Bokomtale: Karl Ludvig Reichelt

Notto R. Thelle: Karl Ludvig Reichelt, Verbum, 2022

I det siste århundret har «nye» faglige begreper gradvis fått fotfeste innen internasjonal, misjonsfaglig forskning og debatt. Hva er god misjonsteori, strategi og praksis? Begreper som «indigenization», «communication», «vernacularization», «inculturation», «accomodation», «incarnation», «conceptualization», og sist, men ikke minst, «contextualization», er hyppig brukt på tvers av kirkelige og teologiske skillelinjer. Begrepenes faktiske betydning er imidlertid stadig gjenstand for debatt.

Bok om norsk misjonspionér

Notto R. Thelle, professor emeritus ved Det teologiske fakultet ved Universitet i Oslo, har gitt oss en praktbok om den norske Asia-misjonæren Karl Ludvig Reichelt (1877-1952). I en «murstein» av en bok på 600 sider, inklusive et imponerende noteapparat, gir han oss et spennende møte med en skikkelse som utvilsomt våget å gå nye veier i formidlingen av det kristne budskap. Hvem var han, han som for noen er best kjent som forfatteren av den majestetiske misjonssalmen, «Din rikssak, Jesus, være skal»? (Salme 691 i Norsk salmebok). Thelle gir oss sitt velbegrunnede svar. Boken er ikke bare en solid historisk biografi, men er også en tilskyndelse til fortsatt teologisk refleksjon om kristen tro og trospraksis, nasjonalt så vel som internasjonalt.  Reichelt var opptatt av kontekstualisering, lenge før begrepet befestet sin plass i faglitteraturen.

Missional nyorientering

All historie har sin forhistorie. Slik også for Reichelts vedkommende. Den kristne kirkes tilstedeværelse i Kina begynte tidlig, lenge før reformasjonen og «the Modern missionary movement». 140 år med protestantisk misjon startet med britiske Robert Morisson og London Missionary Society i 1807. På 12 år oversatte Morisson bibelen til kinesisk, og i løpet av 16 år sammenfattet han en kinesisk ordbok for utlendinger. Miljøet rundt baptist-misjonæren James Hudson Taylor (1832 -1905) og hans China Inland Mission (CIM) skulle bli en viktig inspirasjonsfaktor for etableringen av norsk misjon til «Midtens rike». Kina skapte stor interesse blant norsk, kristen ungdom. I 1885 kom Anna Jakobsen og Sofie Reuter som norske pionermisjonærer til landet, utsendt av CIM.

Kinamisjonsbevegelsen skjøt for alvor fart da Det norske lutherske Kinamissionsforbund (nå: Misjonssambandet) ble etablert som egen organisasjon i 1891. Landets ledende misjonsorganisasjon, Det norske misjonsselskap (NMS), var i utgangspunktet kritisk. Man mente at man allerede hadde hendene fulle på Madagaskar og andre steder. Ti år senere skiftet NMS standpunkt. Virksomhet i Kina ble startet opp, ledet an av «avhoppere» fra Kinamisjonsforbundet som forlot organisasjonen etter en opprivende debatt om ordinasjon og liturgi, og nye generasjoner av misjonærer. Det var denne misjonsbevegelsen Reichelt først ble en del av.

Etter lang tid som pionermisjonær i Hunan-provinsen (1903-1911) og som professor ved den lutherske presteskolen i Henan-provinsen (1913-1920), brøt Reichelt nytt land. Den pietistisk «oppdratte» misjonæren var nå blitt overbevist om at buddhismen «ikke var et gudfiendtlig mørke som skulle beseires av kristendommen, men tvert imot hadde lys av innsikt og erfaring som viste vei mot kristen tro.» En helt ny strategi, eller rettere sagt, en eksperimentell nyorientering, fant sted. Proklamasjon skulle bli erstattet av åndelig medvandring, gjestfrihet, dialog og tillitsbygging; og etablering av et kristent kloster for buddhistmunker. Arbeidet ble oppfattet som svært dristig og fikk blandet mottakelse både blant kristne og buddhister. Thelle beskriver Reichelts historie og utvikling inngående og overbevisende. Misjonærens arbeidsmåter førte etter hvert til et gradvis brudd med NMS, og Den nordiske kristne buddhistmisjon (nå: Areopagos) så dagens lys.

Det som skulle gjøre Reichelt kontroversiell, var utvilsomt hans syn på Guds åpenbaring, på religionene (spesielt buddhismen) som en forberedelse for evangeliet (praeparatio evangelica), hans dialogiske metode og positive bedømmelse av andre religioner.

Engasjerende historiefortelling

Vi møter Reichelt fra hans barndomsår og oppvekst på Sørlandet, og får høre om hans historiske, kulturelle, religiøse og intellektuelle rammebetingelser og påvirkningsfaktorer. Vi får innblikk i hans tid som grasrotmisjonær og prestelærer, og etter hvert hans «eksperimentelle» reise inn i det åpne, dialogiske landskap, som Reichelt ble mest kjent for. Vi møter politisk uro i Kina, teologiske spenninger i Norge som fikk følger også internasjonalt, og Reichelts erfaringer og refleksjoner underveis. Med sin detaljrikdom drar Thelle oss inn i en engasjerende historiefortelling.

Solid misjonsdokumentasjon

Reichelt må betraktes som en bauta i norsk misjon, selv om han nok fikk et større renomme i utlandet enn i Norge. Buddhistmisjonen både var og er en liten organisasjon i norsk misjonssammenheng. Thelles bok dokumenterer livet og tjenesten til en markant, norsk misjonærskikkelse. Boken har et lett og godt språk og fremstår velorganisert. Noen «folkelig» bok blir nok dette likevel ikke. Til det er detaljrikdommen for omfattende. Boken er nok først og fremst en ressurs for forskere, historikere, misjonsvitere og faglig interesserte. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke bare er en bok som utelukkende har relevans for kristent arbeid i andre land. Innenfor en stadig mer globalisert kristenhet, med økt religiøst og kulturelt mangfold, har Reichelts «kontekstuelle» teologi en langt bredere interesse. Vi oppfordres til å reflektere grundig over på hvilken måte og i hvilken grad Reichelts tanker har overføringsverdi i møte med helt andre kontekster, som for eksempel den norske.

Vår holdning til, og håndtering av, grunnlagsspørsmålene innen religionsteologi, religionsfilosofi og misjonsteologi avgjør hvordan vi forholder oss til ulike aspekter ved Reichelts tenkning og praksis. Om kontekstualisering som begrep er forholdsvis nytt, er kontekstualisering som fenomen noe den kristne kirke på forskjellig måte og med ulik styrke har vært opptatt av helt fra begynnelsen av. Her er Reichelt på ingen måte unik. Med sin gode penn og solide dokumentasjon lar Thelle lar oss møte Reichelts viktige bidrag til den pågående debatten. Nye tanker og innsikter ser stadig dagens lys, også blant de miljøer som Reichelt en gang brøt med. I sin epilog, «Arven etter Reichelt», gir Thelle oss noen interessante, spennende perspektiver, som oppsummerer misjonærens liv og levnet og som maner til refleksjon og ettertanke. Vi møter også en Reichelt som selv justerte og modererte noen av sine tanker underveis på grunnlag av egne erfaringer.

Notto R. Thelles familiære tilknytning til Reichelts liv og virksomhet er en styrke, men kunne vært en svakhet om han ikke hadde klart å opprettholde en kritisk distanse til stoffet. Dette har han håndtert på utmerket vis. Boken har stor troverdighet og er et skikkelig utført faglig håndverk. Den har min anbefaling.