Foto: Kristianne Marøy

Landstad og Blix, juli 2019: Sommergave til Den norske kirke

Landstad dikter misjonssalme. Blix dikter nattverdssalme. Blix gjendikter Landstad.

Av Per Kristian Aschim, fagsjef

Juli-utgaven av månedens Blix og Landstad har to bonusspor i tillegg til de sedvanlige salmer av henholdsvis Landstad og Blix.

Månedens Landstad er misjonssalmen som er best kjent under tittelen «Oppløft ditt syn, o kristen sjel», og som ble skrevet da nyheten om den første dåpen i Zulu-misjonen var et faktum høsten 1858.

Månedens Blix er nattverdssalmen «Den største Høgtid her paa Jord» fra Salmar og Songar (1900).

Første bonusspor er et viktig dokument fra innføringen av Landstads kirkesalmebok i 1870: Et rundskriv fra Kirkedepartementet som ledsaget en utsendelse av salmeboka til alle sokneprestene i landet. Faksimile av rundskrivet finner du via lenke nedenfor.

Andre bonusspor er den eneste salmen av Landstad som ble gjendiktet til landsmål (nynorsk) av Blix. Det er ekteskapssalmen «I Hus og Hjem, hvor Mann og Viv» som hos Blix ble «I Hus og Heim, der Mann og Viv». En synopse av de to tekstene finner du via lenke nedenfor.

Landstads kirkesalmebok: Sommergave til Den norske kirke 1870

Landstads Kirkesalmebog ble sendt ut i to eksemplarer til alle sokneprester ved rundskriv av 25. juli 1870. Rundskrivet henviser til Kgl. res. av 16. oktober 1869, selve autorisasjonen av Landstads kirkesalmebok.

I et kirkevalgår kan det være interessant å merke seg at det var menighetene som hadde beslutningsmyndighet om innføring av ny salmebok. På denne tiden fantes verken menighetsråd eller menighetsmøter. Men allerede i 1800, ved innføringen av Evangelisk-kristelig salmebok, ble det innført en ordning hvor flertallet av menighetens husfedre avgjorde spørsmålet. Prosedyrene var imidlertid lite beskrevet. Det kunne sammenkalles møter, og det kunne sendes rundt lister. Dette varierte. For å få en mer entydig framgangsmåte i valget av salmebok, ikke minst etter at Landstads salmebok i 1873 fikk en konkurrent i Andreas Hauges salmebok som ble autorisert dette året, ble menighetsmøtet innført ved kgl. res. 11. oktober 1873.

A propos valgdeltakelse: Det finnes eksempler på at godt 300 av 550 husfedre deltok i avgjørelsen av spørsmålet. Salmebokspørsmålet utløste i sin tid en bredde i det demokratisk engasjementet som menighetsrådsvalg og kirkevalg i våre dager ikke har nådd opp til.  Og beslutningsmyndigheten i salmebokspørsmålet? Den er i vår tid flyttet fra menighetsmøtet til Kirkemøtet.

Verd å merke seg er at det ikke er kirkestatsråd Hans Riddervold (statsråd 1848-1872) som står som underskriver av rundskrivet. Riddervold hadde tidligere samme uka reist på badeferie (kurbad). Kirkedepartementet ble i ferien bestyrt av daværende finansminister August Manthey.

Bøkene som ble sendt ut, førsteopplaget til Landstads kirkesalmebok, var etter anbudskonkurranse trykt på J. W. Cappelens forlag. Prisene som oppgis i rundskrivet var fastsatt i kontrakt mellom Kirkedepartementet og Cappelen.

Rundskrivet fra Kirkedepartementet 25. juli 1870 lød slik:

«Rundskrivelse til samtlige Sognepræster.

Fra Den Kongelige Norske Regjerings Departement for Kirke- og Undervisningsvæsenet

Under 16de Oktober f. A. har det behaget Hans Majestæt Kongen blandt andet at resolvere:

«At det efter offentlig Foranstaltning af Sognepræst Landstad samlede og udarbeidede Udkast til en ny Kirkesalmebog naadigst autoriseres til Brug ved den offentlige Gudstjeneste, hvor dette af Menigheden vedtages.»

