Bokomtale: Edvard Masoni. Ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder

Jon Todal og Lovisa Mienna Sjöberg: Edvard Masoni. Ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder, Pax forlag, 2023

I året Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskningen av samer, kvener/norskfinner og skogfinner, kommer boka om en uvanlig historisk aktør midt i fornorskningspolitikkens tidsalder.

Misjonær og aktivist for samisk organisering

Edvard Masoni (1870–1930), eller Ole Edvard Nilsen, som han opprinnelig het, var samen som kom fra fattige kår i Rana, som tok Misjonsskolen og reiste ut som misjonær. Ikke for NMS, men for Kinamisjonen. Her opplevde han bokseropprøret, og var den eneste norske misjonæren som ikke reiste hjem under opprøret. På norgesopphold i 1902–1903 brøt han med Kinamisjonen på grunn av striden om ordinasjon av Kinamisjonens utsendinger. I 1903 reiste han til USA og utdannet seg til legemisjonær.

Han oppholdt seg i Norge i årene 1909–1912. I disse årene bidro han aktivt til samisk organisering og skrev flittig i sørsamen Daniel Mortensons blad Waren Sardne. Han kritiserte også vekkelsespredikanter på Sørvestlandet. I 1912 reiste han igjen ut til Kina, denne gangen som frimisjonær. Han oppholdt seg i Kina til 1928. Han døde i Norge i 1930.

Masoni var en flittig skribent i Kinamisjonæren under sitt første kinaopphold. Han skrev flittig i Waren Sardne under årene i Norge fra 1909–1912, og sendte også beretninger fra misjonsarbeidet i Kina da han reiste ut i 1912 og fram til bladet gikk inn i 1913. Fra hans tid som frimisjonær i Kina er kildematerialet magert.

En viktig beretning

Med historien om Masoni har vi fått en viktig beretning om en same som aktør i historien, både sin egen og sitt folks historie. Den går uventede veier via misjon i Kina og utdanningsopphold i USA. Han var uredd. NMS sagnomsuste generalsekretær på den tiden Masoni fikk sin utdannelse i Stavanger, Lars Dahle, skrev om ham at «netop Forsiktighed er den mindste av Nilsens dyder» (sitert s. 53 i boka).

Boka gir innblikk i samiske levekår og forhold både på svensk og norsk side av Sápmi i siste tredjedel av 1800-tallet, hvilke muligheter for utdanning og sosial mobilitet det var for en fattig samegutt fra ei husmannsgrend i Rana, hvordan hans samiske herkomst ble oppfattet blant lærer og misjonsledere, og hvordan han valgte selvstendige veier både ved å velge bort NMS for Kinamisjonen, og siden velge bort Kinamisjonen til fordel for en fri misjonærtjeneste.

Jon Todal og Lovisa Mienna Sjöberg har skrevet en solid kildebasert framstilling, og får godt fram den særegne – og nesten usannsynlige – historien om denne kolonialismekritiske samiske misjonæren. Todal er bokas hovedforfatter, mens Sjöberg har skrevet kapitlene 3–5 om hans første opphold i Kina.

Kritikk av vekkelsespredikanter og samemisjon

De skriver fram bildet av den samiske kinamisjonæren som kritiserte ledende vekkelsespredikanter i Rogaland, men også samemisjon Også Jens Otterbech som var kritisk til fornorskningspolitikken får kritikk av Masoni for en paternalistisk holdning. Masoni var med på å reise bevegelsen som kulminerte med det Samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Men selv befant han seg langt unna når landsmøtet fant sted, i Kina.

Møtet med Edvard Masoni gjør sterkt inntrykk. Han viser selvbevissthet på vegne av det samiske folket som et kristent folk, og skal ha seg frabedt samemisjon, som om ikke samene er kristne nok. Og han møtte de kinesiske folk med en annen lydhørhet for kulturelle over- og underordningsforhold enn vestlige misjonærer flest. Todal og Sjöberg har gitt oss ei viktig bok om en viktig samisk aktør som fortjener å ikke bli glemt.