Ofte stilte spørsmål om beredskapsavtalen

Fordelingen av beredskapsområder tok utgangspunkt i at man ønsket å dele landet i 70 beredskapsområder, hvis mulig. Dette tallet handler om hvor få områder dette måtte bli før partene mente det var en tilfredsstillende kompensasjon som kunne tilbys ut fra hvor mange penger som kunne brukes til hele beredskapsordningen. Fordelingen mellom bispedømmene baserer seg noe på kunnskap fra de som forhandlet, og noe på tilbakemelding som ble hentet inn underveis i prosessen. Fordelingen har ment å skulle ta hensyn til reiseavstander, men også andre geografiske forhold som fjorder, fjelloverganger, kommunikasjonsårer mm.

Det er gjennomført drøftinger i hvert bispedømme om egnete beredskapsområder. Disse er deretter fastsatt av de sentrale partene.

Noen av beredskapsområdene blir store, det gjelder både sammenslåtte områder og enkelte prostier. Dette gjelder flere steder i landet. For å ta unna noe av presset på lange utrykninger er det innført mulighet for forhøyet sats, slik at beredskapspresten i noen tilfeller kan slippe å legge ut på de lengste reisene. Hvor slik sats kan brukes vil bli bestemt i hvert bispedømme etter samtaler i prostiene.

Dette er for å holde tydelig fra hverandre hva som er arbeid og hva som er fritid. Presten skal altså slippe å ha beredskap samtidig som man har fridag.

Fordi dette er forhåndsplanlagte arbeidstimer får man lørdags- og søndagstillegg innbakt med resten av forhåndsplanlagt tilleggslønn. Tilleggslønn for høytidsdager inngår normalt ikke i forhåndsplanlagt tilleggslønn og utbetales derfor i etterkant basert på hvor mye man jobber.

I veiledningen til avtalen anbefales det at bytte av beredskapsvakt bør skje midt i uken, slik at presten får tatt ut to fridager hver uke. Dersom tjenesten tillater det og presten selv ønsker det kan man avspasere de planlagte timene en eller flere dager i vaktuken. Det avtalen sikrer er at presten ikke tvinges til å ha fri og beredskap på samme tid.

Nei. Den nye beredskapsavtalen skiller seg fra den nåværende ved at de planlagte timene skal brukes til aktivt arbeid eller avspaseres. For å rapportere de planlagte timene må det utføres arbeid, man kan ikke rapportere medgått tid dersom man «bare» har hatt vakt og ellers drevet med private sysler.

Når beredskap faller på dager man ellers ville hatt fri eller jobbet kortere enn 5 timer (lørdag, søndag, helligdager), kan de 5 timene fylles med annet arbeid, f.eks kontorarbeid. Man kan også velge å ikke arbeide, med mindre det kommer en utrykning. Dersom man ikke utfører arbeid (eller jobber kortere enn 5 timer) rapporterer man timene som avspasering/minustid.

Hensikten med en nasjonal beredskapstelefon er at politiet over hele landet vil få bare ett telefonnummer å forholde seg til. Tjenesten opereres av Securitas som gjør lignende tjenester for ulike virksomheter. Nasjonal beredskapstelefon (Securitas) vil gjennom en app-løsning på den enkelte prests telefon vite hvilke prester som har beredskap i de ulike beredskapsområdene.

Nasjonal beredskapstelefon oppretter kontakt med aktuell prest, presten fortsetter dialogen direkte med politiet. Det vil framgå for operatøren hos Securitas at det er kirkens beredskapstelefon det ringes til og de vil vite hva de skal svare politiet (evt andre) som ringer. Securitas har også bestemte prosedyrer for hvor mange ganger og over hvor lang tid de skal forsøke å få ta i vakthavende prest. Dersom det ikke oppnås kontakt innenfor den avtalte rammen melder Securitas dette tilbake til politiet. Securitas sin oppgave er å opprette kontakt med presten, ikke formidle selve beskjeden fra politiet. Presten kontakter selv aktuelt politidistrikt, og vanlig prosedyre følges videre med formidling av dødsbudskap og rapport tilbake til politiet.