Ved herom at underrette Hr Sognepræsten lader Departementet, efterat Bogen nu er trykt, tillige følge 2 Exemplarer af samme (det ene i en særskilt Pakke), for at Menigheden kan blive gjort bekjendt med, at dette længe forberedte og for Kirken vigtige Værk nu er afsluttet og gjennem Boghandelen vil blive tilgjængeligt for Almenheden.

Som resolutionen udviser, er den Bogen meddelte Autorisation alene tilladende, saa at det vil bero paa enhver enkelt Menigheds Vedtagelse, om og naar Bogen sammesteds skal indføres ved den offentlige Gudstjeneste. Med Hensyn til Maaden, hvorpaa dette i Tilfælde skal afgjøres, skal Departementet bemærke, at hermed bør forholdes i Lighed med hvad der fandt Sted ved Indførelsen af den nyeste af de for Tiden brugelige Salmebøger, den evangelisk-kristelige, nemlig saaledes, at det til Bogens Indførelse kræves, at en Flerhed af Menighedens Husfædre samtykker i Forandringen.

Sluttelig bemærkes, at Bogladeprisen paa Exemplarer af dette første Oplag, indbundne i saadanne Bind som de hermed følgende, af Forlæggeren er bestemt til 30 Skill. for den lille Udgave og 80 Skill. for den store; men at Forlæggeren er forpligtet til, naar mindst 50 Exemplarer af nogen af Udgaverne kjøbes paa en Gang, at sælge disse i raa Materie for en Pris af 9 1/45 Skill. pr. Exemplar af den lille Udgave og 28 1/8 Skill. af den store.

Christiania den 25 Juli 1870.
A. Manthey.»

De første menighetene tok boka i bruk senere samme år. P.t. er det ikke på det rene hvor boka først ble tatt i bruk, og på hvilken dato. Noen oppgir 1. søndag i advent, andre konfirmasjonssøndag. Men foreløpig er det ikke gjort detaljerte undersøkelser av hvilke steder som kan ha vært først ute.

Landstads misjonssalme ved nyheten om den første dåp ved den norske misjon i Zululand

Da nyheten om den første dåp i Det norske misjonsselskaps misjonsvirksomhet i Zululand i Sør-Afrika nådde Norge, diktet Landstad sin mest kjente misjonssalme. Salmen må være skrevet i 1858, for den sto første gang på trykk i Missions-Tidende No. 1, Januar 1859.

Salmen finnes også i et særtrykk fra «Fredrikshald. Trykt hos Chr. Olsen. 1859.» med identisk tekst. Dette trykket har en forside hvor foranledningen for salmen er beskrevet. Denne teksten er preget av sin tids syn på misjon og på andre kulturer:

«Lover Herren! En ny gudelig Sang, at synge Gud til Taksigelse for en omvendt Sjæl, som er kommen fra Mørket til Lyset, fra Satans Magt til Gud, nemlig en Pige af det hedenske Zulu-Folk i Afrika, ved Navn Umatendhiwaze, som blev døbt af Pastor Schrøder den 6te Juni f. A., og er den første Grøde af vor Kirkes Missions-Arbeide blandt Hedningerne: Synger og leger for Herren i eders Hjerter, og siger altid Gud og Faderen Tak for alle Ting i vor Herres Jesu Navn! Eph. 5,19.»

Denne versjonen av salmen ble siden trykt i Landstads Salmer og Sange til Brug ved Missions-Møder og Missions-Feste som kom i 1863

Den versjonen som kom inn i salmebøkene var en forkortet versjon, og har derfor en annen tittel enn den første versjonen. Det var salmens fire siste vers som ble tatt inn, først i Kirke-Salmebog. Et Udkast (1861, nr. 602), og så i Kirkesalmebog (1870, nr. 593). Teksten nedenfor følger førstetrykket i Missions-Tidende, mens salmebokversjonens versnummerering er satt i skarpe klammer. Vers [1] avsluttes med de fire siste linjene i verset foran [1b] i salmebokversjonen. Salmen fikk da den tittelen den nå er kjent under: «Opløft dit Syn, o Kristen-Sjæl».

