Bokomtale: Hva er døden?

Espen Gamlund og Carl Tollef Solberg: Hva er døden, Universitetsforlaget 2020

Døden har vi kjempet med i all tid. Det viser seg både i språket, kunsten og mytologien. Døden er et mysterium og tvinger oss til å ta stilling til innholdet i livene våre. Verken profesjonalisering eller trivialisering av døden kan skjule de eksistensielle aspektene. Hovedformålet med denne boka er å åpne for en refleksjon over den sekulære døden, altså en forståelse av liv og død som ikke har en religiøs fortolkningsramme. Forfatterne hevder at døden har gjennomgått en sekularisering som dermed åpner for nye problemstillinger. Med sekularisering, mener forfatterne, er dødens sosiale dimensjon kommet mer i fokus, altså hvordan dette påvirker de etterlatte mer enn hva døden betyr / gjør for den som skal dø.

Begge forfatterne er filosofer. Gamlund er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og har arbeidet mye med etikk og politisk filosofi. Solberg er lege og filosof. Begge har også sine egne erfaringer med døden. Den ene av forfatterne opplevde syv år gammen å miste sin far. Den andre har gjennom sin jobb som lege på sykehus møtt mange døende pasienter.

Følgende temaer belyses og drøftes i boka: dødsritualer, dødens paradokser, livshjelp eller dødshjelp, evig liv og etterlivet.

Kapittelet om dødshjelp eller livshjelp er svært interessant nettopp fordi utgangspunktet er en filosofisk og sekulær tilnærming til temaet. Her føres en noe annen argumentasjon enn slik vi vanligvis argumenterer fra teologisk hold, og dette bidrar med nye og interessante perspektiver.

I kapittelet om evig liv diskuterer forfatterne om evig liv forstått som en uendelighet av dager her på jorda, faktisk er å foretrekke. Det er nesten som om livets endelighet blir noe positivt. De diskuterer også kriteriene for hva som kan regnes for et prematurt dødsfall. Hvem definerer hva som er den optimale lengden på et liv? Får vi det bedre med et uendelig enn et endelig liv?

Det tas opp tema som sivilisasjonens undergang og refleksjoner om aldring.

Et helt kapittel er viet etterlivet – både det religiøse, det teknologiske, det etiske og det narrative. Alle disse etterlivstemaene er relevante for oss å gå inn i møte med mennesker. Forfatterne drøfter hvorvidt døden bare er negativ eller om den også kan være positiv, hvem den eventuelt er negativ for. Det stilles mange interessante spørsmål.

Jeg fikk også en liten aha-opplevelse i avsnittet med digitalt etterliv, for hvem eier og kan forvalte alt vi har lagt ut på sosiale medier den dagen vi er døde?

Innledningsvis slår forfatterne fast at stadig færre av oss er religiøse. Jeg stiller et spørsmåltegn ved denne påstanden: Kanskje er det slik at færre enn tidligere har et klassisk kristent syn på livet, døden og livet etter døden. Men det er ikke det samme som at mennesker ikke er religiøse. Min erfaring i møte med mennesker i ulike livsfaser tilsier nok heller at det er mye religiøsitet og religiøse forestillinger som det ikke finnes språk for.

Forfatterne påstår også at det etter reformasjonen og «troen alene» ikke lenger er behov for en prests tilstedeværelse ved et dødsleie. Dette er nok også en grov forenkling av virkeligheten. Flere eldre og døende gir uttrykk for usikkerhet over hvorvidt han eller hun er bra nok til å bli tatt imot i Guds rike.

Likeledes hevder de noe unyansert at minnetaler kun inneholder gode minner og er blottet for kritikk. Som prester vet vi også at negative og vonde minne kan komme fram i en sørgesamtale, og at dette også kan nevnes i minnetaler.

Noen av bokas påstander som jeg kan etterprøve oppleves altså noe unyanserte. Det skaper noe usikkerhet rundt andre argumenter i boka som jeg ikke like lett kan etterprøve. Men leses boka både med åpenhet og kritiske briller, gir den gode muligheter for en leseopplevelse som skaper refleksjon.

Som nevnt tas det opp mange interessante tema i boken, og det stilles mange spennende og utfordrende spørsmål, for eksempel: Når er det verst å miste sitt liv? Kan det være positivt å dø? Dette er viktige og modige spørsmål som også vi som teologer må ta stilling til, og det er nyttig å la oss informere av andre fagfelt enn vår eget. Det er mulig å finne argumenter som både utfordrer og bestyrker en teologisk forståelse av mennesket, livet og døden.

Boka er ikke så stor men er likevel mettet med informasjon. Det er gode eksempler underveis som belyser de ulike temaene. Forfatterne benytter både egne erfaringer, hendelser som er kjent fra vår felles historie / media, eller mer tenkte tilfeller. Dette hjelper til å følge argumentasjonsrekken.

Det er nyttig å få belyst temaer fra andre fagdisipliner. Boka er kanskje ikke i første rekke en lærebok, men mer en bok som får oss til å reflektere over hvilke synspunkter vi selv har. Jeg tror dette er en bok jeg vil ta fram ved jevne mellomrom, for å minne meg selv om de ulike måtene livet og døden kan fortolkes på, og for bedre å være i stand til å forstå og å gå inn i diskusjoner med de jeg møter.