Konferanserapport: Prestenes holdning til og trivsel i arbeidet

Den femte nordiske konferansen om «Church Leadership and Organizational Change» fant sted på Lunds universitet 20.-22. april 2016. Hovedtema for konferansen var «Management of Meaning in Times of Organizational Change». Konferansen besto av foredrag og seminarframlegg.

Kati Tervo-Niemelä fra Universitetet i Helsinki presenterte i et framlegg en stor undersøkelse av hvordan finske presters holdning til ulike sider ved prestetjenesten påvirker deres trivsel i arbeidet. Funnene er presentert i artikkelen «Clergy work orientation profiles and wellbeing at work: A study of the Lutheran clergy in Finland» som publiseres i Review of Religious Research i 2016.

Prester i den lutherske kirken i Finland ble spurt om hvordan de vektla ulike sider ved prestetjenesten. I alt deltok 558 prester, 48 % kvinner og 52 % menn, noe som ga et representativt utvalg. Analysen av disse svarene munnet ut i en typologi med fire ulike «orienteringer» i forhold til prestetjenesten:

1. Prester med en allsidig orientering (47 % av informantene). Disse la stor vekt på alle sider ved prestetjenesten. De hadde også en aktiv sosial orientering og balanserte hensynet til kirkens oppdrag og religionens åndelige funksjon mot hensynet til å applisere religionen på sosiale problemer.
2. Prester orientert mot gudstjenesteliv (29 %). Disse la stor vekt på bibel, bønn og preken, på gudstjenester og kirkelig riter og i noen grad på hjelp og sjelesorg. Disse hadde en noe mer passiv sosial orientering og vektla særlig hensynet til kirkens oppdrag og religionens åndelige funksjon.
3. Prester orientert mot å fremme rettferdighet og å hjelpe (19 %). Disse la stor vekt på å fremme rettferdighet og likhet, på å bygge nettverk mot sivilsamfunnet og på hjelp og sjelesorg. De la liten vekt på bibel, bønn og preken. Også disse hadde en noe mer passiv sosial orientering og vektla særlig hensynet til å applisere religionen på sosiale problemer.
4. Prester med en passiv orientering (6 %). Disse la liten vekt på det meste, og aller minst på gudstjenester og kirkelige ritualer. De hadde en passiv sosial orientering.

Teologisk ståsted spilte i noen grad inn på prestenes holdning til arbeidet. De gudstjenesteorienterte var mer konservative, de rettferdighetsorienterte med liberale, mens de allsidige fordelte seg mer jevnt på hele spekteret.

Av de allsidige var det litt flere kvinner, mens det av de gudstjenesteorienterte var litt flere menn. De passive var flest menn, mens det var halvt om halvt hos de rettferdighetsorienterte. Det var ingen markante utslag av alder. Det var høyest andel menighetsprester blant de gudstjenesteorienterte og de passive (76 %), og høyest andel spesialprester blant de rettferdighetsorienterte (42 %). De allsidige var 2/3 menighetsprester og 1/3 spesialprester.

Et oppløftende funn var at de fleste prester er tilfredse i arbeidet. De faktorene som ga mest glede i arbeidet var å arbeide med mennesker, det åndelige aspektet ved arbeidet, og fleksibilitet, uavhengighet og kreativitet i arbeidet. De største slitasjefaktorene i arbeidet var mangel på klar avgrensning av arbeidstiden, problemer i arbeidsfellesskapet, byråkrati og vanskelig livssituasjon hos menighetslemmer.

Alt i alt viser undersøkelsen at de med en passiv orientering har dårligst trivsel i arbeidet, få støttende faktorer og flere teologiske konflikter enn de øvrige gruppene. De rettferdighetsorienterte oppgir andre mennesker og muligheten til å hjelpe som viktige støttende faktorer, men har mindre støtte fra de åndelige sidene ved arbeidet. For de gudstjenesteorienterte er spiritualitet og en sterk kallsopplevelse viktige støttende faktorer, men en del lider av mangel på sosial kompetanse. De allsidig orienterte har best trivsel i arbeidet og mange støttende faktorer i arbeidet og har best evne til å forholde seg til endringer i arbeidsvilkårene.