Arbeidstid – ofte stilte spørsmål

Hva innebærer det at prester har fått arbeidstid?

Det innebærer at prester skal arbeide i gjennomsnitt 37,5 eller 35,5 timer hver uke. Siden prester ikke har fast arbeidstid, men jobber til ulike tider, skal det utarbeider en arbeidsplan i samråd med prosten. Arbeidsplanen er grunnlaget for en tilleggslønn der man får kompensasjon for arbeid utført kveld, natt, lørdag, søndag og på høytidsdager, samt deltagelse på leir. Arbeid utenfor oppsatt plan kompenseres med overtidsbetalt.

Hvorfor skal prester ha arbeidstid?

Dette følger av arbeidsmiljøloven. Grunnlaget for de nye avtalene er at arbeidsgiver og Presteforeningen er enige om at de færreste prester i dag kan sies å ha en særlig uavhengig stilling i arbeidsmiljølovens forstand, og dermed kommer arbeidstidsbestemmelsene i lovens kapittel 10 til anvendelse.

Har ikke prestene lenger uavhengig stilling?

Prestenes faglige uavhengighet følger av ordinasjonen. Det er likevel ingen automatikk i at en dermed har særlig selvstendig stilling etter arbeidsmiljøloven. Mange andre profesjonsutøvere har en faglig uavhengighet, og har samtidig ordnet arbeidstid.

Hvem har arbeidstid?

De fleste prester. Alle bispedømmerådsansatte prester er omfattet av enten arbeidstidsavtalen eller lederavtalen. Bare proster og enkelte andre prester i stillinger som kan vurderes som ledende eller særlig uavhengige er omfattet av lederavtalen. Lederavtalen er langt på vei er en videreføring av fridagsavtalen.

Hvilke fordeler har det å ha arbeidstid?

Først og fremst gir det et vern i form av tydelig skille mellom arbeid og fritid. Presten vet når arbeidsgiver forventer at man stiller på jobb. Dessuten blir det tydeligere for prosten hvordan tjenester og ressurser må fordeles i prostiet for å ivareta den enkeltes rett til fritid. Arbeidstidsavtalen gir rom gjennom det som kalles plusstid til å jobbe mer en planlagt når presten vurderer det som nødvendig. Plusstid gir rett til avspasering. Arbeidstid er en forutsetning for at man skal kunne få ekstra betalt for arbeid på kveld, natt, helger og høytider.

Hvilke ulemper gir det å ha arbeidstid?

Arbeidstidsavtalen gjør det nødvendig å ha et mer reflektert forhold til egen tidsbruk, og det krever i alle fall i en overgangsfase noe mer tid til planlegging. Dessuten kan det noen steder vise seg at det totale omfanget av arbeidsoppgaver må reduseres noe. I og for seg er ikke dette direkte knyttet til arbeidstidsavtalen, men arbeidsplanene vil vise tydelig forhold som før har vært opp til den enkelte prest å håndtere.

Hva er forskjellen på bundet og ubundet arbeidstid?

Avtalen deler arbeidstiden mellom bundet arbeidstid (80%) og ubundet arbeidstid (20%). Bundet tid betyr at dette er arbeidstid man står til arbeidsgivers disposisjon. Når man skal jobbe den bundne tiden skal framkomme av arbeidsplanen. Arbeidsplanen skal gi rom for nødvendige forberedelser. Reisetid skal også hensynstas i arbeidsplanen. Den ubundne tiden styrer presten selv når man skal arbeide, og presten styrer selv hvilke oppgaver innenfor tjenesteordningens §2 tiden skal disponeres til. Ubundet tid gir ikke grunnlag for tillegg.

Har prester fått kontortid?

Nei. Bundet tid innebærer først og fremst at presten står til arbeidsgivers disposisjon, men ikke at man skal være på kontoret. Avtalen hindrer verken hjemmebesøk i arbeidstiden eller at man skriver sine prekener på et hjemmekontor.

Hvor lang er arbeidstiden?

Arbeidstiden er for de fleste prester 35,5 timer i uken. For dem som jobber sjeldnere enn hver tredje søndag, er arbeidstiden 37,5 timer i uken.

Hva betyr det at arbeidstiden er gjennomsnittsberegnet?

