Foto Kristianne Marøy

Nye felles tilleggslønnssatser i kirken fra 1. juli 2023

Nemnd nedsatt av Riksmekleren har fastsatt nye felles tilleggslønnssatser for alle ansatte i Den norske kirke. Satsene får virkning fra 1. juli i år. En kompensasjonsordning vil sikre ansatte mot lønnstap.

Den sentrale nemnda som ble nedsatt etter fjorårets hovedtariffoppgjør, har nå avsluttet sitt arbeid.

Satsene for tilleggslønn vil etter dette være de samme for alle ansatte både i fellesrådene og rettssubjektet Den norske kirke (rDnk).

For deg som er prest ansatt i rDnk, betyr dette at noen av satsene er blitt høyere (tidlig kveld samt lørdag og søndag). Andre satser er blitt lavere (helligdag og sen kveld/natt).

Konsekvensen av dette er at noen prester vil kunne få en høyere samlet tilleggslønn enn i dag, mens andre vil få lavere. Derfor er det også avtalt kompensasjonsordninger for dem som vil oppleve å gå ned i tilleggslønn med de nye satsene. 

Kompensasjon

Kompensasjonsordningene sikrer at ingen som er i stilling ved overgangen til nye satser 1. juli i år, går ned i tilleggslønn så lenge man fortsetter i samme stilling. 

I praksis innebærer dette at prester som får lønnstap på grunn av endringene, vil få en månedlig utbetalt ekstra kompensasjon som skal dekke opp for dette, så lenge man står i samme jobb som da endringen inntrådte.

I etterkant av at nemnda har kommet med sin avgjørelse vil de nasjonale partene i rDnk (dvs. Kirkerådet og tillitsvalgte i rDnk) bli enige om praktisering av ordningen og hvordan størrelsen på kompensasjon skal fastsettes for den enkelte.  

Hvilke stillinger og/eller konkrete ansatte som blir omfattet av disse ordningene, vil bli klart i løpet av våren.

Presteforeningen vil holde våre tillitsvalgte og medlemmer informert om prosessen etter hvert som det kommer oppdateringer.    

Husk å forhandle lønn ved ny jobb

Etter 1. juli 2023 vil de nye satsene gjelde for alle nyansatte og for alle som bytter jobb i kirken.

Skal du gå inn i en ny stilling etter denne datoen, blir det derfor spesielt viktig at du setter deg inn i hvor mye høytidsarbeid stillingen vil kreve. Dette bør du ha med som en faktor når du forhandler lønn og før du signerer arbeidsavtalen.

Presteforeningen vil bistå sine medlemmer med dette. Ta gjerne kontakt med stiftsstyret i det aktuelle bispedømmet for bistand med forhandlingene.

Bekymret for nyrekrutteringen

– Kompensasjonsordningen er viktig. Den sikrer at lønnsutbetalingene blir minst på samme nivå som tidligere for alle som blir værende i samme stilling etter at de nye satsene trer i kraft. Derimot er vi bekymret for nyrekrutteringen til stillinger som innebærer mye jobb på helligdager, sier Presteforeningens forhandlingssjef, Gun Hafsaas.  

Lavere helligdagssats vil gå mest ut over prester som jobber mye på disse dagene. Ofte gjelder dette prestestillinger i områder av landet som allerede har spesielle rekrutteringsutfordringer.

– Ved nyansettelser i slike stillinger bør både arbeidsgiver og arbeidssøker ta hensyn til endringene. Vårt råd er at stillinger med mye arbeid på helligdager får høyere grunnlønn som kompensasjon for de nye tilleggslønnssatsene, sier Hafsaas.

Slik blir endringene fra 1. juli

Utdypende informasjon til tabellen

Sammenfall:
I de gamle reglene fikk prestene utbetalt tillegg for både lørdag/søndag og høytidsdag. Dvs. at man for arbeid på f.eks. 1. påskedag fikk både høytidsstillegget og tillegget for å arbeide på lørdag/søndag. I det nye systemet får man bare høytidstillegget.