I salmebokversjonen er salmen allmenngjort, og frigjort fra den spesifikke konteksten som foranlediget den, blant annet ved at linjen «den arme Zulu-Kvinde» i nest siste vers har blitt til «og Glædens Taarer rinde», og referansen til «Vor Syster» i siste vers er blitt til «alle, fjern og nær».

I Landstads reviderte salmebok (1926) er den nr. 772, i Norsk Salmebok (1985), nr. 511 og i Norsk Salmebok (2013) nr. 686. Se også Nytt norsk salmeleksikon III, s.217-221.

Ved efterretningen om den første Daab i vor Mission / Nu takker Herren alle Mand (1859)

Mel. Af Høiheden oprunden er.

Nu takker Herren alle Mand!
Godt Nyt er hørt fra Hedningland
om Kirkens Kamp og Seier;
en Sjæl er frelst fra Mørket ud,
en Synder er omvendt til Gud,
en Hedning Naaden eier.
Lover Herren! Ham vi bære
Tak og Ære,
for hans Throne
skal vort Hosianna tone.

Hosianna! Gud har hørt vort Raab.
Nu reis dig op, du sunkne Haab
af Tvil og Vantros Grave!
Var Ventetiden os for lang,
vor Hjertens Tak ti tusind Gang
skal Gud i Himlen have!
[1b] Lover Herren! Sjæle, bundne
og gjenfundne,
frelste føres,
Glædesang i Himlen høres.

[1] Opløft dit Syn, o Kristen-Sjæl!
det aander over Dal og Fjeld,
det vaares allevegne;
Gud har sin milde Haand oplukt,
den gode Sæd har baaret Frugt
i fjerne Verdens Egne! [Forts. 1b]
Lover Herren! Større Skare
snart skal fare
op med Glæde
til Guds Huses Bjerg at bede.

[2] Som Regn og Sne fra Himlens Sky
de vande Jorden, gjør den ny,
at Grøden stander fager,
saa vender, siger Gud, mit Ord
tilbage ikke tomt fra Jord,
men gjør hvad mig behager.
Lover Herren! Ordet sandes,
Ørken vandes,
Grøden trives,
og nyt Liv de Døde gives.

[3] Den gode Hyrde, see han gik ,
indtil det tabte Faar han fik,
den arme Zulu-Kvinde!
O lad os flittig gaa med ham
og lokke paa de kjære Lam,
som løbe om i Blinde!
Lover Herren! Løfter Raabet
glad i Haabet,
troessterke,
det er Herrens Haand vi mærke!

[4] Vor Syster, o velkommen vær
til Herrens Syskend-Samfund her,
som har i Himlen hjemme!
Gud signe dig, og gjøre sterk,
og Han, som har begyndt sig Værk ,
til Kristi Dag det fremme!
Lover Herren langt om Lande
I, som stande
tungt i Striden,
saa med Graad og glædes siden!

M. B. Landstad

En nattverdsalme av Blix

Også etter autorisasjonen av Nokre Salmar i 1892, fortsatte Blix å dikte salmer. Samlingen Salmar og Songar kom i 1900 med 50 nye salmer. Denne salmesamlingen ble aldri autorisert til kirkebruk (A. Aschim 2008, s.454), men enkelte salmer derfra har kommet inn i senere salmebøker. En av disse var nattverdsalmen «Den største Høgtid her paa Jord», Salmar og Songar 1900, s. 111-114.

Salmen ble med alle sine 16 vers tatt inn i både Nynorsk salmebok (1925, nr. 553) og i Landstads reviderte salmebok (1926, nr. 709). Både Nynorsk salmebok og Landstads reviderte oppgir «Gjør døren høi» som melodi, i Nynorsk salmebok i tillegg til Blix’ egen melodiangivelse.

