Bokflom til reformasjonsjubileet

Boktrykkerkunsten var sterkt medvirkende til reformasjonen. Takket være den ble Martin Luthers og de andre reformatorenes tanker spredt raskt og vidt omkring. Da skulle det bare mangle at ikke reformasjonsjubileet ble markert med utgivelse av bøker. I løpet av 2016 og 2017 har det blitt mange bøker om Martin Luther og reformasjonen. Her er et forsøk på en oversikt – begrenset til norske utgivelser.

Martin Luther

Ikke mindre enn tre biografier om Martin Luther har nådd det norske bokmarkedet.

Heinz Schillings monumentale Martin Luther. Rebell i en brytningstid (Vårt Land forlag, 2016), kom høsten 2016. Boken bygger på nyere forskning om Martin Luther og reformasjonstiden og gir et omfattende helhetsbilde. De politiske, religiøse og samfunnsmessige forutsetningene for Luther og hans virke tegnes bredt opp. Schilling har skapt et standardverk om Martin Luthers liv og virke i den historiske sammenhengen Luther sto i. Schilling er professor emeritus ved Humboldt Universitet i Berlin.

Munken som endret Europa. Reformatoren Martin Luther, er tittelen på Lars Inge Magerøys biografi (Luther forlag, 2016). Magerøy fokuserer på Luther som kirkelig og religiøs reformator, og har skrevet en instruktiv, lettfattelig framstilling med gode pedagogiske kvaliteter.
Framstillingen er kronologisk disponert og har vekt på Martin Luther som kirkelig og religiøs reformator, uten at de politiske og kulturelle konsekvensene av Luthers virke er glemt.

Foto: Gyldendal norsk forlag

Atle Næss er mannen bak den tredje av biografiene om Luther. Martin Luther. Om 1517, reformasjonen og munken som trosset keiser og pave (Gyldendal, 2017) .

Næss kjenner de historiske omgivelsene godt etter tidligere å ha skrevet biografier om Galileo Galilei og Leonardo da Vinci. Næss har lagt vekten på tre forhold som ikke så ofte kommer til uttrykk i bøker om Luther i norsk sammenheng: Hans røtter i og kontinuitet med middelalderens fromhetsliv og mystikk, de politiske forholdenes betydning for reformasjonen, og den eldre – og mer ubehagelige – Luther.

Reformasjonen – med vekt på Norge

Norske historikere har skrevet flere bøker om reformasjonen, med vekt på reformasjonen i Norge og Norden for øvrig.

I det norske Samlagets serie «Utsyn og Innsikt», som er en serie innføringsbøker om forskningen på viktige historiske temaer og perioder, har Sigrun Høgetveit Berg skrevet en kortfattet, men innholdsrik bok om Reformasjonen (Samlaget, 2017). Berg er postdoktor ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, og har doktorgrad på et arbeid om Trondenes kannikgjeld i senmiddelalder og reformasjon. Boken gir en innføring i reformasjonen i Europa og ser reformasjonen i Norge i en europeisk kontekst. Boken holder sammen historiske, økonomiske og politiske innfallsvinkler med det kulturhistoriske, religiøse og teologiske.

Steinar Imsen, professor emeriuts ved NTNU, konsentrerer seg om Da reformasjonen kom til Norge (Cappelen Damm Akademisk, 2016). Imsen har i en årrekke forsket på senmiddelalder og reformasjon, og disputerte på en avhandling om Superintendenten, det lutherske kirkeembetet som avløste det katolske bispeembetet. Imsen har hovedvekt på reformasjonen som politisk hendelse med store følger for Norge. Kongen overtok ansvaret for kirken, og Norge ble et «ledemot» under det danske riket. Religionen ble et aspekt ved staten, som Imsen med Gudmund Sandviks uttrykk betegner som «den konfesjonelle stat».

Reformasjonen og dens virkninger – tverrfaglig belyst

Tre antologier belyser reformasjonen og dens virkninger bredt i historisk, religionshistorisk, samfunnsmessig og kulturhistorisk sammenheng.

Tarald Rasmussen og Ola Tjørhom har redigert boken Reformasjonen i nytt lys (Cappelen Damm Akademisk, 2017) som tidligere er omtalt på prest.no. Se Jon Olav Ryens omtale av boka her.

Eldbjørg Haug ved Universitetet i Bergen har redigert en stor antologi som utgis nå i oktober med tittelen Fra avlatshandel til folkekirke (Scandinavian Academic Press, 2017). Boken behandler reformasjonen fra en rekke innfallsvinkler. Fra Øystein Rians artikkel om reformasjonen som nasjonal katastrofe i Norge, til endringer i religion, mentalitet, politikk og kultur. Reformasjonens virkninger gjennom fem hundre år belyses tverrfaglig i denne boken, som tar for seg emner som virkningene i kirkekunsten, framveksten av den lutherske prestefamilien og mye mer.