Det betyr at arbeidstiden i hver enkelt uke kan variere, men at arbeidstiden skal være 35,5 (37,5) time i uken i snitt når man ser avregningsperioden, altså hele året, under ett. Partene anbefaler også at man planlegger slik at gjennomsnittet blir en normalarbeidsuke i hver enkelt planperiode, men dette er ikke et krav.

Kan jeg jobbe 70 timer en uke?

Nei. Arbeidsmiljøloven § 10-5 har en maksimumsgrense på 48 timer som kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker, men slik at man ikke jobber mer enn 54 timer noen enkelt uke eller 12,5 time noen enkelt dag.

Hva får jeg i tillegg for kvelds- og nattarbeid?

Tilleggene følger hovedtariffavtalen. For arbeid mellom kl. 06 og 07 og mellom 17 og 20 er tillegget fast på kr 12 pr. time. Mellom kl. 20 og kl. 06 er tillegget på 45 % av timelønnen.

Hva får jeg lørdag og søndag?

Lørdag og søndag utbetales 40 kr pr. time i tillegg til timelønn og eventuelt nattillegg.

Hva får jeg på høytidsdager?

På helge- og høytidsdager, altså 1. og 17. mai, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er det 100 % tillegg på timelønnen, i tillegg til natt- og lørdags- og søndagstillegg når det er aktuelt. I tillegg til dette kompenseres arbeid på disse dagene med fritid. Høytidstillegget slår også inn etter kl. 12 de andre høytidsaftenene og onsdag før skjærtorsdag. På disse dagene får man ikke kompensert med fri, men 200% betalt.

Hva får jeg for delt dagsverk?

Det er ikke ekstra kompensasjon for delt dagsverk etter arbeidstidsavtalen.

Når får jeg overtidsbetaling?

Overtidsbetaling gis alltid ved utkallinger under beredskap mellom kl. 17 og 08 og ellers når prosten ser seg nødt til å pålegge overtid fordi oppgavene ikke kan løses innenfor planlagt arbeidstid. Overtidstillegget er 50 %, og det økes til 100 % mellom kl. 20 og 06 og lørdager, søndager og høytidsdager.

Hvordan utbetales tilleggslønn?

Tilleggene regnes ut for hele arbeidsplanperioden, beløpet deles på antall måneder og betales ut som et månedlig tillegg. For overtid leveres egen regning.

Hvor mange fridager skal jeg ha?

Normalt skal en prest ha to fridager hver uke. Minimum er en hel fridag med 36 timer sammenhengende fri hver uke og en frihelg hver måned.

Hvor mange fridager har jeg lov å planlegge pr. uke?

Dette er det i og for seg ingen begrensninger for i gjeldende avtaler, men vanligvis skal arbeidet fordeles på fem dager. Det viktige er at oppgavene blir utført og at gjennomsnittlig arbeidstid blir 35,5 time pr. uke i avregningsperioden. Det betyr at man kan planlegge noen uker med flere enn to fridager.

Hvordan får jeg de fem ekstra fridagene?

En prest som har fri sjeldnere enn hver tredje søn- og helgedag skal ha fem ekstra fridager uten trekk i lønn. Søndager i ferien regnes ikke med. Dermed skal alle som jobber mer enn 38 røde dager i året skal ha disse fridagene.

Finnes det normtall for hvor mange timer jeg skal sette av til en tjeneste?

Nei. Arbeidsplanene skal gi rom for gjennomføring og planlegging av arbeidet, og det er prosten og den enkelte prest som sammen må finne ut hvor mange timer det er rimelig å planlegge utfra gjeldende forutsetninger.

Hvordan fører jeg en begravelsesdag?

Dette avhenger av hvordan man ordner dette i prostiet. Det viktige er at det fremgår av arbeidsplanen når arbeidstaker er til disposisjon. Dersom man for eksempel skal kunne ta begravelser kl. 11 og kl. 13, må man føre tiden man vil trenge til reise og gjennomføring som bunden tid i arbeidsplanen. Dersom det ikke skulle bli meldt begravelser og man ikke har andre forpliktelser i samme tidsrom, vil det være mulig å ta ut avspasering eller bruke tiden til andre oppgaver.

Hvor mange timer får jeg for en vielse?

