- Dette treffer hardt. For enkeltpersoner, arbeidsmiljøet og kirken, sier Presteforeningens leder Eva Klokkerud om kirkerådsdirektørens budsjettforslag.
- Dette treffer hardt. For enkeltpersoner, arbeidsmiljøet og kirken, sier Presteforeningens leder Eva Klokkerud om kirkerådsdirektørens budsjettforslag.
Krevende budsjettforslag for administrativt ansatte
Kirkerådet vedtok i møte 5. desember et budsjett for Den norske kirke for 2025, som innebærer at det skal kuttes 65 stillinger. Disse skal tas i administrasjonene, så langt det er mulig. – Dette treffer hardt. For enkeltpersoner, arbeidsmiljøet og kirken, sier Presteforeningens leder Eva Klokkerud.
Hovedpunktet i sakspapiret som ble lagt fram var at det er nødvendig med en varig reduksjon på 65 millioner kroner for å få en bærekraftig økonomi framover.
Det valgte Kirkerådet har i forkant av budsjettprosessen bedt om at man så fort som mulig kommer i balanse, og at førstelinjetjenesten skal vernes. Når om lag 90 % av Den norske kirkes inntekter går til lønn eller lønnstilskudd er derfor direktørens forslag at man må redusere minst 65 årsverk.
– Dette treffer hardt. For enkeltpersoner, arbeidsmiljøet og kirken. Disse kuttene kommer på toppen av en allerede anstrengt og presset situasjon, både på kontorene og ute i lokalkirken. Selv om vi ennå ikke vet hvilke stillinger som eventuelt skal kuttes er det opplagt at dette vil merkes. Dette er ansatte med fagekspertise på områder som kirken trenger, alt fra digitalisering til teologi, kirkemusikk og økonomi, sier Eva Klokkerud som også er hovedtillitsvalgt for alle Unio-forbundenes medlemmer i rettssubjektet Den norske kirke.
I tillegg til nedbemanningen i administrative stillinger var det allerede startet opp prosesser i flere bispedømmer for å få budsjettene i balanse. Disse prosessene kan også medføre reduksjon i prestetjenesten, men vil trolig ikke føre til oppsigelser.
Hvordan vi følger opp overfor berørte medlemmer i administrasjonene
Vi ønsker å være tett på medlemmene i denne prosessen og være tilgjengelige for dem både gjennom felles medlemsmøter og når den enkelte trenger individuell bistand.
– Vi skal være der for medlemmene våre underveis, og bidra til ryddige og transparente prosesser, sier Eva Klokkerud.
Medlemsmøter for de berørte
Redigert per 19. desember:
Berørte ansatte har vært invitert til to digitale møter før jul. Det vil komme invitasjon til nytt møte i januar.
Drøftingsprosesser nasjonalt og regionalt
Det skal gjennomføres drøftinger mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte på nasjonalt og regionalt nivå i starten av januar. Disse drøftingene vil bl.a. handle om organisasjonskart, utvalgskretser og utvalgskriterier.
- 9. januar drøftinger på nasjonalt nivå
- 13. januar drøftinger på regionalt nivå
- Etter drøftingene beslutter arbeidsgiver endelig hvordan organisasjonskartet skal se ut
- 14. januar vil arbeidsgiver gi informasjon til de ansatte
Videre prosess vil innebære at arbeidsgiver definerer kompetansebehovet i de stillingene som ligger i organisasjonskartet. Deretter skal den enkelte ansattes kompetanse, ansiennitet og sosiale behov kartlegges.
Arbeidstakernes rettigheter ved nedbemanning og omorganisering
Det er flere lover og avtaler som gjelder når det er omorganisering og nedbemanning. I slike prosesser spiller fagforeningene to viktige roller. For det første skal tillitsvalgte involveres i drøftinger med arbeidsgiver om gjennomføringen av prosessen. Men ikke minst er fagforeningens oppgave å bistå medlemmene våre.
Arbeidsgiver skal først tegne et nytt organisasjonskart og kartlegge kompetansekrav. Dette skal drøftes med de nasjonale tillitsvalgte. I dette ligger også at det skal defineres utvalgskretser, dvs det området i virksomheten hvor arbeidsgiver vurderer hvilke ansatte som skal sies opp. Deretter må de ansattes kvalifikasjoner og kompetanse, samt sosiale forhold og ansiennitet undersøkes, før det skal gjennomføres drøftingsmøter med ansatte som vurderes sagt opp. Arbeidsgiver har også plikt til å tilby annet passende arbeid for den ansatte i virksomheten dersom det finnes. Ansatte har rett til å la seg bistå av sin fagforening i slike drøftingsmøter.