Foto: Jens Lelie

Foto: Jens Lelie

Etiske teser i klimakrisen

Først trykt i Luthersk Kirketidende 3/2020.

Presteforeningen har fra 2020 inngått en avtale med MF som utgiver av Luthersk Kirketidende om utveksling av stoff. Avtalen innebærer at stoff som publiseres på papir i Luthersk Kirketidende også kan publiseres digitalt på prest.no og omvendt. På denne måten kan verdifullt fagstoff gjøres bredere tilgjengelig. Luthersk Kirketidende har fra 2020 en fast klimaspalte. Spalten redigeres av Inge Westly, universitetslektor og leder av MF KOM. Vi bringer her klimaspalten fra 3/2020.

Som nevnt i leder og klimaspalte i LK 1/20 er en gruppe i gang med å formulere et offentlig opprop i regi av teologenes klimaaksjon. Gruppen har bestått av Elisabeth B. Breen, Asle Rossavik, Erling Birkedal, Marion Grau og undertegnede, og tekstutkast har vært bearbeidet i samspill med kolleger i ulike sammenhenger. Sammen med en utfordring til politikere, vil oppropet inneholde momenter til etisk refleksjon, samt ord om egen forpliktelse fra de som undertegner.

I klimaspalten denne gangen presenterer vi de ti etiske punktene i oppropet. De er formulert i en allmenn form slik at de kan framstå som gyldige på tvers av forskjeller i tro og livssyn. Samtidig ligger en kristen grunntenkning under. Den teologiske motivasjonen vil for øvrig være tydeliggjort i innledningen til oppropet, som ikke er gjengitt her. Tesene kan synes enkle, men vi mener de rommer utfordringer som er vesentlige i møte med klimakrisen. Vi håper de kan bidra til samtalen:

Ved siden av å stille krav til politikere, ser vi behov for en åpen etisk refleksjon. Vi vil løfte fram følgende punkter til en slik samtale:

1. Virkeligheten legger premissene. Klimaendringene setter allerede tydelige spor. Den vitenskapelige dokumentasjonen om utfordringene er overveldende. Vi kan ha ulike syn på virkemidler, men ikke fornekte de fakta forskerne er enige om.

2. Alt liv må behandles med respekt. Mennesket inngår i økologiske kretsløp sammen med annet liv på kloden. Samtidig er vi gitt et særlig forvalteransvar for livsformene som omgir oss. Kortsiktig interesse for velstand og vekst gir ingen rett til å frarøve andre arter deres livsgrunnlag.

3. Generasjonene som følger må ha en levelig klode. De unges utålmodighet gir håp, men bare hvis vi voksne svarer med å ta den historiske oppgaven som ligger på oss. Omstillingen kan ikke utsettes til neste generasjon.

4. Alle mennesker lever i forpliktende fellesskap. Rike land må vise særlig ansvar for dem som lider mest under klimakrisen og som har bidratt minst til den. Det gjelder særlig jordens urfolk, sårbare øysamfunn og fattige.

5. Ingen lever ideelt hele tiden. Alle forårsaker utslipp, særlig vi som lever i rike, fossilbaserte økonomier. Det er bedre å erkjenne tilkortkommenhet, dilemmaer og skyld, enn å lukke øynene for utfordringene. De ideale fordringer må ikke ta motet fra oss.

6. Alle kan bidra til omstilling. Ny teknologi gir viktige bidrag, men kan ikke løse utfordringene i tide. Målene nås ikke uten at energibruk og reisevirksomhet reduseres betydelig. Våre private handlinger må gjenspeile de endringer vi ser er nødvendig for alle i en bærekraftig fremtid.

7. Folkelig engasjement krever politisk handlekraft. Folkelig oppslutning må underbygges gjennom politiske vedtak som skaper reell endring. Velgerne må gi modige politikere legitimitet ved å støtte beslutninger som fører til nødvendig omstilling.

8. Omstillingen skal være rettferdig. Enkeltgrupper skal ikke ta uforholdsmessige belastninger på vegne av mange. Endringene må ikke føre til økt ulikhet. Samfunnet må bidra overfor yrkesgrupper som vil ha særlig behov for ny kompetanse eller nytt arbeid.

9. Alle land må gjøre sitt. Norge kan ikke unndra seg sin del av ansvaret selv om vår andel av verdens totale utslipp er liten. En oljenasjon har en særlig plikt til å bidra økonomisk, teknologisk, politisk og juridisk til de nødvendige endringer internasjonalt.

10. Samfunnet må bygges på bærekraftige verdier. Utvikling må baseres på langsiktighet. Kortsiktige økonomiske interesser må ikke få overstyre hensynet til menneskeverd, rettferdighet, solidaritet og jordens tålegrense.