Dette nummeret kan også brukes av institusjoner og (unntaksvis) enkeltpersoner som etterspør uoppsettelige tjenester. Distribusjon av nummeret til institusjoner skjer i samråd med prosten. De institusjonene som tidligere har forholdt seg til beredskapstelefoner kan få nummeret til nasjonal beredskapstelefon. Dersom institusjonen har telefonnummeret til lokalt kirkekontor/prest, kan dette også benyttes. Presten avgjør selv om vedkommende tar oppdraget eller om han/hun henviser til Nasjonal beredskapstelefon.

Nummeret til Nasjonal beredskapstelefon skal ikke opplyses i menighetsblader, på menighetenes nettsider eller i liknende kanaler.

Nasjonal beredskapstelefon (Securitas) vil gjennom en app-løsning på den enkelte prests telefon vite hvilke prester som har beredskap i de ulike beredskapsområdene. Securitas sin oppgave er utelukkende å opprette kontakt med prest som igjen tar kontakt med politiet. Securitas trenger derfor ikke å kjenne til de lokale forholdene. Evt. overlatelse av oppdrag til lokal prest hvis det er langt å reise håndteres av beredskapspresten etter lokale avtaler.

Her er noen tips og triks som har fungert for andre:

• Sjekk at du har lastet ned riktig app
• Sjekk at appen er aktiv når du skanner
• Prøv på kun mobildata. Det kan være brannmurer i nettverket mobilen har koblet seg på.
• Tørk godt av kameraglasset ditt
• Prøv med en ny qr kode, dvs generer en ny kode.
• Avinstaller og installer appen på nytt, vær sikker på at du svarer ja på alle tillatelsesspørsmål
• Skru av og på mobilen og prøv på nytt

Det hjelper ikke? Alle problemer med appen kan i første omgang rettes til bispedømmekontoret.

Nei, du skal ikke bruke viderekoblingsfunksjon i appen når du bytter vakt. Ditt ansvar er å melde deg av beredskap. Kollegaen melder seg på i sin app. Slik beholder Securitas oversikt over hvem som til en hver tid har vakt.

Viderekoblingsfunksjonen i appen er en funksjon som ikke benyttes i beredskapsordningen. Den er knyttet til en sentralbordordning, som IKKE må blandes sammen med beredskapsordningen.

Nei, du trenger ikke logge ut av appen på dagtid. Både politiet og Securitas er informert om at beredskap på dagtid ivaretas av lokal prest. Dersom du likevel skulle få en telefon mellom kl 9 og 15, som ikke gjelder ditt lokale område, kan du velge om du tar oppdraget eller minner høflig om at lokal prest skal kontaktes.

Dersom du ikke har tilgang til telefonen din når beredskapsperioden starter eller skal avsluttes, kan du ta kontakt med bispedømmekontoret som vil bistå deg med inn/ut-logging.

Nei, det kan du ikke. Det eneste appen gjør er inn- og utmelding.

Normalt vil bytte av vakt skje onsdag kl 15, men dersom uka deles på annen måte eller to prester deler en uke kan man avtale et annet egnet tidspunkt for bytte.

Nummeret til Nasjonal beredskapstelefon kan også brukes av institusjoner og (unntaksvis) enkeltpersoner som etterspør uoppsettelige tjenester. Distribusjon av nummeret til institusjoner skjer i samråd med prosten. De institusjonene som tidligere har forholdt seg til beredskapstelefoner kan få nummeret til nasjonal beredskapstelefon. Dersom institusjonen har telefonnummeret til lokalt kirkekontor/prest, kan dette også benyttes. Presten avgjør selv om vedkommende tar oppdraget eller om han/hun henviser til Nasjonal beredskapstelefon.

Nummeret til Nasjonal beredskapstelefon skal ikke opplyses i menighetsblader, på menighetenes nettsider eller i liknende kanaler.

Dersom du har en arbeidsavtale der du har prostiet som tjenestedistrikt og det ikke fremgår spesielt at du skal delta i beredskapsordninger utover eget tjenestedistrikt, har du ikke plikt til å delta i ordningen. Arbeidsgiver kan ikke pålegge presten å delta i en beredskapsordning ut over eget tjenestedistrikt. En prest som ikke ønsker å delta vil da være helt ute av beredskapsordningen.

