Streik – hva nå? Svar på noen spørsmål

Partene i tariffområde KA var til mekling hos Riksmekleren 10. og 11. desember 2020. Meklingen ble avsluttet på overtid kl 02.30 den 12. desember uten at partene var kommet til enighet. Konsekvensen er at Unio KA er i streik. Unio KA består av Presteforeningen, Diakonforbundet, Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Forskerforbundet.

I denne artikkelen finner du svar på en del spørsmål som er kommet i løpet av de første dagene etter at vi gikk i streik.

Du finner også svar på en rekke praktiske spørsmål i saken Spørsmål og svar om brudd i forhandlingene, mekling og streik.

Les mer om hvorfor det er streik her.

Alle detaljer fra mekling hos Riksmekleren er underlagt streng taushetsplikt. Det gjelder generelt og følger av arbeidstvistloven § 23. Det vil derfor ikke bli offentliggjort noe derfra, heller ikke etter streiken. Les mer hos Riksmekleren.

Alt som har skjedd under meklingen er underlagt streng taushetsplikt, jf. forrige punkt. Vi kan derfor ikke si verken hva KA har tilbudt eller hvilke løsninger vi har foreslått.

Det vi kan si er at vårt krav, som er kjent fra forhandlingene i oktober, er at vi ønsker alternativene 1-5 fjernet i lønnsgruppene for sokneprest, prostiprest og kapellan. Intensjonen bak kravet er å sikre dagens lønnsnivå for morgendagens prester. Les mer om kravet vårt her.

KA har i forhandlingene altså avvist kravet. Siden vi heller ikke ble enige gjennom mekling må dette forstås som at de fortsatt mener at nye prester fra 1.9.2021 kun skal være garantert alternativ 1 mot alternativ 6 som i dag. Det er en nedgang i garantilønn på 40 000 kroner for en nyutdannet kapellan/prostiprest.

Presteforeningen tror ikke det er en god løsning.

Det kan være vanskelig å nå gjennom med krav om høyere lønn. Vår erfaring er at arbeidsgiver i mange tilfeller forsøker å presse lønna så langt ned som mulig innenfor gjeldende avtaleverk.

For en ny prest er det særlig vanskelig å sette hardt mot hardt. Man risikerer å enten måtte avvise tilbudet om en stilling man har lyst på eller akseptere en lavere lønn enn det man ønsket. I det øyeblikket 2-3 prester takker ja til en stilling med lavere lønn er det allerede etablert et nytt lønnsnivå med svekkede vilkår.

Det er et grunnleggende prinsipp for en fagforening å jobbe for kollektive rettigheter. Vi ønsker å ha et lønnssystem som er forutsigbart for den som vurderer å søke en prestejobb. Vi vil at systemet skal motvirke individualisme og «trynefaktor» ved lønnsfastsettelse.

Nei. Avtalen går ut 1.9.2021. Nå er vi opptatt av å se framover. Men det er vanlig at en avtale som utløper blir erstattet med noe annet. I dag er det KA som er arbeidsgiverpart i avtaler om presters lønns- og arbeidsvilkår. Det ansvaret ser de ikke ut til å ta på alvor.

Det må i utgangspunktet KA svar på, men vi har blant annet sett kommunikasjonsdirektør i KA, Trygve W. Jordheim uttale seg i sak til NTB der han understreker at ingen vil gå ned i lønn når dagens avtale utløper, men at arbeidsgiver vil få større handlingsrom ved innplassering av prester som begynner i jobben etter 1. september 2021. Sitatet er hentet fra https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/VqxLdd/streikende-prester-veldig-bekymret-for-kirkens-framtid (mot slutten av saken)

Jordheim sier i den samme artikkelen at bakgrunnen for ikke å videreføre dagens avtale, er at de på sikt ønsker å harmonisere vilkårene for alle kirkeansatte. Fellesrådsansatte og ansatte i bispedømmene (rettssubjektet Den norske kirke) var tidligere i hvert sitt tariffområde og har med seg ulike vilkår derfra. Derfor ønsker KA nå å fjerne det de kaller spesialordninger som prestene har hatt, men som andre kirkelige ansatte ikke har hatt. Vi får anta at de med dette mener det lønnsnivået prester har i dag.

Vi viser til vår sak Lønn i kirken som viser hvordan dagens lønnsnivå for prester enkelt lar seg harmonisere med det lønnsnivået som gjelder for ulike ansattgrupper i fellesrådene.

Selv om lønnen til de fellesrådsansatte og de bispedømmerådsansatte i dag kommer fra to ulike finansieringskilder (fra kommune til fellesrådene og fra staten til Kirkerådet/bispedømmerådene) er det en felles tariffavtale.

Siden lønnssystemet henger sammen vil endringer av lønnsnivået i en gruppe påvirke andre grupper. Den lønnspolitikken KA legger opp til vil også få konsekvenser for andre med høyere utdanning i kirken.

Det lønnsnivået vi krever ved dette oppgjøret er det samme lønnsnivået som kirken lever med i dag. Vi ser år for år at lønnsmidlene ikke brukes opp og bispedømmene sitter igjen med penger ved årets slutt.

1/3 av presteskapet er over 60 år. Den lønna disse har når de går av med pensjon vil gjennomgående være høyere enn den lønna de som kommer nye inn skal få. Det er jo hele logikken bak ansiennitetsstiger. Denne differansen vil jo også gi arbeidsgiver et økt økonomisk handlingsrom.

Kirken har penger, det den mangler er ansatte.

Vi venter på invitasjon fra KA for å komme tilbake til forhandlingsbordet. Det vi vil ha er en sikring/garanti for at dagens lønnsnivå videreføres for kommende prester. Vi har tro på at et forutsigbart og rimelig garantilønnsnivå vil virke rekrutterende. Vi trenger nye kolleger!