Foto: Sonja Küspert
Foto: Sonja Küspert
Rev. Ts’ige Bereda Fujaga er en av kvinnene som har fått støtte til utdanning gjennom prosjekt «Scholarship for Female Theologians» i Etiopia. Det Norske Misjonsselskap er ansvarlig for prosjektet, som Presteforeningen støtter med kr 75 000 årlig.
Rev. Ts’ige Bereda Fujaga var lett å be om et intervju. Ts’ige er 52 år gammel, gift og har to døtre og to sønner i alderen 12 – 16 år. Hun er leder for «Department for Mission and Theology» (DMT) i Addis Abeba-synoden av Mekane Yesus-kirken. Som leder for dette departementet har hun ansvar for alle prestene, evangelistene og hele det teologiske arbeidet i synoden. Ts’ige tok Masterstudiet i teologi parallelt med å være DMT-leder.
– Det var ikke lett å både ha en ledende stilling, familie og barn – og studere ved siden av, forteller Ts’ige. Men hun har alltid vært både målbevisst og hardtarbeidende. Etter endt artium bestemte hun seg for å studere teologi mot hele familiens vilje. Moren støttet henne etterhvert, mens faren var imot kvinnelige prester helt til han døde. For å kunne gjennomføre studiet jobbet Ts’ige på dagtid og studerte om kvelden. På den måten kunne hun finansiere studiet og i tillegg var kveldsstudiet rimeligere. Hun var eneste kvinne i et kull på ni teologistudenter.
Nå er Rev. Ts’ige i sin andre periode som DMT-leder. Stillingen innebærer at hun er åndelig leder for 28 menigheter, veileder for 26 mannlige og én kvinnelig prest og for 56 evangelister. Hun er også ansvarlig for arbeidet blant barn og ungdom og for kvinnedepartementet i synoden. Videre er hun leder for det utadrettede arbeidet med evangelisering og opprettelse av nye menigheter.
Kirka har i dag 29 synoder, og alle de andre 28 DMT-lederne er menn. Ts’ige medgir at det ikke alltid er lett å være kvinne i en slik ledende posisjon i en mannsdominert kultur. Det har hendt noen ganger at hun har blitt anvist plass bakerst i kirken, mens mannlige ledere ble ført fram til æresplasser når de sammen var på besøk i en menighet. Det at det er så vanskelig å få flere kvinner i slike lederposisjoner henger blant annet sammen med at DMT-ledere blir valgt og ikke ansatt. Det er stor konkurranse om slike stillinger og menn har større sjanser til å få stillingen siden det er bispedømmerådet som velger dem; medlemmene der er som regel konservative og mot kvinnelige prester og ledere. Ifølge Ts’ige er Addis Abeba et unntak; storbysynoden er mer progressiv og åpen for nye tanker, og det er foreløpig bare her at en kvinne har blitt valgt som leder.
Når en prest skal ordineres, må han eller hun foreslås av eldsterådet i menigheten. Også her er det det ofte slik at menn blir foretrukket. Et eksempel på dette er Rev. Ts’ige selv. Hun stilte til valg som prest i en menighet med en bachelor i teologi og 20 års erfaring som evangelist som bakgrunn. Motkandidaten var en ung mann som jobbet i en administrativ stilling og uten noen erfaring fra evangeliseringsarbeidet. Likevel var det han som ble valgt.
For noen kvinner er Ts’ige en rollemodell og et forbilde og hun blir fullt ut akseptert. Men det finnes også kvinner som tenker som mange menn, nemlig at menn er bedre egnet for prestetjeneste og høye posisjoner i kirken enn kvinner. Det kan gå så langt at både menn og kvinner nekter å ta imot nattverden når hun som kvinne deler ut. Til tross for disse og andre utfordringene føler hun seg likevel akseptert av lederne i Mekane Yesus-kirken (EEMCY).
