Regjeringen nedbemanner kirken

Budsjettforslaget betyr at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet fortsetter å nedbemanne Den norske kirke. Dette er et brudd på løftet om trygghet under omstilling, sier Presteforeningens leder Martin Enstad. 

Den norske kirke står ovenfor historiske endringer. Virksomhetsoverdragelsen fullfører en prosess statskirken i Norge avvikles. Presteforeningens vil understreke viktigheten av at Den norske kirke får ressurser til å være en landsdekkende folkekirke, som kan videreføre dagens aktivitetsnivå.

– En landsdekkende folkekirke betyr en landsdekkende prestetjeneste. Flere bispedømmer nedbemanner allerede prestetjenesten. Dette forslaget vil bety at Den norske kirke må kutte enda flere stillinger, sier Enstad.

Regjeringens budsjettforslaget er i realiteten et kutt i Den norske kirkes driftsmidler og innebærer en urealistisk tro på effektiviseringspotensialet i Den norske kirkes organisasjon det første driftsåret utenfor staten.

– Det er skuffende, men ikke overraskende at denne regjeringen fortsetter å nedbemanne Den norske kirke.

I forslaget innrømmer departementet at både arbeidstidsavtalen og avviklingen av bopliktordningen er underfinansiert med om lag 6 millioner.

– Vi savner at staten tar ansvar for dette ved å øke bevilgningene, sier lederen i Presteforeningen.

Som en del av statsapparatet får Den norske kirke i dag en rekke tjenester fra statsapparatet som revisjon, forsikringer og lønns- og personalsystem. Dette er ikke kompensert med en krone. I tillegg er det kun satt av 22 millioner til en krevende omstillingsprosess.

– Omstilling er verken enkelt eller gratis, og den er ikke fullført med virksomhetsoverdragelsen. Her må det tilføres ytterligere midler, sier fagforeningslederen.

Presteforeningen forventer at Staten gjør Den norske kirke i stand til å være en ansvarlig arbeidsgiver, som sikrer sine ansatte gode muligheter for medbestemmelse. Det er derfor viktig at arbeidsgivers del av OU-midlene som følger av hovedtariffavtalen i staten for Den norske kirkes ansatte, tilføres rammebevilgningen i Den norske kirke.

Skal Den norske kirken bli herre i eget hus må den sikres en forsvarlig egenkapital. En egenkapital på under 10% av driftsbudsjettet er ikke tilstrekkelig. – Egenkapitaltilskuddet må bli høyere enn 100 millioner. Men i en tid med krevende økonomiske utfordringer for landet kan dette løses gjennom politiske vedtak om at denne skal heves de kommende årene, sier Presteforeningens leder Martin Enstad.

Les hva leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier.

Budsjettkutt truer en landsdekkende folkekirken