Foto: Kristianne Marøy

Hva gjør vi når vi snakker med barn og ungdom?

Hvordan skal vi forstå samtaler med barn og unge under 18 år?

Er disse samtalene sjelesorg?

Gjelder taushetsplikten slik den defineres i forvaltnings- og straffeloven også for samtaler med barn?

Hvordan skal kirkelige ansatte avveie taushetsplikten mot meldeplikt til barnevernet og avvergeplikten mot alvorlige forbrytelser?

Hvordan ta barn og unge på alvor når de henvender seg med en betroelse?

Hva gjør kirkelige ansatte med det de ser og overhører når de er sammen med barn og ungdom?

«Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep» tok våren 2015 initiativ til en samtale med Presteforeningen omkring samtaler med barn, prestens taushetsplikt og opplysningsforpliktelser. Henvendelsen bidro til etablering av et fagutviklingsprosjekt med støtte fra «Størst av alt – trosopplæring i Den norske kirke».

Prosjektet har overskriften «Kirkelige ansattes samtaler med barn og ungdom» og har vært et samarbeid mellom Presteforeningen, Ressurssenteret, Diakonforbundet og KUFO.

Prosjektet har arbeidet med fem problemstillinger:

• Situasjonsforståelse og taushetsplikt – hva gjør kirkelige ansatte sammen med barn og ungdom?
• De kirkelige ansattes taushetsplikt – forskjeller, likheter, utfordringer.
• Forholdet mellom taushetsplikten, barns alder og foreldreansvaret.
• Barns autonomi i religiøs sammenheng.
• Lovregulering av meldeplikt til barnevernet versus profesjonelt skjønn.

Prosjektet har ført til utvikling av et ressurshefte som også kan brukes som studieopplegg i lokale staber. Heftet deles ut til alle deltakerne på årets trosopplæringskonferanse. Det er også skrevet en bakgrunnsartikkel som utdyper innholdet i ressursheftet. Både heftet og artikkelen publiseres på nettsidene til samarbeidspartnerne og trosopplæringens ressursbank – www.ressursbanken.no.