Rev. Ts’ige svarer følgende når hun blir spurt om forhold som hun opplever spesielt utfordrende:
– Kirken strever med at stadig flere karismatikere kaller seg profeter og apostler og samler mye folk rundt seg. I forkynnelsen tolker mange av disse Bibelen uten grunnleggende teologiske kunnskap, ikke sjelden til deres egen fordel. Det fører til stor forvirring blant medlemmene. Som DMT-leder er Rev. Ts’ige ansvarlig for den teologiske forkynnelsen, og hun jobber med å gi klare retningslinjer og hjelpe prester og evangelister å forkynne på den rette måten.
En annen utfordring hun peker på er at undervisningen på søndagsskolene er delvis svært mangelfull. Ofte er det ungdommer uten noen opplæring som underviser barna. Ikke alle søndagsskolelærerne passer til det eller har tilstrekkelig med kunnskaper. Rev. Ts’ige ønsker at de som underviser skal være interesserte i og egnet for dette arbeidet og skal få opplæring slik at barna får formidlet den rette læren.
Ungdommer har gjerne et nettverk så lenge de går på skolen og bor hjemme. Men når de flytter hjemmefra for å studere, mangler de et nettverk og må klare seg på egen hånd. Dette fører i økende grad til problemer spesielt i en storby som Addis Abeba hvor mange får rusproblemer. Rev. Ts’ige vil gjerne at det bygges opp et kirkelig nettverk for disse ungdommene, at urbane ungdomsarbeidere blir tilsatt og får opplæring for å kunne håndtere disse nye utfordringene.
Hun vil også arbeide for større åpenhet ved tilsettinger og utdeling av stipend. For henne er det viktig at det er de begavede og kvalifiserte personene som skal få en stilling eller støtte til utdanning – uavhengig av kjønn, familie eller økonomisk bakgrunn. Hun understreker at bare den som er kvalifisert og har et tydelig kall skal få en posisjon i kirken.
Rev. Ts’ige understreker at masterstudiet hun kunne gjennomføre ved hjelp av stipendet betyr mye for å mestre jobben. Gjennom studiet fikk hun mye kunnskap og en dypere teologisk forståelse. Hun føler seg jevnbyrdig med sine mannlige kolleger og mer akseptert som leder. Hun opplever at mange prester kommer til henne og spør om råd og at folk lytter til henne på en annen måte enn før. Utdanningen har også gitt henne mer selvtillit når hun underviser og hun tror at selve undervisningen også har blitt bedre. Hun har lettere for å gå inn i aktuelle problemer og kan gi veiledning og forklaring ut fra et begrunnet teologisk ståsted. Til og med andre kirker utenfor Mekane Yesus ber henne om å undervise hos dem. Utdanningen hjelper henne når hun preker og forbereder svar på teologiske spørsmål. Hun har også lært å bruke relevant teologisk litteratur og kan gi referanser.
Rev. Ts’ige ønsker å takke NMS, Presteforeningen og alle som støttet henne, og hun ber om at Gud må velsigne dem! Hun takker for å ha fått en god utdanning, for å kunne være en rollemodell for andre og for å kunne hjelpe andre kvinner til å komme frem i kirke og samfunn. Hun er spesielt glad for at hun ikke er glemt, men at folk i NMS, Presteforeningen og andre i Norge holder kontakten med henne, tenker på henne og ber for henne. Det betyr mye for henne!
Presteforeningens solidaritetsprosjekt skal synliggjøre norske presters solidaritet med kollegaer som arbeider under svært vanskelige kår. Siden 2017 er prosjektet rettet mot kvinnelige teologer i Mekane Yesus-kirken, som er den eneste kirken i Etiopia som ordinerer kvinner til prestetjeneste.
Presteforeningen bidrar med utdanningsstipend til kvinnelige teologistudenter i Mekane Yesus kirken i Etiopia. Stipendordningen forvaltes av Det Norske Misjonsselskap (NMS). I midten av desember