Bokomtale: God morgon Radioandakter

Geir Gundersen: God morgon Radioandakter
Bibelselskapet 2020

en erfaren prest

Geir Gundersen er en erfaren prest, åndelig veileder og predikant.
Gjennom 40 år har han jevnlig vært brukt som andaktsholder ved Morgenandakten i NRK radio. Nå er 121 av disse andaktene fra 2003 – 2019 samlet i bokform. Og boken som ble utgitt i 2020, er allerede kommet i 3.opplag, og har fått god reklame fra forlag og bokhandlere.
Jeg innrømmer at det på denne bakgrunn, har vært en utfordring å være objektivt åpen og samtidig ha en kritisk distanse når jeg skal anmelde boken.

gjennom året

Andaktene er organisert etter kirkeåret: 71 andakter under overskriften «Gjennom året», 50 andakter fordelt mellom Adventstid, Fastetid, Påske, Pinse og spesielle Merkedager. Og hver andakt har en kort overskrift som angir tema, som «Delte gleder», «Å sleppe taket», «Den som tørstar».
Bak i boken er det et register over når andaktene ble sendt i radio.
Dette gjør det lett å finne frem i boken, og å velge den andakten som passer for din dag, uavhengig av rekkefølgen. Kanskje kunne det bak i boken vært føyet til en liste over bibeltekstene som er brukt.

morgenandakt

Andaktene tilhører serien med korte andakter sendt tidlig på morgenen.
Andakter man gjerne hører mens man spiser frokost, gjør seg klar med morgenstellet eller er på vei til jobb.
Geir Gundersen mestrer dette korte formatet hvor du må fange oppmerksomheten straks. Han har en muntlig form med korte setninger. Han går rett på sak uten lange forklaringer, enten han deler en personlig erfaring, kommer med en påstand og utfordring, eller stiller et spørsmål. Du får et ord for dagen som du kan huske og tenke videre på.
Noen ganger kunne jeg ønske han utdypet temaet mer, eller kom med et tydeligere svar når han stiller spørsmål. Men samtidig merker jeg her den åndelige veilederen: Han utfordrer deg til selv å reflektere og finne et svar, ditt svar.

tydelig om egen tro

Geir Gundersen er tydelig når det gjelder sin egen tro. En tro hvor Gud er nærværende i alle livets faser, i hverdagens små og store hendelser og i de store livsspørsmål. Han regner med Gud også når tvilen melder seg og spørsmålene ikke finner svar. Og han utfordrer tilhøreren/leseren til å gi sitt svar til Gud. Det er både en styrke og en risiko å bruke så tydelig sine egne private erfaringer som han gjør i flere av andaktene. Noen ganger kan jeg kjenne meg igjen og det personlige blir allment, som når han i «Tilbakeblikksbønn» deler en erfaring hvor han selv var langt nede.
Men andre ganger treffer ikke hans erfaringer mine erfaringer; som når han i «Ei bøn til mitt livs Gud», sier at alle ber, og at han selv ber sammen med alle andre. Der krever en utdyping det korte formatet ikke gir rom for.
Dette synes jeg også viser noe av utfordringen ved å lese en andakt som i utgangspunktet er ment å høres.

å lytte og å lese

Når man lytter til morgenandaktene på radio, får man en ramme rundt den korte teksten. Det blir gitt en innledning som for eksempel forteller at «denne uken handler morgenandaktene om temaet bønn». Og temaet kan utdypes fra den ene dagen til den neste. Andakten vil også rammes inn av musikk og sang som understreker andaktsholderens poeng. Og det viktigste: når man lytter til andakten, hører man stemmen til Geir Gundersen, man hører energien i stemmen, hva han understreker, hvor pausene til ettertanke kommer. Det skjer et møte mellom predikant og tilhører i de minuttene man lytter; noen snakker til meg. En lest andakt i en muntlig stil, blir mer endimensjonal.

til forordet

Geir Gundersens andaktsbok har et 3 sider langt forord av forfatter og forlegger Nils-Øivind Haagensen. Forordet er egentlig et i og for seg interessant lite essay under tittelen «Gud leker gjemsel». Det handler om språket – det private og kirkelige – når man henvender seg til Gud og preker om Gud. Mot slutten av forordet er det 4 linjer med positiv omtale av Geir Gundersens språk. Bortsett fra disse fire linjene, må jeg innrømme at jeg ikke ser den umiddelbare sammenheng mellom forordet og Geir Gundersens andaktsbok.
Jeg kunne ønsket meg et forord av Geir Gundersen selv, hvor han sier noe om hvordan han har valgt ut nettopp disse andaktene fra et tidsspenn på 16 år, og hvilke tilhørere han har i tankene og adresserer til. Er de adressert først og fremst til de som er aktiv troende, eller til dem som tilfeldigvis hører på andakten på vei i bilen?

Men når disse kritiske kommentarer er sagt, vil jeg anbefale boken. Det er en tidløs bruksbok som gir deg et ord for dagen til å reflektere videre over.