Bokomtale: Begjær, sårbarhet og tro Kritisk blikk på seksualitet, kjønn og religion

Jan-Olav Henriksen: Begjær, sårbarhet og tro, Kritiske blikk på seksualitet, kjønn og religion, Vårt Land forlag 2020

Jeg vil tro de aller fleste av oss har behov for gode ressurser når vi skal forberede konfirmasjonsundervisning, annen undervisning, bibeltimer eller forkynnelse når det gjelder seksualitet, kjønn og religion. Med boka «Begjær, sårbarhet og tro – Kritiske blikk på seksualitet, kjønn og religion» ønsker Jan-Olav Henriksen å bidra til dette arbeidet. Men jeg er usikker på om den gir oss det vi trenger.

Bokas hensikt

Selv skriver forfatteren at den viktigste utfordringen han ønsker å presentere i boka, er et syn på seksualitet og kjønn som ikke fokuserer utelukkende på ekteskap og kjønnsroller. Den utfordringen svarer han på og selv om boka fysisk sett er liten, inneholder den svært mange store temaer: kropp, begjær, sårbarhet, bibelsyn, sex, kjønn, etikk, samliv, ekteskap, skilsmisse, skam, overgrep med flere. I forordet oppfordrer Henriksen leseren til å argumentere mot hvis noen ikke liker det de leser. Jeg har veldig lite jeg ville argumentert mot, men det er mye jeg skulle ønske var lagt til.

Mange tema

Overordna tenker jeg at boka er innom for mange felter, for flere av temaene hadde fortjent en mer omfattende analyse. Dette gjelder for eksempel underkapitlene «Bibelen støtter det undertrykkende patriarkatet» og «Kunne Gud blitt kvinne?» der feministteologiens bidrag på dette feltet ikke nevnes i det hele tatt. Henriksen nevner riktignok både Judith Butler, Mary Daly og Elizabeth Stuart i boka, men de settes aldri inn i de fagfeltene de står i; feministisk teori/feministteologi/skeiv teologi. For meg er bokas største svakhet at den gjennomgående mangler referanser og dialog med de fagtradisjonene som åpenbart har vært med å legge premissene for mye av argumentasjonen i boka. Hvis den hadde klart det, ville den blitt opplevd som mer relevant både for leseren som kjenner godt til temaene fra før, men også for leseren som er ny for denne måten å tenke teologi om kjønn og seksualitet på.

Det hadde også styrket boka om den hadde brukt interseksjonalitet som analyseverktøy på temaene i boka. Hvordan virker sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, klasse, seksuell orientering og funksjonsevne sammen? Hva betyr det for hvordan vi leser både bibeltekster, samtid og tradisjon? Hva gjør det med maktanalysen vår? Det berøres så vidt på s.118, men da i et sitat fra en kollega. Det holder ikke i 2020.

… på sitt beste når han går inn på eksempler fra samtiden

Når det er sagt, synes jeg Henriksen er på sitt beste når han går inn på eksempler fra samtiden, slik som helsides annonser i Vårt Land fra organisasjonen MorFarBarn. Henriksen går inn i argumentasjonen på en skikkelig og grundig måte, og avkler påstandene om en «radikal kjønnsideologi». Han berører også debatten om homoterapi, debatter på Verdidebatt og er ikke redd for å være en tydelig stemme. Det skjønner man på overskrifter som «Teologi på ville veier» og «Teologisk tvilsomme argumenter». Jeg har sansen for Henriksens prosjekt fordi jeg tenker dette er temaer som stadig trenger å fortolkes og diskuteres, noe stadig tilbakevennende debatter i Den norske kirke minner oss om.

Hvis du er en som synes det er vanskelig å vite hvordan du kan tenke teologisk om bokens problemstillinger, eller savner en nyere bok på norsk om temaet, kan den absolutt være en god ressurs. Men jeg ville definitivt hatt et kritisk blikk på Henriksens kritiske blikk på seksualitet, kjønn og religion.