Bokomtale: VAFFELLUKT og DUFT av det HELLIGE

Arne Sæther: VAFFELLUKT og DUFT av det HELLIGE
Sæther Forlag 2019

Arbeidskirkebibel

Arne Sæther har i boka «Vaffellukt og duft av det hellige», samlet inn et enormt stort materiale om ulike arbeidskirker i Norge og prosessen fram mot de ulike kirke prosjektene. Her vil de fleste finne bilder av sin egen arbeidskirke. Han har også laget flere oversikter over ulike tema knyttet til arkitektur og systematisert dette i tabeller og plansjer. Det er tydelig at forfatteren har mye kunnskap og ikke minst engasjement for å realisere bokprosjektet, ja ordet lidenskap er kanskje et passende uttrykk.

Kirke og arkitektur for framtiden

I boka trekker han inn mange ulike fagfelt og prøver å tegne frem en tenkning om kirke og arkitektur for framtiden. Sæther er arkitekt og bruker sitt fagfelt i å få frem refleksjoner om rom, sted og bygg. Sæther er og et kirkemenneske og bruker sine tanker og meninger i å reflektere rundt ekklesiologi, om hva en menighet er, og er opptatt av kirkens oppdrag på mange områder. Det gjelder alt fra liturgi, kunst, diakoni, forkynnelse, opplæring og det sosiale liv. Han mener at et nytt kirkeprosjekt må ha alle disse elementene med seg for å bli et tjenlig kirkebygg. Sæther, har en tydelig visjon for en slik kirketenkning i prosjektet, «Underveis,- rasteplass for pilegrimsfolket», som blir presentert i boken og som vi kjenner til fra tidligere utgivelser og at han har arbeidet som kirkekonsulent i mange år.

Arbeidskirker

Forfatteren gir en grundig innføring i prosessen fram mot det som etter hvert blir kalt «arbeidskirker». Det vil si kirker som kombinerer «Det hellige rommet» med sosiale rom for ulikt menighetsarbeid. Alt fra konfirmantstuer, sjømannskirkenes sosiale bygg, småkirkebevegelsen til bygging av arbeidskirker slik vi kjenner dem i dag.
Som leser blir vi invitert inn drøftingene rundt realisering av ulike kirkeprosjekter. Og særlig har drøftingen rundt kirken som sted for liturgi og kirkelige handlinger, og kirken som et sted for sosialt liv og menighetsaktivitet hatt et stort fokus. Han lar mange stemmer komme frem gjennom klipp og sitater fra ulike aktører, så det er lett å gå seg vill i alle de ulike synspunktene som kommer frem. Sæther, har sikkert en rød tråd i hvorfor han gjør det slik, men for leseren blir dette forvirrende.
Også layout med mange bilder, plansjer, klipp og en mengde sitater, gjerne med understrekninger gjør at boken oppleves som litt «rotete» og krevende rent visuelt. Derfor skulle jeg ønske at forfatteren, som også har gjort layout, hadde strammet boken inn både i tekster og bruk av visuelle uttrykk.

«… lei av desinformasjon»

I forordet til boka så skriver forfatteren: «Jeg har laget boka fordi jeg er lei av den desinformasjon om kirkebygg som har foregått fra høyeste hold…» Dette perspektivet kommer tydelig fram i drøftingene rundt ulike kirkeprosjekter. At forfatteren har en tydelig stemme og klare meninger og mye kunnskap er det ingen tvil om. Men, måten dette blir gjort på er noen ganger så insisterende at det blir vanskelig å forholde seg til.

Kirkebygget legger føringer

Jeg har hatt gleden av å være prest i ulike kirkebygg. Fra arbeidskirke i Fyllingsdalen til «katedralen» på Storetveit. Og tidlig ble jeg bevisst at kirkebygget legger føringer for tjenesten. Som prester og kirkefolk er det viktig at vi er bevisste rundt bygget og stedets betydning for vår tenkning og prioritering. For alle som arbeider med ulike kirkeprosjekter, enten det er å bygge nytt eller tenke nytt rundt allerede eksisterende kirkebygg, så vil denne boken gi mange gode innspill og kunnskap i dette arbeidet.