Delt dagsverk:
Prester har tidligere ikke fått utbetalt tillegg for delt dagsverk. Med de nye reglene kan en prest få 1 ½ timelønn ekstra for å møte på jobb to ganger i løpet av en arbeidsdag. Forutsetningen er at det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift, og at arbeidsdagen til samme strekker seg over 9 timer eller mer. Pensjonsgivende/ikke-pensjonsgivende:
Regler for hvilke tillegg som er pensjonsgivende eller ikke, fortsetter å være de samme. Dvs. at fast tillegg (forhåndsberegnet tilleggslønn) fortsetter å være pensjonsgivende, mens variable tillegg (her høytidsstillegg) ikke er pensjonsgivende.

Mer om hva endringene innebærer

Nemndas vedtak har en helhetlig tilnærming til når på døgnet og uka det er mest kirkelig aktivitet. Sett opp mot dagens satser for prester i rDnk vil det være en forskyvning av lønnsmidler for tilleggslønn fra natt til tidlig kveld og fra helligdag til vanlig lørdag og søndag.

Selv om det er redusert tillegg på helligdager, er det vesentlig forbedring i tilleggslønn på vanlig lørdag og søndag, fra 65 kr til 22 % av timelønn (gjennomsnittlig ca. 80 kr for prestene).

Helligdagstillegget er ikke pensjonsgivende, mens tillegget for vanlig lørdag og søndag vil være pensjonsgivende. Det vil dermed være en større andel av tilleggslønna som inngår i pensjonsgrunnlaget.

Satsen for nattarbeid er redusert, men satsen for arbeid på tidlig kveld (17-20) er økt fra 25 kr til 32. Siden 30. april 2022 har satsen for arbeid mellom kl. 17 til kl. 20 økt fra 15 kr til 32.  Om lag 2/3 av alle timer prester arbeider på kveld og natt ligger mellom kl. 17 og kl. 20.

Innsparingene som vil oppstå etter hvert, blir tatt inn i lønnsmassen til prestene og forsvinner dermed ikke.

Bakgrunn for endringene

Partene har over tid vært enige om at alle ansatte i Den norske kirke bør motta tilleggslønn for arbeid på kveld, natt, helg og høytid etter samme satser. Det er viktig for det lokale arbeidsfellesskapet at alle som jobber sammen, får samme tilleggslønn for arbeid på samme tid.

Til tross for denne enigheten mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har partene stått langt fra hverandre i arbeidet med å komme frem til en løsning.

Som en del av meklingsresultatet etter streiken i forbindelse med tariffoppgjøret 2020 ble det nedsatt et partssammensatt utvalg for å se på felles innretning på tilleggslønnssatsene i Den norske kirke. Det ble samtidig fastslått at dersom partene ikke kom frem til enighet om nye satser gjennom forhandlinger, skulle saken avgjøres av nemnd.

Det partssammensatte arbeidet kom ikke frem til en helhetlig løsning. Heller ikke i lønnsforhandlingene i fjor klarte partene å bli enige.

Dermed var det også klart at spørsmålet skulle gå til nemnd for endelig avgjørelse.  

Den sentrale nemda har vært sammensatt av tre representanter for arbeidsgiverorganisasjonen KA, tre representanter for arbeidstakerorganisasjonene i kirken og en uavhengig nemndleder oppnevnt av Riksmekleren.

Nemnda har avsagt en flertallsavgjørelse i tråd med forslaget til nemndas leder. Forslaget har fått tilslutning fra de tre representantene fra arbeidstakerorganisasjonene. KAs representanter fant ikke å kunne slutte seg til forslaget fra nemndleder.

Mer informasjon

Presteforeningen vil komme tilbake med mer informasjon om praktiseringen av kompensasjonsordningen når flere detaljer er på plass.