I Norsk Salmebok (1985) er salmen forkortet til 11 vers (nr. 647). Originalens vers 2, 8, 12 og 15 er utelatt, mens første halvdel av vers 10 og siste halvdel av vers 11 er satt sammen til ett vers (Nytt norsk salmeleksikon I, s.137). Samme tekstredaksjon benyttes også i Norsk Salmebok (2013, nr. 161). Salmen er her flyttet til Skjærtorsdag, mens den i Salmar og Songar og i de tidligere salmebøkene har vært plassert under Nattverd.

Den største Høgtid her paa Jord

Tone: Jesu, din Ihukommelse.

[1] Den største Høgtid her paa Jord
Er den, eg held ved Herrens Bord,
Der Jesus bed meg til sin Gjest,
For der eg er hans Hjarta næst.

[2] Ein Dag i Herrens Tempel-Tjeld
Meg meir enn tusund Dagar gjeld.
Fyr Gleda ved Guds Altarbord
Kann ingi Tunga finna Ord.

[3] Naar eg med Jesus Nattverd held,
Eg minnast maa den store Kveld,
Daa han med sine Vener sat
Og vigde inn den Himmel-Mat.

[4] Den Kveld, han Brødet til deim braut,
Og dei hans Likam dermed naut,
Daa han deim baud aa drikka av
Den Kalk, der han sitt Blod deim gav.

[5] Den Kvelden, daa han sidste Gong
Den store Lovsong med deim song,
Den sidste Gong til yver Sky
Han halda skal sin Nattverd ny.

[6] Den Kveld hans Kjærleik mot oss brann
So varmt som ingen elska kann,
Og oss til Minnegaava god
Han gav sin Likam og sitt Blod.

[7] So kom daa, Kristi Kyrkjelyd,
Og tak den Gaava, han deg byd!
Kom her og tak av Jesu Hand
Det Livsens Brød i Daudens Land!

[8] Kjenn her den Kjærleik høg og sterk,
Som gjer det store Underverk,
Som Himmelstigen reisa kann
Og saman binda Gud og Mann.

[9] For her ved Herrens Naadebord,
Her eig med Himmelen paa Jord,
Her Jesus ved Guds høgre Hand
Med oss gjeng inn i Broderband.

[10] Han Himmelen til Jordi dreg
Og gjer fraa Jordi Himmelveg:
Som Himmelbrød han kjem herned,
Han Vegen er til Liv og Fred.

[11] Her kann du kjenna grant og greidt
At du med Jesus no er eitt.
Hans Kjærleik møtetst med di Tru,
Han er i deg, i honom du.

[12] So kjem eg, Jesus, til ditt Bord,
Avdi eg trur deg paa ditt Ord,
At du meg giv i Brød og Vin
Ditt eiget Liv med Anden din.

[13] Som kjem eg til ditt Altar her,
Endaa eg sjølv uverdig er.25
Aa Jesus, gjer meg verdig du,
So hit eg kjem med Hjartans Tru!

[14] Her kjem eg som ein Syndar arm,
Med Syndesorg i saarad Barm,
Med Trong og Tru i Hjarterot
Hjaa deg eg søkjer Sælebot.

[15] Naar so eg til ditt Altar gjeng,
So finn eg alt, som Hjartat treng:
Eg finn mi Synd av Naade sont
Og Raad fyr alt, som gjer meg vondt.

[16] So signe du min Altargang!
Lat meg faa kvila i dit Fang,
Til eg fær fylgja deg fraa Jord
Til Nattverd ny i Himmelkor!

Blix gjendikter Landstad

Elias Blix gjendiktet én salme av Landstad, salmen «I hus og hjem, der Mann og Viv». I Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, 1891, s.55-56, står den som nummer 32, til «2. Sundag etter Trettandedag.» Salmen kom i Blix’ gjendiktning med i Nynorsk salmebok (1925), som nummer 145. Søndagens navn er nå «2. sundag etter Kristi openberring».