For en vielse må det planlegges bundet tid til reise og gjennomføring av vielsen. Dette betyr at man får relativt få timer på en lørdag der man bare har en vielse, mot at man tidligere uansett regnet en hel arbeidsdag.

Hvordan fører jeg reisetid?

Reisetid fra fast oppmøtested regnes som arbeidstid. Dersom det ikke er nødvendig å møte på kontoret og det tar kortere tid å reise direkte hjemmefra, regnes arbeidstiden fra døren hjemme.

Hvordan regnes arbeidstid på kurs eller studiereiser?

Her finnes det ingen regler og man må komme frem til lokale løsninger, men ellers i arbeidslivet er det nokså vanlig å føre en vanlig arbeidsdag for hver dag man er på reise. I Excel-skjemaet kan dette for eksempel gjøres ved å redusere arbeidstiden for den aktuelle uken med 5,7 timer for hver dag man er borte.

Hvordan fører jeg arbeidstid for tillitsvalgtarbeid?

Etter hovedavtalen har tillitsvalgte rett til tjenestefri med lønn for å utføre tillitsvalgtarbeid, og de kan ikke nektes tjenestefri med lønn for å delta i møter i fagforeningens organer eller organisasjonsfaglige kurs uten tvingende grunn. Nødvendig reisetid regnes med. Dersom møter eller kurs i PFs regi går ut over normal arbeidstid, mener PF at det likevel ikke er rimelig å føre mer enn normal arbeidsdag i arbeidsplanen.

Hvordan fører en prostiprest arbeidstid ved bakvakt?

Dersom en prostiprest eller en annen prest skal kunne ta over en gudstjeneste eller annen tjeneste ved sykdom eller lignende, må dette utfra avtalen løses på en av følgende måter:

1. Presten planlegger arbeidstid den aktuelle dagen og får mulighet til å avspasere dersom det ikke skulle være behov for bakvakten.
2. Prosten legger gudstjenesten inn i arbeidsplanen innen fristen på 14 dager. Gudstjenesten inngår da i den ordinære arbeidstiden og gir ikke rett til overtidsbetaling. Dette vil logisk nok ikke fange opp behov for vikartjenester som dukker opp på kort varsel.
3. Presten planlegger ikke arbeidstid og får i stedet overtidsbetalt om behovet dukker opp.

Er lunsjen arbeidstid?

Ja, det er 20 minutter betalt lunsjpause.

Hvilke leirer og helgeturer kan får jeg tillegg for?

Ved opplegg der presten er sammen med deltagerne over et eller flere døgn skal det alltid gis 700 kroner i tillegg pr. døgn utover normal kompensasjon for arbeid kveld, natt, lørdag, søndag og høytidsdager.

Hvor mye tillegg er det egentlig på leir?

Arbeid kveld, natt, lørdag, søndag og høytidsdager gir alltid timestillegg etter satsene i hovedtariffavtalen. Ved opplegg der man er sammen med deltagerne over et døgn skal presten dessuten ha et tillegg på 700 kroner pr. døgn. Døgnet regnes fra reisens eller oppholdets start, og mer enn seks timer inn i et nytt døgn regnes som et helt døgn. Dermed er for eksempel LysVåken fra lørdag kl. 12 til søndag kl. 14 ett døgn og gir 700 kroner, helgetur fra fredag kl. 17 til søndag kl. 14 er to døgn og gir 1400 kroner, og en leir fra mandag kl. 09 til fredag kl. 16. regnes som fem døgn og gir 3500 kroner i tillegg.

Kan jeg ha ubunden tid på leir?

Ja. Det er ingenting til hinder for å regne deler av leiroppholdet som ubunden tid.

Kan jeg ha passiv tid på leir?

Nei. Passiv tid er et begrep fra KAs tariffavtaler og finnes ikke i arbeidstidsavtalen. Derimot er det arbeidsgivers ansvar å sørge for en rimelig balanse mellom aktiv og hvilende tjeneste under leiroppholdet, på samme måte som for fellesrådsansatte.

Hvilke høytidsdager gir tillegg?

Det er særlig høytidstillegg 1. og 17. mai, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag, i tillegg til julaften, pinseaften og onsdag før skjærtorsdag etter kl. 12. Excel-arket regner ut korrekte tillegg.

