Foto: Kristianne Marøy

Månedens Blix og Landstad mars 2019: 127 år siden den ble autorisert

Månedenes Blix: Mars 2019 (på 127-årsdagen for autorisasjonen av «Nokre Salmar»)

«At den af Professor, Dr. E. Blix udgivne Samling af Salmer paa Landsmaal – «Nokre Salmar» (4de Udgave) – naadigst tillades benyttede ved den offentlige Gudstjeneste ved Siden af de tidligere autoriserede Kirkesalmebøger i de Sognemenigheder, hvor Beslutning om saadan Benyttelse bliver fattet ved Afstemning af Menighedens Husfædre paa den Maade og efter de nærmere Forskrifter, som indeholdes i kgl. Resol. af 11 Oktober 1873 ang. Ombytte af Kirkesalmebog.» (Kgl. res. av 4. mars 1892, etter Aschim 2008:415)

Autorisasjonen av «Nokre Salmar» førte til at salmesang på nynorsk ble en regulær del av Den norske kirkes ordning fra og med 4. mars 1892. De to første menighetene tok Blix-salmene i bruk samme år. Det var Skage og Ranum sokn i Overhalla. Fram til 1906 blir Blix-salmene innført i 213 kirkesokn. Den kunne ikke tas i bruk alene, men bare som supplement til en av de tidligere autoriserte kirkesalmebøkene. Fra 1893 kommer mange av utgavene av Landstads Kirkesalmebog med Blix-salmene som tillegg. (Aschim 2008:417-419)

Syng i stille morgonstunder

Denne salmen kom første gang på trykk som nr. 148 i 4. utgave av «Nokre Salmar» (1891), den som ble autorisert til kirkebruk. Se Nytt Norsk Salmeleksikon, bind III:367-368.

Salmen er nå nummer 799 i Norsk Salmebok (2013).

Tone: Kjærlighed er Lysets Kilde.

Syng i stille Morgonstunder,
Syng Gud Fader Lov og Ros!
Sjaa, han gjerer nytt det Under:
Kallar fram or Myrkret Ljos!
Sjaa hans Sol all Skapning gylla,
Alt med Liv og Lovsong fylla,
Sjaa hans Kjærleiks Smil i Sky,
Sjaa kvar Dag hans Naade ny!

Gud si Sol læt dagleg renna
Yver alle utan Skil:
Deim, som vil hans Kjærleik kjenna,
Deim, som ikkje vakna vil.
Alle vil han til seg draga,
Alt han veit so vel aa laga:
Gjenom Sol og Regn i Sky
Byd han oss sin Naade ny!

Lær oss, Gud, kvar Dag aa telja,
Sjaa, kor snøgt vaar Livsdag lid!
Lær oss Livsens Veg aa velja,
Medan det er enno Tid!
Enn i Dag du vil oss kalla,
Snart kann Myrker paa oss falla,
Lat oss, medan det er Dag,
Fylgja Andens Naadedrag!

Gud, som skapte Sol og Stjerna,
Deg me syngja Takk og Lov,
At um oss du vilde verna,
Medan me i Myrker sov!
Lys og leid oss, Ljosens fader,
Til vaar Sol i Gravi glader,
Vekk oss so til Morgon ny,
Dag med Solskin utan Sky!

Månedens Landstad mars 2019: Slukt er Dagens lyse Flammer

Landstads Hjertesuk fra 1841 var hans første større prøve på evnen som salmedikter. Boka besto av morgen- og aftenbønner på rim, noen diktet av Landstad. Tekstene var stort sett satt som lange, sammenhengende dikt uten strofeinndeling. Landstad bearbeidet også en del av Kingos gamle hjertesukk, tekster av Dorthe Engelbretsdatter med flere. Flere av disse bønnene ble siden salmer. Hjertesukk var til bruk ved den huslige morgen- og kveldsandakten. W.A. Wexels tok med noen av Landstads hjertesukk i sine Christelige Psalmer, 2. utgave 1844. Her var de satt opp strofisk og med melodiangivelse.

Kveldssalmen «Slukt er Dagens lyse Flammer» kom inn i Landstads Kirkesalmebog. Den er nummer 813 i Norsk Salmebok (1985), men kom ikke med i Norsk Salmebok (2013).

Teksten nedenfor følger Hjertesuk 1841, men det er angitt hvilke deler av teksten som ble organisert i strofer og brukt som salmetekst.

[1] Slukt er Dagens lyse Flammer,
eensom i mit stille Kammer   [forts. ved 1b]

tænker jeg, o Gud, paa dig.
Det er mørkt og rædsomt ude,
Regnen banker paa min Rude,
Stormen tuder frygtelig.
Gud, du paa mit Hjerte banke,
at jeg samle kan min Tanke,

[1b] bede her min Aftenbøn.
Mens vi boe i Dødens Dale,
er det godt, med dig at tale
hjertelig i Lys og Løn.

[2] Det er dog en salig Glæde,
naar det lykkes os at bede
rettelig i Tro og Haab.
Af sin Byrde Hjertet trykkes:
lad det nu iaften lykkes,
bøi dit Øre til mit Raab!

[3] Dig, min Gud, jeg gjerne vilde
elske, tjene; – ak , men ilde
seer jeg ud i Sjælens Bund.
Naadens Dække Du udbrede
over al min Synd, og lede
mig til Bedring med hver Stund!  [3 slutt]

Medens Mangen gaaer og græder,
sendte Du mig Livets Glæder;
Herre, lad det vare ved!
Syndigt som det er, mit Hjerte,
skaan det naadig dog for Smerte
og bevar dets Ro og Fred!
Naaden kun og Kjærligheden
tør jeg stole paa herneden
og til min Forløser see.
Vil Du Modgangs Bæger skikke,
styrk min Sjæl, jeg det kan drikke,
sige: Gud, din Villje skee!

[4] Lad din Godhed ei aflade,
tænk paa dem, som ere glade,
og paa dem, som lide Nød.
Lad dit Øie vaage over
mig inat, imens jeg sover,
at min Hvile vorder sød!

[5] Tænk paa dem, som færdes ude,
medens Nattens Storme tude,
før dem til sin Bolig tryg!
Dem, som om paa Havets Bølger
deres Kald med Banghed følger ,
med din Varetægt omskyg!

[6] Dem, som sig i Smerter vaande,
gak med Trøst og Hjælp tilhaande ,
og vær dem en naadig Gud!
Jesu, Du som for os døde,
lad den næste Morgenrøde
bringe dem et Frelsens Bud!

[7] Kom saa, Herre, blid omsider,
naar med Livets Dag det lider,
kom at ende Jordens Vee !
Mørkt er Dødens Sovekammer,
men for al vor Sorg og Jammer
skal vi hist dit Aasyn see.

Litteratur:

Aschim, Anders: Ein betre vår eingong. Elias Blix: biografi. Samlaget, Oslo 2008
Blix, Elias: Nokre Salmar, 4de Utgaava, Kristiania 1891
Landstad, M.B.: Hjertesuk, Christiania 1841
Landstad, M.B.: Kirkesalmebog, Christiania 1870
Norsk Salmebok 1985
Norsk Salmebok 2013
Nytt norsk salmeleksikon, bind III. Tapir akademisk forlag, Trondheim 2012:367-368
Wexels, W.A.: Christelige Psalmer, Andet Oplag, Christiania 1844