Vikaravtalen (lønn for enkelttjenester)

Fra 1.11.20 regulerer vikaravtalen honorarsatsene når prester eller andre som ikke er ansatt i full stilling i Den norske kirke (rettssubjektet) utfører gudstjenester og kirkelige handlinger. Satsene gjelder også pensjonister.

For prester i full stilling vil tjenester som går utover rammene av egen stilling være overtid og skal kompenseres som dette. Les mer om dette lenger ned og i denne artikkelen.

Avtalen er inngått mellom Kirkerådet, Presteforeningen og andre fagforeninger i Den norske kirke.

Særavtale om godtgjøring for enkelttjenester (vikaravtalen) – gjelder fra 1.11.20

§ 1 Anvendelsesområde

Særavtalen gjelder for vikarer som ikke har 100 % stilling i Den norske kirke (rettssubjektet).

§ 2 Godtgjørelse for enkelttjenester

Følgende honorarsatser gjelder pr 01.08.2019 når vikaroppdrag utføres på oppdrag fra Den norske kirke (rettssubjektet).

  • Gudstjeneste ved prest: kr 3350
  • Gudstjeneste ved andre: kr 2680
  • Begravelse ved prest eller diakon: kr 2630
  • Begravelse ved andre: kr 2370
  • Vigsel: kr 2480

Lør/søndagstillegg er inkludert i satsene over. Ved vikartjeneste på høytidsdager skal det utbetales høytidstillegg på kr 1200 pr tjeneste.

Satsene gjelder også pensjonister.

Andre nødvendige enkeltoppdrag, så som soknebud, sørgeandakt m.v. godtgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle i lys av de enkelte satsene. Arbeidsgiver fastsetter godtgjøringen i det enkelte tilfelle.

§ 3 Regulering

Satsene reguleres 01.08 hvert år med samme prosentsats som rammen for lønnsoppgjøret.

§ 4 Varighet – oppsigelse – forlengelse

Særavtalen gjøres gjeldende fra 1. november 2020. Hver av partene kan si opp avtalen med tre måneders frist.

 

Partenes felles veiledning om godtgjøring av enkelttjenester for ansatte i 100 % stilling

Vikaravtalen gjelder prester og andre som har mindre enn 100 % stilling, eller ikke er ansatt i rettssubjektet Den norske kirke.

Vikaravtalen skal ikke lenger benyttes når prest (eller annen ansatt i rettssubjektet Den norske kirke) i 100 % stilling blir bedt om å utføre en tjeneste som går utover arbeidsplikten i stillingen og gjeldende arbeidsplan. Slikt arbeid vil være overtid og skal kompenseres som dette. Ingen arbeidsgiver har anledning til å ansette en person i mer enn 100 % stilling.

De sentrale partene er enige om at det er ønskelig at medlemmer i Den norske kirke kan bli betjent med kirkelige handlinger på tvers av prestenes tjenestedistrikt uten at medlemmet skal pålegges å betale for dette. Det normale vil derfor være at det ikke kreves betaling for vigsel eller gravferd fra medlemmer.

Tjenesteordning for menighetsprester § 11 beskriver når menighetspresten har rett til å utføre kirkelige handlinger innenfor eget tjenestedistrikt. § 11 beskriver også situasjoner der presten ikke har plikt til å utføre tilsvarende handlinger. Denne retten til å avstå fra å gjennomføre handlinger er uforandret selv om virksomheten ikke krever betaling for tjenesten. Tjenester i eget tjenestedistrikt som menighetspresten ikke har plikt til å utføre, kan utløse overtidsgodtgjøring dersom presten aksepterer å ta på seg tjenesten og den samlede arbeidsmengden går utover planlagt arbeidstid.

Vikarbehov ved ikke planlagt fravær (oftest sykdom) kan også løses ved bruk av pålagt overtid.

Bruk av overtid, og rammer for arbeidstid.

Arbeidsmiljøloven §10-6 gir rammer for overtidsbruken.

Prestene skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 36 timer (prestene følger bestemmelsen i HTA i staten § 14) i løpet av en uke. Den ukentlige arbeidsfrie perioden kan ikke erstattes med overtid.

Når ansatte fra en enhet gjør vikartjeneste i annen enhet må overtidsbruk avklares med den ansattes leder før avtale gjøres. Dette for å sikre at arbeidsmiljølovens rammer for overtidsbruk og hviletid holdes.

Et eksempel på dette kan være når en ansatt i Kirkerådet tar vikaroppdrag i et bispedømme.

Ved behov for å avtale utvidet overtidsbruk med tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 10-6 nr 5. skjer dette på ordinært tjenestested.

Arbeidsplan/kombinert med overtid

Særavtale for arbeidstid og fritid for prester i rettssubjektet i Den norske kirke § 4 gir en minste varslingsfrist for endring av arbeidsplanen på 14 dager. Vesentlige endringer i arbeidsplanen med kortere varsel enn 14 dager skal kompenseres, jf. veiledning til arbeidstidsavtalen § 4. Forutsetningen er at det skjer endringer i grensen mellom arbeid og fritid.

Noen ganger vil det være mulig å omdisponere tid i arbeidsplanen slik at tjenesten delvis vil innarbeides. Da kan noe bruk av overtid være en god løsning. Dette kan for eksempel være at tidsbruk på lørdag/søndag utbetales som overtid. Rammene for overtidsbruk i arbeidsmiljøloven §10-6 gjelder.

Når arbeidsplanen ikke har rom for ekstratjenesten eller ekstratjenesten ligger utenfor det tjenesteordningen pålegger den enkelte prest.

Når det er et særlig og tidsavgrenset behov for ekstra arbeid er overtid virkemiddelet.

Det finnes ikke normtall for prester ved gudstjenester og kirkelige handlinger. Timetall må derfor drøftes lokalt i det enkelte tilfelle.