Minne for livet

Ragnhild Grøndal, student ved profesjonsstudiet i teologi ved VID, ble tildelt stipend fra Presteforeningens studentstipend. Stipendet ble benyttet til å delta på VIDs emne: Misjonal praksis, som i 2022 var en fire ukers studie- og praksistur til Madagaskar. Rapporten gir innblikk i hva praksisen innebar og hva hun sitter igjen med etter praksisoppholdet på Madagaskar.

Jeg har vært 4 uker på Madagaskar. I Antsirabe bodde jeg på Lovasoa. Det er den gamle internatskolen til NMS som nå har blitt til et kultursenter for studenter på utveksling. Da vi var der, var det også lærerstudenter og sykepleiestudenter der. Her deltok jeg på kurs i gassisk språk og kultur.

Følge gassisk prest

De to første ukene fulgte jeg pastor Lebre i hans arbeid. Jeg fikk være med på 3-timers gudstjeneste kl 06.00, med fullsatt kirke, 120 års- jubileumsgudstjeneste og gudstjeneste med feiring av en kateket som hadde jobbet i 25 år. Lebre var generalsekretær i synoden og hadde derfor en del representasjonsoppdrag. Det ble derfor flere kjøreturer ut på landsbygda til uforglemmelige gudstjenester. Over alt ble vi hjertelig ønsket velkommen, og i alle sammenhenger ble det markert at vi var deres gjester og vi kom med en hilsen til dem.

Gudstjenestene her er meget forskjellig fra det jeg er vant med i Norge. Alle er med, kollekten er en aktivitet som varer i en time, og kan ha innslag av salg av gås og kaker til inntekt for kirken. Nattverden kan også vare i en time. Underveis er det gjerne et kor eller to som synger.

Husbesøk

Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk var husbesøkene. Vi var på 7 husbesøk på en ettermiddag. Pastoren fulgte et fast mønster, med salmer, andakt og nattverdliturgi. Vi besøkte alt fra den pensjonerte borgermesteren til de fattigste kirkemedlemmene. Spriket var stort. Mitt inntrykk var at alle var så inderlig glade for å få besøk av pastoren, og at det var en ære at han hadde med gjester fra Norge. Det var svært hyggelig. Selv om vi hadde mange besøk å gjennomføre, var det aldri noe hastverk, vi hadde tid til å prate og le, og høre hvordan livet var for de syke.
Organiseringen av husbesøkene var det de mange diakonene som stod for. Diakonene var frivillige i kirken som hjalp pastoren med å gjennomføre gudstjenestene. En av oppgavene de hadde, var å notere ned hvem som ikke var på gudstjeneste i kirken, og sjekke om de var syke og ville ha besøk. Etter nattverdgudstjenester besøkte pastoren alle de som ikke hadde helse til å komme på gudstjeneste. Han viste en stor omsorg for medlemmene sine. Det var viktig for ham at de også skulle få nattverd, slik resten av menigheten hadde fått på søndagen.

Det var omfanget av husbesøkene som gjorde mest inntrykk. Dette var noe av det viktigste presten gjorde. Han besøkte medlemmene sine. I de ukene jeg fulgte pastoren, var han ikke mye på kontoret. Han var ute blant folk. Forskjellen fra prestetjeneste i Norge og på Madagaskar er nok ganske stor. Men på dette området tror jeg vi gjerne kunne lært litt av gasserne.

Kirkens diakonale arbeid

Jeg fikk også vært på besøk på barnehjem, døveskole og sett på kirkens diakonale arbeid blant fattige barn og enslige mødre. Og jeg fikk være med på en velsignelse av et hus som skulle bygges. På Madagaskar er det en egen liturgi for dette.
Vi fikk mange samtaler med pastoren underveis, der han forklarte hvordan kirken og kulturen på Madagaskar var.

Ei uke på det teologisk fakultet SALT

Den siste uken var jeg i Fianarantsoa. Vi besøkte det teologiske universitetet SALT og var med på to interessante forelesninger der. SALT har samarbeidsavtaler med VID i Stavanger og vi fikk møte studentene som kommer til Stavanger i januar. Vi var også på besøk på en toby og fikk sett hvordan de tar seg av psykisk og fysisk syke mennesker.

Mange og sterke inntrykk

Inntrykkene fra Madagaskar er mange. Det vil ta tid å fordøye alt. Å komme fra et av verdens rikeste land, og dra til det 3. fattigste landet, det gjør noe med deg. Det har gitt større dybde i ordet «urettferdighet». Det gjorde også inntrykk å se misjonsarbeidet som NMS har drevet i over 150 år, og som har ført til en selvstendig kirke. Jeg har vært aktiv i NMS siden jeg var barn, og det var sterkt å se alle sporene fra NMS sitt arbeid. Det gjorde meg stolt og rørt.


Møtet med mennesker står igjen som varme, gode minner. Enkeltmennesker som inviterte oss hjem, og som fortalte sine sterke historier. Smilende, gjestfrie og varme mennesker. Misjonspraksisen ble et minne for livet.

Studentstipend

Er du teologistudent? Har du et spennende prosjekt på gang? Lyst til å dra på teologisk konferanse eller studietur? Skal du skrive master og vil på ekskursjon eller studieopphold? Presteforeningen utlyser hvert år studentstipend. Søknadsfristene er 15. februar og 15. september.

More-button