Prest og teolog Per Øverland har vært helårssyklist i 73 år

Et liv i engasjement for skaperverket

-Det er Guds skaperverk som blir ødelagt av veldige utslipp av uheldige stoffer til luft, vann og jord. Kirkens folk må både tale om det forkastelige ved å ødelegge skaperverket og gå foran med å handle bærekraftig.

Slik skrev Per Øverland til Presteforeningen da vi i mars lanserte at organisasjonen vil fornye og forsterke vårt klimaengasjement.

Videre e-postkorrespondanse skulle vise at engasjementet for klimasaken står sterkt hos Øverland. Han kunne fortelle at han har talt og skrevet om miljøproblematikken siden 1963. Dette måtte vi høre mer om!

Hvor kommer engasjementet ditt fra?
– Det kommer bestemt fra min tro på Gud skaperen og respekten for skaperverket, men den utløsende faktor var boka «Den tause våren» av Rachel Carson i 1963. Da jeg begynte å reflektere over alt uheldig stoff som er sluppet ut i naturen siden den industrielle revolusjon tok til, forstod jeg at det bare var et tidsspørsmål når virkningene ville merkes. I dag snakkes det mye om klimakrise, men det fokuseres helst på begrensede deler av hele spørsmålet. Problemet er det massive presset som økede utslipp og annen skade på naturen betyr.

Liv og lære må gå sammen

Øverland har ofte pekt på miljøødeleggelsene i sitt virke som foreleser gjennom mange tiår. Han arbeidet som sekretær og studentprest i Norges kristelige studentlag fra 1957 til 1965, før han begynte å undervise ved Norges lærerhøgskole i Trondheim. Øverland ble etter hvert førsteamanuensis og professor ved Religionsvitenskapelig institutt ved Universitetet i Trondheim med særlig ansvar for undervisning og forskning i etikk og kirkehistorie. Han har også vært dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet og var rektor ved Universitetet i Trondheim, Den allmennvitenskapelige høgskolen fra 1993 til 1995.

Parallelt med en solid akademisk karriere har Per Øverland vært opptatt av å leve som han lærer. Allerede i ungdommen tok han standpunkt om å ikke selv ha bil, og den spreke 89-åringen har vært helårssyklist siden 1946.

– Da biskop Wagle i 1995 bad oss om å tenke oss en ekstra gang om før vi tok fly fordi flyene forurenset så mye, har jeg siden den gang bare benyttet fly tre ganger. Jeg ble pensjonist i 1995 så det har vært lett for meg å sløyfe fly, men jeg synes det kan være et godt eksempel på hvordan vi kan spare luften vi puster i.

Du har gjort noen radikal personlige valg for miljøsaken. Hvilke konsekvenser har dette engasjementet fått for ditt liv?
– At jeg har vært helårssyklist i 73 år, er en livsform. Både min kone og våre tre barn har alle minst en bil, men det begynner å demre for dem at jeg har et poeng! At jeg i pensjonsalderen ikke benytter lange flyreiser, er en side av denne livsformen. Jeg har valgt og mener at det er avgjørende for fremtiden at vi velger en meget nøktern livsform. Jeg kunne nevne mange eksempler, men nøyer meg med klærne. Jeg følger det jeg lærte som barn: Klær og sko skal brukes pent og stelles så de varer lenge! Jeg har knapt kjøpt sko eller klær på tyve år.

Motstand og berikelse

Da vi spurte Øverland om hva slags reaksjoner han har møtt på sitt miljøengasjement, kunne han fortelle at gjennom femti år har det vært litt interesse når klimaet er på topp i mediene, men ellers har det vært den store likegyldigheten.

-Jeg tok emnet opp på et stort bispedømmemøte for mange år siden og nevnte at så mange kom i bil og at eksos var et miljøproblem. Da ble mange temmelig opprørte, særlig noen eldre proster som syntes jeg var utidig!

Men har dette engasjementet og de valgene du har gjort også beriket deg?
– Ja, det er sikkert! Jeg har lenge visst at jeg var på den siden som ville få tilslutning i sin tid. Den synes nå å ha kommet. Det jeg har sådd muntlig og skriftlig gjennom årene gror nok i mangt et sinn.

Hvordan unngår du å bli motløs og fortsette å ivre for klima og miljø når vi ser at ødeleggelsene er så store og mange er likegyldige?
– Den som lever i Guds følge blir ikke motløs, men dystert ser det ut. Det er i dag for sent å hindre store miljøkatastrofer. De vil komme. De vil ramme uberegnelig og i former vi ikke kjenner. Det vi kan arbeide for er å stanse ødeleggelsen på lengre sikt.

Utfordring til kirken i dag

Med tanke på hans livslange engasjement for saken ville vi også spørre Øverland om hvilke utfordringer han vil gi kirken og prestekollegene i dag:

– Den spesielle utfordringen til kirkens folk er å understreke ansvaret for Guds skaperverk. Vi har fått det til forvaltning. Et hovedproblem er at utnyttingen av skaperverket er delvis et resultat av sekulariseringen av vår rett til å bruke skaperverket. Den utnyttingen har gått for langt og blitt hensynsløs. Utfordringen er først og fremst almen. Gro Harlem Brundtland lanserte sin løsning slik: Økt økonomisk vekst skal gi midler til å bekjempe klimaproblemene. Det er feil! Ved økonomisk vekst vil presset mot naturen øke. Vi må velge en nøktern livsform med langt mindre bruk av klær og mat og andre «forbrukergoder». Den rike del av verden bruker langt over sin andel av ressursene. Derfor må de rike gå foran. Økonomisk nedgang vil følge og ny nøkternhet vil bli nødvendig – og kanskje en berikelse!