Boken Trådene i samfunnsveven. Hva har reformasjonen betydd for Norge? (Verbum forlag, 2017) undersøker sammenhengene mellom reformasjonens ideer og dagens norske velferdssamfunn. Hvilke virkninger har reformasjonen avsatt i samfunnet og i våre verdier og institusjoner? Boken er redigert av Nils Ivar Agøy, Knut Edvard Larsen og Chr. Anton Smedshaug. Se egen omtale på prest.no.

Tekster fra reformasjonstiden

Ved ethvert reformasjonsjubileum trekkes også skriftene fra reformasjonstiden fram. Også ved dette jubileet har flere tekstutgaver sett dagens lys. Dels utgis tekster på nytt, dels utgis også tekster som ikke har vært tilgjengelige i moderne norsk språkdrakt.

Knut Alfsvåg, Sigurd Hjelde og Joar Haga har oversatt et knippe tekster som ikke tidligere har vært tilgjengelig på moderne norsk. I Martin Luther: Skrifter om Kristus, frelsen og kirken (Luther forlag, 2017), har de oversatt sentrale skrifter av Martin Luther som «Antilatomus» (1521) og «Om konsilene og kirken» (1539), samt to kristologiske disputaser. Forfatterne er alle Luther-spesialister. «Antilatomus» er et skrift som har vært gjenstand for stor oppmerksomhet i nyere nordisk Luther-forskning. «Om konsilene og kirken» er et hovedskrift til den modne Luthers ekklesiologi.

Av tekstutgivelser må også Presteforeningens egen studiebok, Reformasjon nå. Luther som utfordring og ressurs for Den norske kirke (Eide forlag, 2016), nevnes. Her fins en rekke utdrag fra tidligere oversatte Luther-tekster sammen med tekster av moderne teologer. Tre nye tekstbidrag som ikke tidligere har vært publisert på norsk er med: Et utdrag fra Luthers skrift «Om jødene og deres løgner» (1543), en fortale Luther skrev til en oversettelse av Koranen (1543), og et lite skrift, Trøst til møder som har mistet sitt udøpte barn (1542). Dessuten er et utdrag av Johan Bugenhagens preken ved Martin Luthers begravelse (1546) med i boken.

Reformasjonens dansk-norske kirkelov, Kirkeordinansen av 1537 (Cappelen Damm Akademisk, 2017) er utgitt med oversettelse og innledning ved Terje Ellingsen, som har revidert sin tidligere oversettelse fra 1990. Med dette er en sentral kildetekst til reformasjonen i Danmark-Norge og til kirkelivet etter reformasjonen tilgjengelig også i dette årtusenet.

Arve Brunvoll og Kjell Olav Sannes har sørget for at det også har kommet en ny utgave av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter / Vedkjenningsskriftene til den norske kyrkja (Lunde forlag, 2017) i en utgivelse med tekstene både på bokmål og nynorsk.

Møter med Luther og hva protestantisme er

Knut Alfsvåg, professor ved VID vitenskapelige høgskole (Misjonshøgskolen) reflekterer over hva som gjorde Martin Luther så viktig. Hva var det ved hans tro og tanke som ga han slik innflytelse? Kan hans måte å gripe an sin tids utfordringer på, si oss noe i møte med vår tids utfordringer? Detter er utgangspunktet for boken Møter med Luther (Luther forlag, 2017).

Også Universitetsforlagets Hva-er serie markerer reformasjonsjubileet ved at Tarald Rasmussen, professor i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, har skrevet boken Hva er protestantisme (2017). På 140 små sider får du her en kortfattet innføring i nytidens teologi- og kirkehistorie, når det gjelder protestantismen. Rasmussen bruker Bernd Hamms begrep «normativ sentrering» for å beskrive hvordan protestantismen søkte å forenkle kristendommen ved å konsentrere seg om det vesentlige. Rasmussen trekker inn både teologiske, religionsvitenskapelige, sosiologiske og historiske perspektiver i framstillingen.

Lei av fagbøker? Det fins romaner også.

Hvis du ikke får nok reformasjon, eller synes du har fått nok av fagbøker, kan du også lese om reformasjonen i romanform. I 2014 kom religionshistorikeren Torkel Brekke med romanen Taperens testamente (Lunde forlag). Her får du reformasjonen i Norge i romanform. Boken følger den siste erkebiskopen i Nidaros, Olav Engelbrektsson, på hans vei gjennom Europa via Worms i 1521 til Roma og tilbake til Norge.

Reformasjonen i Norge tok lang tid. Så sent som i 1613 ble et nettverk av katolsk «undergrunnsgeistlighet» avslørt. Flere satt i sentrale lutherske prestestillinger. Denne historien rulles opp med magister Christopher Hjort som hovedperson i Ola Breivegas Lutheri. Magister Kristofers memoarer (Efrem forlag, 2017).

God lesning!