Fra fagsjef til prost – en avskjedssamtale med Marit Bunkholt

 – Jeg gleder meg til å være med i diskusjonen om hvordan Den norske kirke skal være i årene fremover. Å få delta i den samtalen på et ledernivå er spennende.

Ordene tilhører Marit Bunkholt. Etter vel tre år i Presteforeningen som fagsjef har hun fått ny jobb. 1. februar begynner hun prost i Nordre Aker prosti.

Fra TF til PF

Teologen som aldri har vært menighetsprest, bestemte seg for å bli prest da hun i sin tidligste arbeidskarriere arbeidet fire år som barne- og ungdomsarbeider i en av Trondheims menigheter.

– Det var morsomt å jobbe i menighet. Men skulle jeg fortsette med det, tenkte jeg at det var best å bli prest.

Istedenfor menighetstjeneste arbeidet Marit som studentprest, i helse- og omsorgssektoren, og hun har vært høyskolelektor på Praktikum ved Teologisk Fakultet med ansvar for sjelesorg og veiledning. I en periode hvor hun var uten fast jobb, spurte PF om hun ikke kunne tenke seg å jobbe hos dem.

– For å si det mildt ble jeg overrasket. Jeg hadde aldri hatt noen tilknytning til PF, var organisert i teoLOgene, og hadde ikke trodd at jeg skulle jobbe her. Men Presteforeningen trengte en som kunne finne mer ut av hvilken rolle den skulle spille etter omorganiseringen av etter- og videreutdanningsfeltet som tidligere hadde vært et viktig og stort område. Dermed ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe med dette. Det brukte vi et år på, og da Fagavdelingen var oppe og gikk, fikk jeg fast stilling som fagsjef.

Erfaringen er gull verdt

– Si noe om tiden ved PF?

– Det har vært veldig morsomt. Jeg har fått være med på å bygge opp noe som ikke har eksistert før, i hvert fall ikke på den måten. Det har vært kjempespennende å etablere fagavdelingen. Å utvikle nettsidene hvor vi legger ut fagstoff av ulikt slag som medlemmene kan ha glede av, har også vært en del av denne prosessen. Jeg har hatt stor frihet til å arbeide med faglig formidling og har vært på mange spennende møter og konferanser, samtidig som jeg har hatt et godt samarbeid både med sekretariat og sentralstyre og deltatt med det jeg kan i PFs liv.

– Hvilken rolle spiller PF i Den norske kirke?

– PF har litt den rollen som gjorde at jeg tidligere hadde fordommer mot foreningen. Det er en rolle som kan gjøre PF uglesett, foreningen tar presters parti i mange diskusjoner. Nå ser jeg hvor viktig og positivt dette er. Samtidig har PF en rolle som jeg ikke hadde sett så tydelig før, og det er den svært konstruktive og viktige rollen som samarbeidspartner med arbeidsgiver gjennom medbestemmelse og kontaktmøter. Det er veldig verdifullt. I tillegg har PF også en tredje rolle. Den bidrar inn i kirkens større samtaler som prester og teologer, og jeg mener vi tilfører kirken en svært viktig faglighet.

Det siste er Marit opptatt av, og hun understreker:

– Derfor må PF også i fremtiden både være opptatt av teologi og penger, være både profesjonsforening og fagforening.

Marit Bunkholt ser på tiden i Presteforeningen som gull verdt når hun nå skal bli prost.

– Min mor ville vel kalt det en styrelse. Tiden i PF har vært så nyttig at hun egentlig ville hatt rett. Jeg har blitt grundig kjent med fagforeningsarbeidet og har lært utrolig mye om arbeidslivsrett og avtaler som jeg ikke visste noe om da jeg begynte her.

En kirke i endring

– Hva tenker du om det som venter deg?

– Det som venter meg, er en anledning til å bidra til at prestene har en meningsfull jobb, gode arbeidsforhold og mulighet til faglig utvikling. Så venter det en gjeng med veldig flotte folk hvor jeg kjenner mange fra før. I tillegg venter det meg helt sikkert noen utfordringer som jeg må ta tak i. Og så gleder jeg meg til å få være litt prest selv også. Jeg vil få kombinere lederansvar med noe prestetjeneste.

Den nye prosten kommer til en kirke i endring. Og kirker i bynære områder kjenner spesielt på dette.

– Jeg har skjønt at Nordre Aker prosti erfarer dette. De opplever at medlemstallet i prosent går ned, at dåpstall går ned. Det kjennes nok som en ny situasjon, og jeg er spent på samtalene om hva vi bør møte det med. Samtidig er jeg egentlig ikke så engstelig for at færre døper barna sine. Jeg unner alle en dåp, men jeg mener det er like viktig av at de som bor i Nordre Aker får mulighet til å bli presentert for kirkens budskap og virksomhet igjennom skole og trosopplæring på en positiv måte. Kvalitet i møtene våre med folk er det viktigste, så kan også dåpstall komme til å snu.

Hun fortsetter:

– Dåpen er viktig, men det som bekymrer meg like mye som synkende dåpstall, er om det kommer en generasjon som ikke kjenner dét verdisettet vi har bygd opp landet rundt, sier Bunkholt og fortsette:

– Isolert sett er jeg ikke så redd for at kirken mister sitt hegemoni. Dette skjer allerede, vi blir antagelig en mindre kirke. Vi har sittet i en gullkantet posisjon veldig lenge. Den tiden er over. Det gjør vi ikke lenger. Vår utfordring er å ikke bli en sekt, vi må fortsatt være en folkekirke. Klarer vi å opprettholde prestedekningen, at vi er overalt, er jeg i første omgang mindre bekymret for medlemstallet.

Den kommende prosten i Nordre Aker, Marit Bunkholt, understreker til slutt i vår samtale:

– Kirkens ledere skal være ganske nøye med hvordan de skal tenke om Den norske kirke i tiden framover. Den tenkningen og den samtalen gleder jeg meg til å være en del av.