Frank Oterholt, prest og høyskolelektor, ble tildelt stipend fra Frie internasjonale stipend for å besøke Søren Kierkegaard Forskningscenter i København og der utforske Søren Kierkegaards begrep «fortvilelse». Turen ble gjennomført i juni 2024, og her følger hans rapport fra reisen.
Rapport etter besøk på Kierkegaard Forskningscenteret i København.
Etter flere års lesing av Søren Kierkegaards (1813-1855) skrifter (SKS), søkte jeg høsten 2023 Presteforeningens Frie Internasjonale Stipend om et økonomisk tilskudd til å besøke Søren Kierkegaard Forskningscenteret i København.
Bakgrunnen er et forskningsprosjekt, påbegynt i 2018, hvor vi spurte prester om deres emosjonelle opplevelser i forbindelse med formidling av dødsbud. Svarene fra 51 respondenter ble presentert i Tidsskrift for sjelesorg (TFS) nr. 2. 2020. Nå er artikkel nr. 2, bygd på samme undersøkelse, sendt til TFS. Her analyserer vi to av prestenes fortellinger ved hjelp av narrativ og eksistensiell analyse.
Vi bruker Kierkegaards teori om selvet som et forhold som forholder seg til seg selv (SKS 11,129).
Det fordoblede selvforholdet gjør det mulig å reflektere over egne valg, handlinger og følelsesmessige reaksjoner før, under og etter overbringelsen av dødsbudet.
Tanken er å gå videre med dette temaet (foreløpig en tanke!), men nå med søkelys på prestens fortvilelse, et hovedbegrep hos Kierkegaard. Fortvilelse handler ikke om emosjonelle motoverføringer, slik vi har satt søkelys på tidligere, men om en tilstand i selvet, «et Misforhold i hans Væsens Inderste» (SKS 9, 48).
Altså, en grunnleggende sårbarhet.
I juni 2024 møtte jeg Joakim Garff, senterleder ved Kierkegaard Forskningscenteret. Gjennom 37 år har Garff bak seg et omfattende forskningsarbeid omkring Kierkegaards liv og forfatterskap. Samtalen med Garff dreide seg om følgende:
Skal fortvilelse forstås psykologisk eller er Kierkegaards tanker kun en slags åndelig veiledning? Kierkegaard understreker selv at han primært er «religiøs forfatter» og at hensikten med forfatterskapet er å lede et menneske fram til kristen tro (SKS 16, 70). Likevel har begrepet fortvilelse blitt sammenlignet både med depresjon og nevrose (Kresten Nordentoft). Kierkegaard har blitt benyttet i psykiatrien, og verket Sykdommen til Døden (1849) er «en psykologisk, filosofisk og teologisk analyse av det moderne mennesket» (Marius T. Mjaaland).
Hos Kierkegaard er fortvilelse et både og. Han er «freudianer før Freud» (Trond Berg Eriksen). Begrepet har relasjon til mentale frustrasjoner, når «to viljer» river og sliter i en prest. «Fortvivlelse er (…) Tvesindethed (…) at have to Villier!» (SKS 8, 144). Forventninger gjør det vanskelig å sette grenser (SKS 11, 152). Dette er prestens hverdag. Dette er fortvilelse.
Samtidig er fortvilelse knyttet til gudsrelasjonen, til prestens åndelige liv. Fortvilelsen gir meg «en grunn for å søke Gud» (Sørine Gotfredsen). Det handler om å «bringe sig selv på det rene med sitt eget liv», skriver en utbrent Kierkegaard på «retreat» i fiskelandsbyen Gilleleje.
Det er av disse grunner kirken tilbyr sine ansatte arbeidsveiledning (ABV) og åndelig veiledning (ÅVL). Det er lett å miste seg selv i den daglige yrkesutøvelsen så vel som i sitt åndelige liv. Selvbevissthet og Gudsbevissthet henger nært sammen i Kierkegaards tenkning (Joakim Garff). Dette kan kanskje bli en problemstilling for ny forskning?
En bonus ved reisen til København var muligheten til å bruke en hel dag til å følge i Kierkegaards fotspor gjennom den flotte byen som han var så sterkt knyttet til og som er så sterkt knyttet til ham. Assistens Kierkegaard på Nørrebro gav en følelse av å bli satt 200 år tilbake i tid, og Fredriksberg have er verd et besøk. Turen ga også anledning til å sette seg bedre inn i Det nye digitale Kierkegaard-arkivet som nå er lagt inn under Kongens Bibliotek.
Takk til Joakim Garff som tok meg så vennlig imot og ga meg nyttig innblikk i fenomenet fortvilelse, samt referanser, artikler og boka Regines gåde. Signert!
Takk til Bjarne Still Laurberg i sekretariatet på teologisk fakultet som ga meg mye god informasjon før besøket og dermed la alt til rette for en god opplevelse.
Takk til Minna Giesel og Jonas Kjøller-Rasmussen som, både i fjor og i år, har gitt meg innføring i bruken av det digitale Kierkegaard-arkivet, slik at jeg nå bedre forstår referansesystemet som man bruker i forskning og artikkelskriving.
Takk til Presteforeningen som ga meg reisetilskudd.
Fredrikstad, september 2024
Frank Oterholt
Prest og høyskolelektor.
Cand.theol. / Cand. mag. / Master i organisasjon og ledelse.
En fyldigere rapport fra studiereisen er også utarbeidet og den er vedlagt.
Adressen til forskningssenteret:
Det Teologiske Fakultet. Søndre Campus, Karen Blixens Plads 16, 2300 København S.
Ta metroen (grønn linje mot Vestmager) fra Kongens Nytorv ved Nyhavn (sentralbanestasjon for metroen) og gå av på Islands brygge. Derfra er det to hundre meter fram til inngangen til Teologisk fakultet, ved Parkeringsplassen som har adressen Njalsgade 76.
Oddbjørn Stangeland ble tildelt midler fra Presteforeningens Frie internasjonale stipend for å gå den franske delen av pilegrimsvandringen til Santiago de Compostela. Vandringen ble gjennomført i mai-juni 2024 og her forteller han om noen erfaringer og refleksjoner pilegrimsvandringen gav ham.
Frode Fjeldbraaten og Kathrine Tallaksen Skjerdal mottok begge midler fra Frie internasjonale stipend for å delta på tur til Egypt i regi av Lillesand menighet og NMSU Sør. Turen fant sted 1.-9.oktober 2023. Utdrag fra rapportene presenteres i saken, og rapportene i sin helhet er vedlagt.
Kjersti Gautestad Norheim ble tildelt midler fra Presteforeningens Frie internasjonale stipend for å dra på studieopphold til Sør-Afrika og der undersøke hvordan den lokale konteksten preger forkynnelsen og gudstjenestefeiringen i en konkret menighet. Hun besøkte tre ulike menigheter.
Gunnvor J. Hovland ble tildelt midler fra Presteforeningens Frie Internasjonale stipend for å gjennomføre et studieopphold i Glasgow, Skottland, i september 2023. Hun besøkte der et retreatsenter og flere kirker for å bli kjent med deres åndelig veiledningspraksis. I denne rapporten formidler hun i