Det er ikke nødvendig å inngå skriftlig avtale med hver enkelt prest om at de er villige til å være del av ordningen hvis beredskapsområdet er større enn prostiet. Det er tilstrekkelig å anta at prester som synes dette blir for belastende selv tar kontakt med prosten.

Partene håper og tror at de fleste prester finner å kunne delta i ordningen, også de som ikke har plikt. Oppgaven med å gå med dødsbud på vegne av politiet er et viktig samfunnsoppdrag over hele landet, og mange prester gir uttrykk for at de mener dette er en viktig funksjon i det å være folkekirke.

Det er pliktig deltakelse i ordningen dersom beredskapsområdet sammenfaller med tjenestedistriktet (prostiet) eller der deltakelse i beredskapsordninger utover eget tjenestedistrikt inngår i prestens individuelle arbeidsavtale. Dersom du i utgangspunktet har plikt til å delta i beredskapsordningen kan du likevel søke om fritak. Det er biskopen som treffer avgjørelse om helt eller delvis fritak fra beredskapsordningen. Slike fritak vurderes på individuelt grunnlag og det skal tas hensyn til bl.a. prestens livsfase, helse og andre særlige behov.

Ja, beredskapspresten kan ha gudstjeneste på søndag og vielser eller andre oppgaver lørdag. Selv om en utrykning normalt skal starte innen 30 minutter etter at oppdraget er mottatt av presten, må den enkelte prest, som før, vurdere om evt. handlinger man står i, eller er i ferd med å gå inn i, skal gjennomføres før utrykningen starter.

Muligheten for arbeidstaker til å ta ut kompenserende hvile er et krav arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsgiver når det er inngått avtaler der f.eks. utkalling i beredskapsvakt kan medføre at arbeidstaker går glipp av planlagte friperioder.

Beredskapsavtalen sier at presten har rett til å ta ut kompenserende hvile innen 14 dager. Det betyr at dersom presten ber om det skal prosten tilrettelegge for at det antall timer som medgikk til utrykning kan avspaseres innen 14 dager. Dette kan f.eks. skje ved at prosten fritar presten for noe arbeid eller setter inn vikar på konkrete arbeidsoppgaver.

Prosten har plikt til å tilrettelegge for avspasering som kompenserende hvile, dersom presten ber om det. Dette kan f.eks. skje ved at prosten fritar presten for noe arbeid eller setter inn vikar på konkrete arbeidsoppgaver.
Presten har rett, men ikke plikt, til å ta ut kompenserende hvile gjennom avspasering. Dersom presten selv ikke ønsker å ta ut slik kompenserende hvile, kan medgått tid til utrykninger i stedet videreføres som ordinær plusstid.

Det har vært en betydelig belastning på timeregnskapet til den enkelte prest og tilgjengelige ressurser i prostiet at den nåværende beredskapsordningen krever at det er full beredskap også på dagtid. For å lette på dette, og samtidig svare på politiets behov for bistand til å formidle dødsbud har det vært ønskelig å utvide rammen for vaktperioden til å dekke noen flere av de timene det er mindre sannsynlig at man når prest/menighetskontor.

Prosten har ansvar for å planlegge for beredskap i beredskapsområdet hele døgnet. I den nye avtalen står prosten friere til å vurdere ut fra de lokale forholdene om det er nødvendig å ha minst en prest i prostiet satt opp med arbeidstid kl 9-15 på hverdagene, eller om den lokale beredskapsbelastningen lar seg løse ved å pålegge en prest overtid i tilfelle det dukker opp et oppdrag. Hvis ingen er satt opp må prosten evt pålegge en prest å rykke ut og det vil godtgjøres som overtid.

Det er ingen nasjonal beredskapstelefon mellom kl 9 og 15 på hverdager. I dette tidsrommet må politiet ringe lokal prest eller prost/prostekontor. Beredskap på dagtid dekkes innenfor prestenes ordinære arbeidstid.

