Bokomtale: Samarbeid mellom skole og kirke i et livssynsåpent samfunn

Marianne Gullhaugen og Gunnfrid Ljones Øierud: Samarbeid mellom skole og kirke i et livssynsåpent samfunn, IKO forlag 2021

Hvorfor  – og hvordan –  skal kirken samarbeide med skolen?

Spørsmålet er stadig aktuelt. Vårt livssynsåpne og mangfoldige samfunn har erstattet enhetssamfunnet. Mens tradisjonsrikt skole/kirke-samarbeid flere steder har funnet en god form i den nye virkeligheten har dette andre steder knirket, og av og til har også samarbeidet blitt skrotet.  Dessverre –  for det finnes mange gode samarbeidsflater mellom skole og kirke også i mangfoldssamfunnet. Men både skole og kirke må re-orienteres i sitt samarbeid. Og hvor skal vi da begynne?  Jeg vil si at denne boka fra IKO er et svært godt redskap til en ny start i dette arbeidet!

I 2020 tok skolen i bruk nye læreplaner, og dette er grunnen for denne bokutgivelsen.  Gjennom planrevisjonen ble nye mål ble utmeislet for opplæringen i skolen. Ettersom skole/kirke-samarbeidet er forankret i skolens læreplaner er det her selve kjernen for et godt samarbeid ligger; at vi som jobber i kirken og har ansvar for dette samarbeidet kjenner til skolens planer.

Denne boka synes jeg er en god hjelp for å komme noe på innsiden av de nye læreplanene og den aktuelle pedagogikken planene bygger på.  Boka trekker særlig frem de deler av læreplanen som kan forankre et godt skole/kirke-samarbeid, og det er akkurat det jeg trenger!

Tre deler: Historisk riss – den nye læreplanen – eksempler fra praksis

Boka har tre hoveddeler. Den første delen gir historiske riss av skoleverkets opprinnelse i Norge, med særlig blikk på kristendoms- og etter hvert religionsfagets plass. Det er en vei fra den opprinnelige «kirkeskolen» til dagens «mangfolds-skole», og det er verd å reflektere over skolens og kirkens mange endringer i forholdet til hverandre fra lov om skolegang ble innført.

Bokas andre del gir en innføring den nye læreplanen, og det pekes på særlige områder for skole/kirke-samarbeid som bygger på disse planene.  Dette kapittelet i boka synes jeg gir en svært god innføring og er akkurat det jeg trenger. Jeg får kjennskap de prinsipielle endringene i læreplanene, og dreiningen fra kunnskapsformidling til dybdelæring. Videre til det som kalles «Fagfornyelsen» i skolen, til skolens «verdiløft» som også er en benevnelse som blir brukt i de nye læreplanen – og jeg får vite at «livsmestring» og «bærekraftig utvikling» er blant de prioriterte emnene. Det var nyttig lesning! Slik forfatteren skriver korresponderer dette godt med flere av kirkens egne planer, og dette kan være et godt grunnlag for fornyet samarbeid.

Den siste delen av boka består av praksiseksempler fra samarbeidsprosjekter mellom skole og kirke fra flere steder i landet. Her er det god bredde i eksemplene, og jeg fant her flere gode ideer til skole/kirke-samarbeidet jeg er en del av.

Boken har også et kapittel om skolegudstjenesten og dens egenart. Dette kapittelet tar grundig for seg skoles begrunnelse for å invitere til gudstjeneste, og kirkens føringer for å ha gudstjeneste med skolen. Det er flere dilemmaer som trekkes frem og belyses, og det er også her eksempler på skolegudstjenester. Jeg skal lese kapittelet om skolegudstjenester før jeg skal i gang med å planlegge årets!

Det er også et kapittel som tar for seg oppgangen mellom kirkens trosopplæring og skole/kirke-samarbeid.

En bank av hjelp

Konklusjon: denne boka er en bank av hjelp i skole/kirke-samarbeidet. Jeg vil bruke den som en oppslagsbok, for her behøver man ikke lese alt på en gang. Forfatternes mål er at boka skal gi økt trygghet i møte med skolen for kirkelig ansatte, og det vil jeg tro den lykkes svært godt med. Blandingen av teori og praksiseksempler synes jeg fungerer svært godt! Boka er rikt illustrert, og det er en god innholdsfortegnelse som gjør at det er enkelt å finne frem til bokas ulike deler. 

Jeg skjuler ikke min begeistring for denne boka! Jeg opplever den som en svært god hjelp for alle oss som søker å få til et godt samarbeid mellom kirken og lokalsamfunn i et livssynsåpent samfunn.