Hvordan fører jeg arbeidstid i påsken?

Som normalt, men arbeidstiden for den stille uken og påskehelgen er i utgangspunktet ikke ferdig justert Excel-skjemaet. Onsdag er halv arbeidsdag i staten, og skjærtorsdag og langfredag er offentlige fridager. Derfor må arbeidstiden reduseres med 2,5 dager. Teknisk gjøres dette ved å trekke 2,5 dag x 5,7 timer/dag = 14,2 timer fra normert arbeidstid den uken, slik at man står igjen med 14,2 timer.

Hvordan fører jeg arbeidstid ved de andre høytidsdagene?

På samme måten som for påsken, ved å trekke ned normaltimetallet med 5,7 timer pr. høytidsdag den aktuelle uken.

Hvordan regnes arbeidstid når jeg har beredskap?

Beredskap mellom kl. 17 og kl. 08 og i helgene regnes inn i arbeidstiden. Antallet beredskapstimer deles på syv (noen bispedømmer kan ha avtalt et lavere delingstall), og det beregnede timetallet regnes inn i arbeidstiden og er grunnlag for utbetaling av tillegg. Dersom man har beredskap og annen tjeneste samtidig, får man lønn for 1 1/7 time pr. time.

Beredskap på dagtid?

Prosten har ansvar for at det er beredskap for uoppsettelige tjenester i sognet til enhver tid. Løsninger på dette må drøftes lokalt. Det som er viktig, er at det i tidsrommet 08 til 17 på hverdager ikke er mulig å føre beredskapstid. Er man satt opp med beredskap i hele eller deler av tidsrommet mellom 08 og 17, er man til arbeidsgivers disposisjon, og man fører arbeidstid som vanlig.

Kan jeg få fritak fra beredskapsordningen?

Som tidligere har biskopen mulighet til å frita enkelte prester fra beredskap etter en individuell vurdering.

Kan jeg pålegges beredskap utenfor eget prosti?

Nei. Mange bispedømmer vil slå sammen prostiene til større beredskapsområder. Deltagelse i beredskap utenfor eget tjenestedistrikt må regnes som frivillig. Det er da ikke nødvendig å søke om fritak, kun gi beskjed til prost.

Hva skal jeg rapportere?

Først og fremst skal presten rapportere medgått arbeidstid. I rapporteringsverktøyet fra departementet kan en legge inn antall medgåtte timer for hver dag, både bundet og ubundet tid, og så regnes pluss- og minustimer ut.

Hva er plusstid?

Plusstid er tiden man har jobbet utover oppsatt arbeidsplan uten at prosten har pålagt det. Minustid er tilsvarende planlagte arbeidstimer som ikke er gjennomført. Plusstid avspaseres og minustid arbeides inn. Inntil 45 plusstimer eller 10 minustimer kan overføres fra en avregningsperiode til den neste.

Må jeg rapportere hva jeg bruker den ubundne tiden til?

Ikke nødvendigvis, men arbeidsgiver har etter avtalen rett til å be om en redegjørelse. Da må presten kunne gi det.

Hvordan rapporterer jeg sykedager?

Rutiner for sykemelding er ikke forandret. Når man skal rapportere en sykedag, skal medgått tid den aktuelle dagen settes lik planlagt arbeidstid inkludert ubundet tid.

Hva er avspasering?

Avspasering av oppsamlet plusstid skjer ved å ikke arbeide når man har planlagt arbeidstid.

Når kan jeg avspasere?

Arbeidstidsavtalen sier at plusstid kan avspaseres time for time etter forhåndsgodkjenning fra arbeidsgiver. PF oppfordrer til fleksible ordninger for avspasering når tjenesten tillater det.

Hvordan bør dialogen med prosten være?

Arbeidstidsavtalen pålegger presten å ta opp med prosten hvordan man kan avspasere når det blir mer enn 30 plusstimer i regnskapet. Særlig viktig er det å diskutere dette i god tid før avregningsårets slutt 31. januar.

Hvor mange dager kan jeg avspasere?

Avtalen gir rom for å avspasere inntil 24 dager i året, altså nesten fem uker. Inntil 170 plusstimer kan altså tas ut som hele fridager i løpet av et år.