Å snakke om dåp så folk forstår

Av Harald Hegstad, redaktør i Luthersk Kirketidende

18. februar 2020

Av Harald Hegstad, redaktør i Luthersk Kirketidende (først publisert i Luthersk Kirketidende 3/2020).

Presteforeningen har fra 2020 inngått en avtale med MF som utgiver av Luthersk Kirketidende om utveksling av stoff. Avtalen innebærer at stoff som publiseres på papir i Luthersk Kirketidende også kan publiseres digitalt på prest.no og omvendt. På denne måten kan verdifullt fagstoff gjøres bredere tilgjengelig. Prest.no bringer her Harald Hegstads lederartikkel i Luthersk Kirketidende 3/2020.

Den norske kirke satser bredt på dåp. Bakgrunnen er nedgangen i dåpstallene. Som inngang til medlemskap i kirken truer nedgangen oppslutningen om kirken både på kort og lang sikt. Men den institusjonelle selvoppholdelsesdrift bør ikke være det viktigste grunnlaget for å arbeide med dåp. Kirken er nemlig ikke til for sin egen skyld, men for verdens skyld og for menneskenes skyld. Spørsmålet må være hvilken forskjell dåpen gjør i menneskers liv. Kommunikasjon om dåp må derfor først og fremst handle om kommunikasjon om dåpens innhold.

Kommunikasjon om dåpens innhold betyr arbeid med dåpens teologi. Uten den nødvendige teologiske refleksjon er det ikke mulig å kommunisere godt med de som vurderer dåp for seg selv eller for sitt barn.

Når jeg her snakker om «dåpens teologi» er ikke det begrenset til en akademisk og faglig teologi. Teologi om dåpen er i vid forstand alle forsøk på å beskrive eller fortolke dåpen og dens betydning i lys av en kristen gudsforståelse. Det skjer i forkynnelse, i liturgi, i samtale og formidling – og det skjer også hos de som kommer til dåp. Mellom den offisielle teologien og teologien slik den oppfattes av folk flest, vil det alltid være en større eller mindre forskjell. At dåpsteologien må begrunnes og forankres i kirkens læregrunnlag i Bibel og bekjennelse, betyr ikke at den er helt uforanderlig eller at den skal fungere som en fasit som brukes til å slå ned på folks oppfatninger. Som prester og teologer er det vår oppgave å tolke og formidle en bibelsk og kristen forståelse av dåpen på en måte som gjør den troverdig og attraktiv for mennesker i dag.

Kommunikasjon krever evne til å lytte

En slik kommunikasjon kan ikke bare være en enveisbevegelse, der dåpsteologien skal «oversettes» til et mer folkelig språk. Eller der et kirkelig budskap skal «selges» til en kundegruppe. Virkelig kommunikasjon krever også evnen til å lytte, der det man hører også får konsekvenser for det som formidles. Det betyr ikke at kirken skal tilpasse sin teologi om dåpen (og om andre tema) til «folkemeningen», men at evangeliet alltid må formidles inn i en bestemt kontekst.

Redselen for en tilpasset og utvannet teologi har ofte vært koblet til en forståelse som tenderer til å forstå det kristne og det allmennmenneskelige som motsetninger. En slik tendens har også gjort seg gjeldende i forståelsen av dåpen, der man fra kirkens side har vært opptatt av å avgrense seg fra folkelige forestillinger om dåpen: Den er ikke en navngivingsseremoni, den er ikke en feiring av fødselen osv.

Problemet med en slik tilnærming er at den representerer en ensidig forståelse av den frelse som dåpen formidler. Frelse innebærer nemlig ikke et brudd med det menneskelige, men en fornyelse og virkeliggjøring av det sant menneskelige. Gud vil ikke gjøre oss til noe annet enn mennesker, men til hele mennesker. Frelse handler ikke bare om et evig liv langt der framme, men også om Guds nærhet og kraft midt i hverdagslivet. Det handler om trygghet midt i en utrygg verden og om håp der håpløshet rår. Kristentroens og dåpens budskap er at slik kraft, trygghet og håp ikke er noe vi skal framskaffe selv, men at det er noe som gis oss av nåde i Jesus Kristus.

