Ny rapport: Med Landstad og Blix gjennom bokåret 2019
Presteforeningen har markert bokåret 2019 med en månedlig serie med "Månedens Landstad og Blix". Hver måned har salmer av Blix og Landstad blitt publisert i originalens tekstform, og med korte
25. juli 2020 er det 150 år siden den første norske salmeboka, M.B. Landstads Kirkesalmebog ble sendt til ut til alle landets sokneprester. I løpet av høsten 1870 ble den tatt i bruk i de første menighetene. Dette er en kultur- og kirkehistorisk begivenhet. Salmeboka kom i over 200 opplag og ble trykt i anslagsvis 3,5 millioner eksemplarer i perioden 1870-1925.
Jubileet markeres på en rekke måter, blant annet ved at Stiftelsen Nasjonalt Landstadsenter utgir
Herleik Baklid (red.): M.B. Landstad Skrifter 5: Salmer.
Med innledninger og noter av Åge Haavik, Per Kristian Aschim, Anders Aschim og Ernst Baasland. Novus forlag 2020.
Institutt for sammenlignende kulturforsknings serie B: Skrifter CLXXIV.
Utgivelsen er støttet av Institutt for sammenlignende kulturforskning og Norsk Kulturråd.
Serieredaktør Herleik Baklid er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Bindredaktør Åge Haavik er tidligere seniorrådgiver i Kirkerådet og salmebokredaktør, og styreleder i Nasjonalt Landstadsenter. Redaksjonens øvrige medlemmer er henholdsvis professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet Anders Aschim, professor emeritus ved MF vitenskapelig høyskole og biskop emeritus Ernst Baasland, og førsteamanuensis II ved MF vitenskapelig høyskole og fagsjef i Presteforeningen Per Kristian Aschim.
I dette bindet er for første gang alle Landstads (1802-1880) egne salmer samlet mellom to permer. Bindet inneholder også eksempler på hans gjendiktninger, ikke minst av Luthers salmer. Landstads utvikling som salmedikter kan følges fra de første forsøkene i 1825-1826, til de siste tekstene som ble trykt i 1879, året før han døde. Av hymnologiske tekster kan særlig nevnes «Brev til en Ven» (1852), hvor kritikk av W.A. Wexels’ salmebok førte til at Landstad for andre gang ble oppfordret av Kirkedepartementet til å utarbeide den nye norske salmeboka. Brevvekslingen med Kirkedepartementet og Landstads plan for salmebokarbeidet er også gjengitt. Et hymnologisk hovedskrift er Om Salmebogen (1862) hvor Landstad imøtegår kritikk av sitt salmebokutkast fra 1861, og begrunner oppbygning, salmeutvalg og ikke minst språklig utforming av salmene. Det var særlig Landstads forsøk på å fornorske språket i salmene som vakte debatt, og som førte til at det gikk lang tid, 8 år, fra salmebokutkast til ferdig salmebok.
Tekstene er ledsaget av fyldige innledninger som gir innføring i tekstene, innblikk i Landstads liv og i den lange og kronglete prosessen som ledet fram til utgivelsen av salmeboka. Salmene er forsynt med et rikholdig noteapparat hvor en kan følge de ulike tekstversjonene av Landstads salmer som ble utgitt i hans levetid. Bindet inneholder også oversikter over Landstads originalsalmer, og over innholdet i Landstads salmebokutkast (1861) sammenlignet med den endelige salmeboka.
Boka vil utkomme i midten av juli 2020.
Professor i litteraturhistorie, Ingard Hauge, sier det slik i Norges litteraturhistorie bd. 2 (1974, s.418):
M.B. Landstad var ansvarlig for to av de viktigste litterære verker som utkom i Norge i forrige århundre, Norske Folkeviser 1853 og Kirkesalmebog i 1870.
25. juli 1870 ble Kirkesalmebog sendt til alle landets sokneprester i to eksemplarer, sammen med et rundskriv fra Kirkedepartementet. Boka var autorisert til kirkelig bruk ved kgl. res. av 16. oktober 1869, og var nå ferdig trykt.
Kirkesalmebog er en av de mest utbredte publikasjoner i norsk bokhistorie og er utkommet i mer enn 200 ulike utgaver og opplag, fra omkring 30 ulike utgivere, og – forsiktig anslått – i et samlet antall på 3,5 millioner eksemplarer i løpet av de 55 årene den var offisiell salmebok. Fra 1892 ble Elias Blix: Nokre salmar tatt inn som tillegg i flere utgaver. Fra 1903 inneholdt alle utgaver dette tillegget. Landstads Kirkesalmebog ble også utgitt i flere opplag i Amerika, og ble salmebok for flere av de norsk-amerikanske lutherske kirkesamfunnene.
De første menighetene tok salmeboka i bruk søndag 2. oktober 1870. Dette var den nærmeste søndagen til Mikkelsmess, og konfirmasjonssøndag mange steder. De fire menighetene som var først ute var Steinkjer og Egge menigheter i Nidaros bispedømme, og Gamlebyen og Grønland menigheter i Kristiania. I løpet av 1870 og nyttårsdag 1871 ble boka tatt i bruk eller vedtatt tatt i bruk i 86 menigheter. Allerede ved utgangen av 1872 var boka i bruk i 347 av landets vel 900 sokn. Kirkesalmebog ble etter hvert innført i over 90 % av landets kirkesokn. Les mer i oversikten det er lenket til nedenfor.
Innføringen av salmeboka har også sammenheng med framveksten av menighetsdemokrati i Den norske kirke. Menighetens husfedre skulle høres før ny salmebok ble innført. Det ble avholdt menighetsmøter om saken, og/eller sendt rundt lister til husfedrene. Flere steder har vi tilgang på stemmetall. Denne prosedyren var forløperen for innføringen av Menighetsmøtet ved kgl. res. 1873. Menighetsmøtet ble opprettet for å fastsette en klarere prosedyre ved innføringen av salmebøker. Den kgl. res. om menighetsmøtet ble for øvrig fastsatt samme dag som Andreas Hauges salmebok ble autorisert til kirkelig bruk, da som et alternativ og en konkurrent til Landstads kirkesalmebok som var utarbeidet på oppdrag fra Kirkedepartementet. Dette første tilløpet til menighetsdemokrati i Den norske kirke, ble siden fulgt opp med Lov om menighetsråd i 1920, som for øvrig har 100-årsjubileum i år (vedtatt 3. desember).