Prest heller vann i døpefont
Foto: Kristianne Marøy
Prest heller vann i døpefont
Foto: Kristianne Marøy
Drop-in-dåb. Red. Birgitte Kragh Engholm og René Høeg. København: Eksistensen Akademisk, 2019.
I Drop-in-dåb deler en rekke teologer fra Danmark sine erfaringer, refleksjoner, og kritiske spørsmål knyttet til fenomenet drop-in-dåp. Antologien begynner med å ta for seg det store spørsmålet hvorfor drop-in-dåp, før leseren gis innsikt i det helt praktiske hvordan. Til slutt tas vi så med inn i noen teologiske overveielser knyttet til dåpsteologi. Til sammen utgjør ti kapitler og et utkast til dåpsliturgi bokas hoveddel. Spørsmålet som reises og søkes besvart er grunnleggende eksistensielt for en evangelisk-luthersk folkekirke: Hvilke tradisjoner kan vi som kirke bringe videre som er gode også for fremtiden (s. 7)? I stedet for å gjøre rede for hvert enkelt kapittel, vil jeg her trekke frem noen av hovedrefleksjonene som gjør seg gjeldende i Drop-in-dåb. Disse kan være av interesse også for de av oss som ønsker å tenke videre over Drop-in-dåp i Norge.
Er drop-in-dåp bare enda en del av samfunnets høyhastighetskultur? Spørsmålet stilles allerede i forordet (Skov-Jakobsen, s. 17), og løfter frem den vanligste motforestillingen mot drop-in-dåp. Svaret som gis underveis i boka må likevel sies å være nei. Når folk kommer til drop-in-dåp er det ikke på impuls, men på bakgrunn av nøye overveielser gjort over lengre tid (Kvist Poulsen, s. 26). Det handler ikke om høyhastighet, men om ulike typer hindringer underveis i menneskers liv som har gjort det vanskelig å søke dåp før akkurat nå. Det kan for eksempel handle om skilsmisse, om foreldre som selv ikke har vært døpt, eller om at troen kom sent i livet.
Den største teologiske motforestillingen mot drop-in-dåp konsentrerer seg rundt spørsmålet om fellesskap. Hva slags fellesskap er det man døpes inn i? Og hvilke konsekvenser får det når dåpen frikobles fra gudstjenesten? I kapittelet ”En risikabel oppfinnelse,” trekker Sørine Gotfredsen frem noen av utfordringene med det sistnevnte. Tro og tålmodighet henger sammen, påpeker hun, og tålmodigheten lærer oss ”at i åndelig forstand gis ingen hurtig berigelse” (s. 39). Som tittelen på kapittelet antyder, er denne erfaringen noe forfatteren mener vi står i fare for å miste når dåpen ikke lenger blir en del av gudstjenesten. Videre spør Gotfredsen om ikke salmeboken blir taperen når dåpen løsrives fra gudstjenesten: Salmer er en åndelig skatt som er med på å gjøre troen levende (s. 40-42). Hva skjer med troen når vi ikke lenger synger salmer? Dette er et viktig spørsmål, ikke minst fordi salmesang ikke bare er livstolkning, men en trospraksis som kan appellere både til følelser og fornuft.
Forfatterne i Drop-in-dåb har også ulike forståelser av fellesskapet man døpes inn i. René Høeg skriver i kapittelet ”Paradokshåndtering” om dette som fellesskapet med våre medmennesker: ”Det kristne fællesskabet behøver ikke at kunne aflæses i en statistikk eller på kirkebænken, men i det, at den ene ved sig elsket (”Og se, jeg er med jer alle dage indtil verdens ende”), og er klar over, at det også gælder for den anden – og med dét utgangspunkt værner om hinanden i det levede liv på hver vores sted” (s. 32). Som en mulig kontrast eller supplement til dette står Anders-Christian Jacobsen sine teologiske overveielser (”Drop-in-dåb – nogle teologiske overvejelser”), der han fremhever menighetens fellesskap der ordet forkynnes og sakramentene forvaltes som det naturlige stedet å jobbe for at de nydøpte finner sin plass (s. 56). Både Høeg og Jacobsens ekklesiologiske perspektiver er ytterst relevante når vi spør hva slags fellesskap som er meningsfulle for mennesker i dag, og hvordan kirken kan fortsette å opprettholde en dåpspraksis hvis den en dag skulle vise seg å bli helt frakoblet fellesskapet som samles rundt både Ord og sakrament.
Dypest sett er Drop-in-dåbs budskap at denne typen dåp er en måte å bringe videre en tradisjon som oppleves som god. Blandingen av teologiske refleksjoner og erfaringer fra mennesker underveis i boka, fremhever dette budskapet. For alle som funderer på dåpens betydning, gjør dette den dermed interessant å lese i seg selv. For en prest som jevnlig døper, var det imidlertid særlig en fryd å lese siste kapittel med utkast til ”Dåpsliturgi, Fredriksberg Provsti”. Selv om språket er ordrikt, opplever denne leseren at det uttrykker en tolkning av menneskelig erfaring – både i møte med nytt liv, i voksent valg om å døpes, og i møte med dåpen – som var inspirerende livsnært. I en tid der det stadig er vanskeligere å formidle dåpens betydning i dåpssamtaler, makter Fredriksberg-liturgien å synliggjøre hvor sterkt og bærende dåpsritualet er også i vår tid.
Drop-in-dåb er en mangfoldig bok: Den byr på en praktisk manual til hvordan drop-in-dåp kan gjennomføres, deler erfaringer av hvorfor mennesker i dag søker dåp, og diskuterer noen av de teologiske spenningene som ligger i at dåpen i dag er en del av et individualiserende heller enn tradisjonsbundet samfunn, der mennesket hele tiden skal velge sitt liv. Den anbefales til alle som selv vurderer å starte drop-in-dåp, til alle som er kritiske mot denne måten å døpe på, og til alle som ønsker å tenke gjennom på nytt hvorfor og hvordan dåpen kan oppleves meningsfull og viktig i dag.
Anmeldt av Christine H. Aarflot