Presteforeningen tar klimakrisen på alvor

Dette innlegget stod på trykk i Vårt Land 5. november 2019, og er også publisert på Verdidebatt.

Under overskriften «Det er hyrde­krise i ­kirken» (Vårt Land 30.10.19) oppfordrer Elisabeth Breen, ­pensjonert prest og medlem i Beste­foreldrenes klimaaksjon, prestene til å ­preke og engasjerer seg sterkere i ­kampen mot klimakrisen. Hun ønsker seg en teologenes klimaaksjon på linje med legenes klima­aksjon og spør om noen tar opp hansken.

Breen viser til at Den norske ­kirke har ­engasjert seg på toppnivå ­gjennom ­uttalelser fra Kirkemøtet og Kirke­rådet. Det jeg hører hun etterlyser, er ­prestenes ­engasjement fra grasrota. Det engasjementet har vært der lenge gjennom ­arbeidet med grønne ­menigheter. Bare i mitt ­prosti er det ­etablert ­grønne tak, matsvinnavtaler med lokal­butikker, gjenbruks- og bytte­markeder og mer.

Noe av forklaringen på at engasjementet ikke synes, kan være at prester og ­lokalmenigheter ikke har tradisjon for å stå på barrikadene og drive politisk aktivisme. Prestene bidrar i det små i lokalmenig­hetene med å legge til rette for å leve mer i pakt med skaperverket.

Presteforeningen, som organiserer de ­fleste teologer og prester i Den ­norske ­kirke, tar klima­krisen på alvor. Vi vil ­påvirke avtaleverk i grønn retning for å gi arbeidsgiver og tillitsvalgte større mulighet til å fremme et grønt kirkelig arbeidsliv. Vi vil også utvikle tillitsvalgtsopplæring i grønn medbestemmelse, og økoteologiske ­ressurser for medlemmene.

Når det er sagt, håper jeg at flere ­prester våger å være mer tydelige og synlige, både i prekener og i lokalsamfunnet, for å skape håp gjennom ord og handling for kloden og framtiden.

Av Asle Røhne Rossavik, leder i PFs prosjektgruppe for klimaengasjement