Blix:

Tone 75: Kom hid til mig enhver især.

I Hus og Heim, der Mann og Viv
Bur saman i eit gudlegt Liv
Med Born i Tugt og Æra,
Der lyser Lukka mang ein Dag,
Og Jesus der med deim i Lag
Vil med sin Hugnad vera.

Og gav du honom Hug og Sinn,
Og bad du honom kjærleg inn
Og høgst i Stova sette,
Daa vert det godt i Hus og Bu:
Han vil di Sorg til Sæla snu
Og Naud til Nøgd og Mette.

Og sit du so i audslegt Hus
Med tome Fat og turre Krus
Og mange Smaa um Bordet
Og ser med Graat den sidste Rest:
Naar Naud er størst, daa stend han næst,
Velsignande i Ordet.

Vaar Bøn i Dag til deg me ber,
Aa Herre Jesus, kom og ver
Hjaa Ægtemann og Kvinna!
Og hjelp i Verdi fram dei Smaa,
Og signa Heimen, so dei maa
Din Fred derinne finna!

(Etter Landstad)

Landstad:

Originalen i Kirkesalmebog 1870, nr. 206, lyder slik:

Som: Kom hid til mig enhver især.

I Hus og Hjem, hvor Mand og Viv
Bo sammen et gudfrygtigt Liv
Med Børn i Tugt og Ære,
Der leves mangen lyksom Dag,
Der vil hos dem med Velbehag
Den Herre Kristus være.

2. Har du ham givet Sjæl og Sind,
Og er han kjærlig buden ind,
Og sat i høiest Sæde,
Da bliver Levestunden god,
Da raader han paa Vaande Bod,
Og vender Sorg til Glæde.

3. Og sidder du i mørke Hus
Med tomme Fad og tørre Krus,
Og dine Smaa paa Skjødet,
Og ser med Graad den sidste Rest,
Naar Nød er størst er Hjælpen næst,
Hvor han velsigner Brødet.

4. Vor Bøn idag til ham vi bær:
O Herre Jesu, kom og vær
Hos Ægtemand og Kvinde!
Hjælp deres Smaa i Verden frem,
Sign deres Bord og Hus og Hjem,
Og lys din Fred derinde!

Også hos Landstad står salmen på «Anden Søndag efter Hellig Tre-Kongers Dag». Salmen var med i Landstads reviderte salmebok (1926), som nummer 184. Søndagen heter nå 2. søndag efter Kristi åpenbarings dag.

Kilder og litteratur

Aschim, Anders: Ein betre vår ein gong. Elias Blix: Biografi, Oslo: Samlaget

Blix, Elias 1891: Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, Kristiania: Det norske Salmalget

Blix, Elias 1900: Salmar og Songar, Oslo: Olaf Husebys Forlag

Landstad, M. B. 1859: «Ved Efterretningen om den første Daab i vor Mission», Missions-Tidende No. 1, Januar 1859.

Landstad, M. B. 1859: Nu takker Herren alle Mand, Særtrykk, Fredrikshald: Trykt hos Chr. Olsen

Landstad, M. B. 1861: Kirke-Salmebog. Et Udkast, Kristiania: Fabritius

Landstad, M. B. 1863: Salmer og Sange til Brug ved Missions-Møder og Missions-Feste, Sandefjord: Samlerens Forlag

Landstad, M. B. 1870: Kirkesalmebog, efter offentlig Foranstaltning samlet og udarbeidet ved M. B. Landstad, Kristiania: J. W. Cappelens Forlag

Landstads reviderte salmebok 1926

Norsk Salmebok 1985

Norsk Salmebok 2013

Nynorsk salmebok 1925

Nytt norsk salmeleksikon, bind I, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2011, s.135-138

Nytt norsk salmeleksikon, bind III, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2013, s.217-221

Rundskrivelse til samtlige Sognepræster 25 Juli 1870, Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet, Christiania