«Fylt av glede over livets under»

På en enestående måte makter Svein Ellingsen i sine salmer å uttrykke sammenhengen mellom allmenne menneskelige lengsler og dåpens evangelium. Ikke uten grunn er dåpssalmen «Fylt av glede» (N13 586) blitt svært populær. Denne salmen er med urette av noen blitt kritisert for å være dogmatisk grunn. Etter min mening er saken heller at Ellingsen her makter å uttrykke dype innsikter på en enkel måte. Hans formuleringer knytter seg umiddelbart til menneskers livsfølelse, samtidig som de åpner opp dybdene i troens univers. For eksempel kan en setning som «Det som skjer i dåpen, gir oss trygghet» (v. 2) umiddelbart fortone seg som svært banal. Men hvis en stopper opp og grunner på hva en slik setning innebærer i lys av en kristen tro, åpner det seg opp et langt større landskap. Trygghet er her ikke et uttrykk for billig trøst og falsk sikkerhet, men noe som er forankret i at vi får komme til vår skaper, «til deg som gav oss livet» (v. 1) og som «bærer verdensrommets dybder» (v. 3) og som føder oss «på ny til liv i Kristus» (v. 4) – et liv som «forblir når livet slukner» (v. 5). Og den formidler sammenhengen mellom dåpshendelsen og det livet som følger etter: «til et åpent liv i tro og tillit» (v. 4).

En ny dåpssalme

På baksiden av dette heftet trykker vi en annen dåpssalme av Ellingsen: «Du kommer til oss, Herre», som er en salme særlig beregnet ved dåp av unge og voksne. Fordi den ikke kom med i salmeboken, er den trolig ukjent for mange. IKO utgav den i 2005 i et lite hefte sammen med to melodier, én av Anfinn Øien og én av Geir Hegerstrøm.

Denne salmen har etter mitt skjønn noen av de samme kvalitetene som «Fylt av glede». Også her relateres det som skjer til en allmenn livsfølelse når det sies at vi kan komme til Gud «med alle våre lengsler, / med alt vi er og har». I møte med det lengtende menneske er den Gud vi møter i dåpen «vår trøst og hjelp i nød» og «vårt håp i liv og død» (v. 4). Samtidig er dette forankret i sentrale dåpsteologiske motiver: Dåpen som Guds handling (v. 1), dåpen som tegn (v. 2), dåpen som synlig ord og som løfte (v. 3).

Dette er en salme som fortjener både å bli studert og bli brukt. Mens «Fylt av glede» inneholder en referanse til den som skal døpes som «et nyfødt barn», har «Du kommer til oss, Herre» ingen slik referanser til den døptes alder. Selv om det i IKO-heftet oppgis at det er en salme ved dåp av unge og voksne, er det ingenting i veien for å bruke den også ved dåp av større og mindre barn – eller der både barn og voksne skal døpes i den samme gudstjenesten.

Ordenes begrensning

I siste vers av «Fylt av glede» minner Svein Ellingsen oss på at ord har sin begrensning: «Større rikdom enn hva ord kan romme, / har du gitt oss gjennom dåpens gave. / Herre la vår tro bli fylt av glede!» (v. 6). Det er ikke minst en påminnelse til oss teologer som av og til opptrer som om vi kan gripe Guds virkelighet med våre ord og begreper. I mange tilfelle når kanskje poeten og salmedikteren lenger enn teologen.

Selv om dåpens gave er mer enn det som kan rommes i ord, kommer vi likevel ikke unna stadig på nytt å formulere med våre begrensede ord hva denne gaven er. Derfor er arbeidet med dåpens teologi så viktig.

Harald Hegstad

harald.hegstad@mf.no

Å snakke om dåp så folk forstår

Svein Ellingsens salme ved dåp av unge og voksne finnes som eget hefte.

Kategorier

Emneknagger

Kontakt oss

Medlem

Tillitsvalgt

Fag og profesjon

PF mener

Personvern

Jobbe i kirken?