Bokomtale: Begynnelser Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama

Lars J. Danbolt, Øystein Wang: Begynnelser Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama, Efrem Forlag 2020

Et overflødighetshorn
Hvor skal man begynne? Denne boka som forfatterne har kalt «Begynnelser», er som et overflødighetshorn som øser av mange ulike kilder. Når siste ord til slutt er sagt, lever fortellingene likevel videre hos leseren. Å skape refleksjoner hos leseren, er kanskje det viktigste en bok kan gjøre?

La meg likevel starte med å gratulerer forfatterne! Jeg er begeistret over å bli tatt med inn i deres univers (kosmos) av litteraturvitenskap, kunnskap om antikken, det greske drama, filosofi og ikke minst bibelske skrifter. Forfatterne trekker veksler på flere teologiske disipliner som bibelfag, religionspsykologi og liturgikk. Det er stimulerende å lese en tekst som tydeligvis er blitt til i et kreativt samspill mellom to gamle venner som selv er blitt inspirert gjennom reiser til steder som Jerusalem, Roma og Athen. De lar også en rekke moderne Johannes-teologer komme til orde og gir oss som lesere dermed mye oppdatert kunnskap om det fjerde evangeliet.
For en som ikke har lest mye bibelteologi på lenge, men sett desto mer på TV-serier, vekker det mye god gjenkjennelse å bli introdusert for den bærende ideen i denne tilnærmingen til Johannesevangeliet: at teksten er bygget opp på samme måte som et gresk drama (tragedie), og/eller at den var tenkt som høytlesning med alle de litterære virkemidler som kjennetegner en medrivende fortelling.

Etter et kort introduksjonskapittel, drøftes Johannesevangeliet som fortelling i kapittel 2 og Johannesevangeliet i lys av greske tragedier i kapittel 3. Vi blir kjent med de to aksene i disse to sjangerne; fiksjonsaksen som omtaler det som skjer mellom karakterene, og teateraksen som viser ha som skjer mellom scene og sal. I de neste kapitlene bruker forfatteren disse aksene som tolkningsnøkler for å tydeliggjøre budskapet hos evangelisten. Jeg synes forfatterne argumenterer godt for denne måten å sjangerbestemme Johannesevangeliet på.

Historisitet
En innvending som forfatterne også adresserer, er spørsmålet om historisitet, et spørsmål flere Johannes-forskere har stilt: Er «Det fjerde evangeliet» å forstå som en gjengivelse av hva som «egentlig» skjedde med Jesus, eller er dette den teologiske tolkningen av karakteren Jesus? Det samme spørsmålet må selvfølgelig stilles til synoptikerne, og selvsagt må svaret være at alle evangeliene er teologiske tolkninger av Jesus-hendelsene. Johannesevangeliet fremstår likevel stilisert på en helt spesiell måte, og enda mer hvis man godtar premisset om at det er bygget opp etter mønster av en gresk tragedie.

Et annet viktig premiss for tolkningen av evangeliet er teorien om at evangeliet er blitt til i rammen av et Johannesfellesskap. De arkeologiske indisiene på at det fantes et fellesskap av kristne som traderte særstoff hos Johannes, f.eks. fortellingen om oppvekkelsen av Lasarus, er fresker av blant annet denne hendelsen som er funnet i katakomber i Roma. Forfatterne argumenterer også overbevisende for denne teorien som innebærer at det dreide seg om kristne som ble forfulgt og måtte regne martyriet som en konsekvens av troen på Jesus som Guds sønn. Men ikke bare var de forfulgt av romerske myndigheter, de var fremfor alt kastet ut av synagogen. Dette utenforskapet er identitetsskapende for disse kristne og gjennomsyrer den teologien som Johannesevangeliet er bære av.

Johannes’ fortellerkunst og teologi
For en predikant som er vant til å forkynne over tekster fra Johannes og synoptikerne om hverandre gjennom kirkeåret, er det spennende å bli presentert for en så grundig gjennomgang av Johannesevangeliet som vi får i denne boka. Johannes står frem som noe helt for seg selv. Gjennom de neste kapitlene presenterer forfatterne viktige kjennetegn ved Johannes’ fortellerkunst og teologi. Det handler blant annet om Johannes’ vekt på sted og tid, på det å gjenkjenne Jesus og erkjenne hvem han er, det handler om tegnene han gjør og betydningen av dem, og ikke minst handler det om de kjente Jeg er-utsagnene.

Danbolt og Wang har kalt boka si «Begynnelser». Kapittel 5 som også er det lengste kapitlet, har fått overskriften «Beretninger om begynnelser». Her går forfatterne gjennom hele Johannesevangeliet og alle beretninger som har det til felles at mennesker får en ny begynnelse i møte med Jesus. Dette er et kapittel som vil være både nyttig og inspirerende for predikanter. Sentrale begreper som kjærlighet (agape), sannhet (aletheia) og verden (kosmos) drøftes også. Flere enn jeg vil nok oppleve fornyet lyst til å forkynne over disse tekstene etter å ha lest «Begynnelser».

Litt pirk: Etter hvert som man har snudd tilstrekkelig mange sider i denne boka (på ca 230 sider) støter man på en del gjentakelser. Det er kanskje ikke så rart siden boka er blitt til over en god del år og stoffet er knadd mange ganger. Men det henger kanskje også sammen med at Johannesevangeliet – når man har knekket nøtten, dvs. funnet tolkningsnøkkelen – har en tendens til å gjenta seg selv. Når siste side er bladd om – eller når sceneteppet faller – skal ikke leseren/publikum være i tvil om hvem Jesus er og hva han har kommet til verden for å utrette.

Teologisk agenda
Det er heller ingen tvil om hva forfatterne av «Begynnelser» ønsker å formidle. For i tillegg til å øse frydefullt av mange kilder som belyser Johannesevangeliet, har også Danbolt og Wang en teologisk agenda. Deres begeistring for stoffet henger kanskje sammen med en teologisk grunnholdning som er opptatt av livet her og nå, relasjoner og utforskning av gudsbilder, noe Johannesevangeliet gir rikelig næring til. Boka sikter seg inn på et publikum av prester, diakoner, kateketer, trosopplærere og studenter. I tillegg uttrykker forfatterne et ønske om at den kan være aktuell for allment interesserte lesere med tanke på egen fordypning.
Jeg håper denne boka blir lest med nysgjerrighet og et åpent sin av alle gruppene som forfatterne har i tankene, men den fordrer nok en viss modenhet hos leseren: Det er ikke barnetroen som næres gjennom denne boka, men en tro som er klar for å ta et skritt videre, på søken etter en Gud som ikke befinner seg trygt plassert i himmelen, men midt i det hverdagslige menneskelivet.