Bokomtale: Religiøst medborgerskap: Funksjonshemming, likeverd og menneskesyn

Inger Marie Lid og Anna Rebecca Solevåg (red): Religiøst medborgerskap: Funksjonshemming, likeverd og menneskesyn, NOASP Cappelen Damm Akademisk 2020

Gratis som e-bok (open access). Boka kan også kjøpes (print-on-demand). Se lenke til forlagets side under.

Denne boka er et samarbeidsprosjekt om et viktig tema i Kirken og i samfunnet. Den bør leses av blant annet helsepersonell, diakoner og prester. Boka viser at Den norske kirke har mange gode vedtak som tar inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne på alvor. Spørsmålet er hvordan dette fungerer i praksis.

Endret forståelse

Det oppleves rart å lese i det første kapitlet at det så sent som i 2005 ble forsket på om mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser har åndelige og religiøse behov. På den tiden hadde jeg selv gudstjenester sammen med mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser, og jeg tvilte ikke på det.

Dokumentet «Tilværelsens gave. Kalt til å være kirke av alle og for alle», fra Kirkenes Verdensråd, omtales i flere kapitler i boka. Ecumenical Disability Advocates Network (EDAN) og «Tilværelsens gave» har ført til endringer i forståelsen av personer med funksjonsnedsettelse, særlig utviklingshemmede.

Marginalisering og sårbarhet

Kirken skal være av alle og for alle. Den skal utgjøre et mangfoldig fellesskap. Det er ikke dem og oss, men et stort VI. Boka kommer med viktige tanker om hvordan vi tenkte på diakoni før og hvordan vi tenker nå. Kari Jordheim skriver: «Marginaliserte grupper ble tidligere gjort til objekter for handling, og hjelpearbeidet var preget av paternalisme og veldedighet framfor rettferdighet. Her har vi en jobb å gjøre, for fortsatt lever disse holdningene i samfunnet.» Her tar boka opp et viktig tema om en holdningsendring som vi fortsatt må jobbe med.

Olaug Nilssens «Tung tids tale» analyseres av Nora Simonhjell. Boka forteller om Daniel og om et liv som ikke er rosenrødt. I «Tung tids tale» møter vi mennesker i sårbare situasjoner. Simonhjell siterer filosofen Fineman flere steder. Fineman sier at å være avhengig av andre må oppfattes som en uunngåelig del av det å være menneske. Sårbarhet er noe fundamentalt menneskelig og ikke bare noe som kan knyttes til særlig utsatte grupper (side 178).

Et kapittel tar oss med inn i hverdagen til ufruktbare kvinner i Afrika, sør for Sahara. Det er skrevet av Terese Bue Kessel. Dette kapitlet viser oss at funksjonshemminger ikke er faste størrelser, men avhengige av kultur og samfunn.

Menneskesyn og funksjonshemming

Kapitlet om helbredelsesforkynnelse er tankevekkende. Det er skrevet av Knut Alfsvåg. Har deler av kristenheten et menneskesyn som setter det sterke og friske mennesket som ideal?  Anna Rebecca Solevåg har skrevet kapitlet «Døve, blinde og lamme i Guds rike? Helse og frelse i Det nye Testamentet. Disse to kapitlene bør være en del av teologistudiet. Kapitlene bevisstgjør og lærer oss noe om menneskesyn og synet på funksjonshemminger. Det var spennende å lese kapitlet «Imago Dei og kroppsliggjort væren. En funksjonshemmingsteologi i lys av Thomas Aquinas». Det var et kapittel som tok de gamle tenkerne rett inn i vår tid. Det at vi tror vi er skapt i Guds bilde, får store konsekvenser for teologien på mange områder.

Hva med erfaringer fra praksisfeltet?

Jeg er glad for denne boka!  Jeg skulle imidlertid ønske at noen av kapitlene hadde hatt et enklere språk og hadde tatt inn mer kunnskap og erfaring fra praksisfeltet. Dokumenter som jeg vil løfte fram fra min praktiske hverdag, er «Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn». Det ble utgitt i 2013 av Samrådet for tros- og livssynssamfunn i samarbeid med Helsedirektoratet. Et annet er stortingsvedtak 905. Der står det: «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.» Det er viktig at livssynsutøvelse er nevnt her og at utviklingshemmedes religiøse behov dermed er tatt med i lovverket. Dette gjør det lettere for oss i menighetene å kjempe for utviklingshemmedes rett til å leve ut sin tro. I 2007 ble det tatt inn et eget avsnitt om tro og livssyn i individuell plan. Dette er noe vi som jobber i menighetene må passe på at kommer inn i den enkeltes plan på våre lokale sykehjem og tilrettelagte boliger.

Muligheten for å få sine religiøse behov ivaretatt i fellesskapet, er etter min erfaring avhengig av kartlegging, enkeltpersoner, vilje, bemanning, tillit, tilgjengelige lokaler, taushetsplikt og økonomi. Et eksempel er «Trine» som ikke ble med i begravelsen til en korvenninne. De to hadde gått i samme kor i mange år. De ansatte i boligen hennes mente imidlertid at hun ikke hadde utbytte av å være med siden de ikke hadde et nært forhold. Resten av koret skulle synge i begravelsen. Her har vi med selvbestemmelse å gjøre. Vi må få til kartlegging for å få til selvbestemmelse.

Kvinnen som ble begravet hadde ingen familie. Alle hennes nærmeste var ansatte og mennesker med utviklingshemming. Det viste seg at hun var alvorlig syk, og hun levde ikke mange uker etter at dette ble oppdaget. Da hun døde, var kollegaer, venner og deres pårørende i sjokk. Hvorfor hadde ingen fortalt dem på jobben at arbeidskollegaen deres var døende? Hvorfor fikk ikke vennene vite at hun var på sykehus? Da kunne de jo ha besøkt henne. Da kunne de vist henne at hun hadde mange som var glad i henne. Grunnen var tolkningen av taushetsplikten. De var ansatte og kunne ikke fortelle om diagnosen. Men hun hadde jo ingen andre som kunne si fra til de hun jobbet med eller sang med. De fikk ikke tatt farvel før hun døde

Dette er en av mange fortellinger om at vi har en vei å gå før alle har like muligheter til å delta i samfunn og kirke.

Boka inneholder viktige refleksjoner som jeg håper mange vil lese og tenke over. Det er gledelig at KABB har utgitt boka som lydbok.

Relaterte artikler

Konferanserapport: HEL-konferansen 2019

av Rose-Marie Skarsten Refleksjoner etter HEL-konferansen 2019 «Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er