Noen ganger har vakthavende prest behov for å be en kollega om å overta beredskapsvakten noen timer. Dette avtales direkte mellom kollegene, og vil i et arbeidsfellesskap sannsynligvis jevne seg ut over tid. Slikt vaktbytte får ingen konsekvenser for utbetaling av honorar for å være i beredskap, det vil si at det er den som i utgangspunktet har vaktuke som får honoraret. Derimot er det den som midlertidig har tatt over vakten som får godtgjøring for en eventuell utrykning.

Det er viktig at både den som egentlig har vakt og den som midlertidig tar over vakten registrerer dette i appen, ved å melde seg av og på ordningen. Husk å endre tilbake også!

Hvis det blir et langvarig bytte – husk å gi beskjed til prosten!

En prest som blir syk mens vedkommende har vakt, og derfor ikke kan være i beredskap, må straks gi beskjed til prosten. Det er ikke tilstrekkelig å melde seg av beredskap i appen.
Prosten har ansvar for å skaffe vikar til beredskapsvakten.

For oppgaven med å være i beredskap utbetales det 3500 kr pr uke. Dersom uken deles mellom flere personer utbetales det 500 kr pr dag.

For utrykninger i beredskapsperioden (kl 15-09 på hverdager og hele helgen samt høytidsdager) utbetales normalt 2000 kr pr utrykning. I tillegg registrerer man medgått tid ved utrykning.

Arbeidsgiver kan også (etter samtaler lokalt i prostiene) bestemme at det i noen tilfeller kan være mulig for vakthavende prest å kontakte lokal prest med forespørsel om å ta utrykningen mot forhøyet sats på kr 3500.
Fordi det skal planlegges fem timer arbeid alle dager man har beredskap vil man også få lørdags- og søndagstillegg for timer som faller på disse dagene. Dette vil inngå i den forhåndsberegnete tilleggslønnen.
Også i høytidene skal det planlegges fem timer arbeid de dagene man har beredskap. Tilleggslønn for disse timene utbetales normalt i etterkant av høytiden, basert på hvor mye man faktisk jobbet. Også på høytidsdagene er det tillatt å gjøre ordinært kontorarbeid eller annet innenfor de 5 timene.

De midlene som før 2016 gikk til beredskap er nå omfordelt gjennom tilleggslønn ved ordinært arbeid på kveld, natt og helg. Ca 10 av disse millionene brukes til beredskap i nåværende ordning (tilleggslønn og overtid for utrykning). Med ny beredskapsordning tilføres ca 9,3 millioner slik at det i sum er om lag 19,3 millioner kroner som kan benyttes til ny beredskapsordning.

Partene har forsøkt å finne en balanse mellom ukesats og utrykningssats, som også tar hensyn til de ulike typene belastninger som følger av å ha prostiet som beredskapsområde eller å ha større områder med høyere sannsynlighet for utkalling. Der beredskapsområdet tilsvarer prostiet vil man oftere ha beredskap og dermed oftere få ukesatsen. Der beredskapsområdene er slått sammen vil det være sjeldnere at den enkelte har beredskap, men mer sannsynlig å bli utkalt og ofte mer enn én utkalling i uken.

Det er ingen forskjell mellom beredskapssatsen i høytidene og vanlige uker. Dersom man på høytidsdager arbeider alle eller noen av de planlagte 5 timene får man tilleggslønn for disse timene. Dersom man ikke arbeider disse timene får man normalt ikke tilleggslønn fordi tilleggslønn for arbeid på høytidsdager normalt ikke inngår i den forhåndsberegnete tilleggslønnen.

I totalvurderingen av hvordan de 19,3 millionene som var til disposisjon for hele beredskapsordningen ble partene enige om at det ville være mer attraktivt å sette ukesatsen til 3500 kr uten pensjonsberegning, enn å sette en lavere ukesats (ca 3000 kr) for å kunne ta høyde for pensjonsutgiftene.

Det er utarbeidet HMS-rutiner for oppgaven med å gå med dødsbud på vegne av politiet.
Rutinens formål er å trygge presten før og under oppdraget, og sikre nødvendig ivaretakelse i etterkant. Rutinen gjelder alle som går med dødsbud. Du finner rutinen her.