Arbeidsmiljø og kulturer i kirken

1.-2. oktober var alle hovedverneombudene i bispedømmene og Kirkerådet samlet til sin årlige konferanse (HVO-konferansen). Programmet favnet både samtaler om arbeidsmiljøet i kirken og faglig foredrag. Ståle Einarsen, professor ved Universitet i Bergen var foredragsholder og hans tema var: Trivsel og mistrivsel på jobb: Arbeidsmiljøloven som rettesnor.
Prest.no vil i to artikler ta opp noen av temaene som ble belyst på konferansen.

En samtale om arbeidskulturen om kirken

Hilde Fylling, som nasjonalt hovedverneombud er du sentral i utformingen av HVO-konferansen, hva var det som fikk deg til å sette «Arbeidsmiljø og kulturer i kirken – spesielle kjennetegn og utfordringer?» på dagsorden?
Hilde: – Motivasjonen for denne samtalen var fortellinger jeg dette året som hovedverneombud har hørt om opplevelser av arbeidskulturen i kirken, samt mine egne erfaringer. Jeg ønsket at vi i vernetjenesten skulle få en arena for å sette ord på hvordan arbeidskulturen i kirken kan oppleves.

Hva kom fram om arbeidskulturen i kirken i denne samtalen?
– Arbeidskulturen er mangfoldig, det ble tydelig beskrevet fra deltakernes erfaringer. For oss i vernetjenesten er det viktig å sette ord på sider ved kulturen som ikke fungerer så bra og der vi vi trenger en endring. Det ble fortalt om stort indre og ytre forventningspress, ensomhet, mangel på åpenhet, konfliktskyhet og svak lederkultur, for å nevne noen utfordringer. Det ble også nevnt at den som bryter med den «vedtatte» kultur, selv lett kan bli til et problem. Og så må jeg skynde meg å legge til at det også er mye positivt med å jobbe i kirken. Arbeidsmiljøundersøkelser i kirken viser høy trivsel, at ansatte har en sterk følelse av mening i arbeidet sitt og at man får jobbe kreativt og utviklende både for seg selv og sammen med andre.

Kultur ikke sitter ikke i veggene, men i folkene

-På alle arbeidsplasser finnes det en unik lokal arbeidskultur. Denne kulturen vil forme oss, men vi vil også være med å forme den. For meg er det viktig å understreke at kultur ikke sitter i veggene, men i folkene. Og det er bra, for da kan endring skje. Håpet var at denne samlingen kunne bevisstgjøre oss på hvordan vi kan bidra til konstruktiv endring. For som innleder Elisa Stokka fra MF sa det: – De fleste av oss er den beste utgaven av oss selv når vi er trygge og vil hverandre vel. Det er denne tryggheten og positive kulturen vi må hjelpe hverandre å jobbe fram, sier Hilde Fylling.

Å ville hverandre vel

Hvordan kan vi bygge en slik kultur?
– Det er viktig å få mer kunnskap om rammene vi har rundt arbeidsmiljøet. Vi må også arbeide med de rutiner og strukturer vi selv har for å endre det som er uheldig. Videre tror jeg det er viktig å avklare forventninger til arbeidslivet. Professor Einarsen gjorde i sitt foredrag et poeng av å skille mellom det han kalte påregnelige og uheldige belastninger i arbeidslivet. Han sa at som arbeidstaker må man regne med at jobben kan gi oss stress, ubehag, frustrasjoner og irritasjoner. Dette kan være slitsomt, men det er stort sett påregnelige belastninger. Åpenbar urettferdighet, krenkende og utilbørlig atferd, mobbing og trakassering, er derimot uheldige belastninger man ikke skal måtte tåle. Og når dette oppstår, må det tas tak i. Han pekte også på at noen ledere er så opptatt av å være likt, at de i stedet for å lede lar konflikter leve og utvikle seg til det blir store problem.

Einarsen snakket også om at ulike generasjoner kan ha ulike forventninger med seg inn i arbeidslivet, med tanke på oppfølging, tilrettelegging og tilbakemelding.
– Å arbeide med roller, rolleforventninger og rolleuklarhet vil være et viktig bidrag til å skape trygghet for den enkelte, ifølge Einarsen.

Avslutningsvis vil vi i vernetjenesten minne om at det finnes rutiner for konflikthåndtering, avviksmelding og varsling. Hvis vi hjelper hverandre til å bruke dette systemet, kan vi alle bidra til at arbeidsmiljøet blir åpnere og bedre. For et arbeidsmiljø som det snakkes godt om, og som erfares bra, er viktig, også med tanke på rekruttering, sier hovedverneombud Hilde Fylling.