbeid som faller på særskilt arbeidstid, dvs kveld, natt, lørdag, søndag, helge- og høytidsdager, må avtales med arbeidsgiver i forkant.

Tilleggslønn utbetales etter faktisk medgått tid. Ta kontakt med tillitsvalgt eller arbeidsgiver hvis du har spørsmål.

Dette er såkalt unormerte stillinger, dvs stillinger som er direkte plassert uten automatisk opprykk.

De unormerte stillingene har en garantilønn/laveste årslønn. Stillingene har ingen topplønn og ingen lønnstrinn. Lønnsinnplassering for disse stillingene skjer etter en individuell vurdering av bl.a. stillingens ansvarsområde og den ansattes kompetanse. Lønnsinnplasseringen tar normalt også utgangspunkt i bispedømmets/Kirkerådets lønnspolitikk som kan fås ved henvendelse til det aktuelle arbeidsstedet.

Lønnsopprykk i unormerte stillinger utenom sentrale lønnstillegg skjer normalt gjennom lokale lønnsforhandlinger. Husk derfor på å sende inn lønnskrav når dette er aktuelt.

Ta gjerne kontakt med en tillitsvalgt for å sjekke at et evt lønnstilbud er i tråd med lønnspolitikken, eller for å få bistand til å utforme lønnskrav ved lokale forhandlinger.

Garantilønn/laveste årslønn finner du ved å følge denne lenken.

Tilleggslønn

Arbeid som faller på særskilt arbeidstid, dvs kveld, natt, lørdag, søndag, helge- og høytidsdager, må avtales med arbeidsgiver i forkant.

Tilleggslønn utbetales etter faktisk medgått tid. Ta kontakt med tillitsvalgt eller arbeidsgiver hvis du har spørsmål.

Stiftsdirektører og Kirkerådets ledergruppe er særskilt uavhengige stillinger som ikke har arbeidstidsbestemmelser. Tilleggslønn for arbeid på særskilte tider gjelder derfor normalt ikke for disse stillingene.

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år, og all yrkespraksis av mer enn 3 måneders sammenhengende varighet skal godskrives fullt ut (HTA § 12.1.1.). «Fullt ut» betyr f.eks. at 50 % arbeid i 6 måneder godskrives som 3 måneder i ansiennitetsregnskapet.

I tillegg til yrkespraksis skal følgende også godskrives:

  • Omsorgstjeneste godskrives med inntil tre år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke
  • Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapingsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten.
  • All militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste godskrives fullt ut
  • Permisjon ved oppdrag i tjenestemannsorganisasjon og for å utføre offentlige verv
  • Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil 2 år (samlet)

Godskriving av lønnsansiennitet kan ikke overstige 100 % for samme tidsrom.

Du er selv ansvarlig for å dokumentere yrkespraksis og annet som skal godskrives.

Les mer om lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser i Hovedtariffavtalen for Den norske kirke (HTA) § 12.