Utenfor Mandela House i Soweto sammen med Xolelwa Mushubeki

Impulser fra Sør-Afrika

Rapport til Presteforeningen etter studietur til Sør-Afrika februar 2020

Spennende og fruktbart studieopphold

I starten av februar 2020 reiste jeg sammen med min familie på studieopphold til Sør-Afrika, der målet både var å styrke og pleie relasjonen mellom Oslo bispedømme og South Eastern Diocese (SED) og selv-studier. Selv om oppholdet dessverre ble forkortet på grunn av utbruddet av COVID-19, var det allikevel et meget fruktbart og spennende opphold der jeg fikk knyttet relasjoner, besøkt flere menigheter på gudstjeneste, truffet en del prester – samt fikk mulighet til et besøk på hovedkontoret til Evangelical Lutheran Church South Africa (ELCSA) i Johannesburg. Jeg fikk også muligheten til å lære mer om hvordan noen av menighetene jobber med fremmedfrykt, og arbeidet også en del med spørsmål rundt rasisme / hvithet / white priviledge som er veldig relevant for norsk kontekst.

Møte med prester i townships

I løpet av oppholdet fikk jeg også gjennom gamle studievenner truffet Rev. Sikhumbizo Goge, prest i Kwa-Mashu townshipen utenfor Durban og Rev. Fikile N. Nhlangulela i Ntuzum utenfor Durban. Kwa-Mashu er en av Sør-Afrikas største townshiper og var også episenter for en del av den xenofobiske volden som har kommet i flere bølger i Sør-Afrika de siste årene. I Kwa-Mashu hadde de blant annet en inter-religiøs markering organisert av lokales styresmakter og de sivile samfunn. Mange steder hjalp også lokalmenighetene til med å skaffe madrasser, klær etc gjennom ACT alliance. Flere av menighetene i dette området bruker også kontekstuelle bibelstudier aktivt, noe jeg kommer litt tilbake til.

Rekrutteringsutfordringer i ELCSA

På slutten av oppholdet fikk jeg også reist til Johannesburg der jeg hadde møte med fungerende generalsekretær Ashmeer Joseph på ELCSAs hovekontor. Der fikk jeg vite mer om rekrutteringsutfordringene, og at det er veldig mange «Self-supporting» prester som har andre jobber men jobber frivillig som prest i ELCSA uten betaling. Det er ca 20-25 % kvinnelige prester, og ELCSA skulle etter planen jobbe med LHBTQI spørsmål, men dette har blitt utsatt på grunn av alt som har skjedd de siste årene. ELCSA har et veldig spennende gender-justice program og jobber mye med utviklingsspørsmål, som Joseph fortalte meg om. I Johannesburg fikk jeg også truffet Rev. Xolelwa Mushubeki, en venn og tidligere studiekamerat.

… jobber tett med lokalsamfunn i kampen mot fremmedfrykt

Noe av det jeg tar med meg tilbake til Oslo bispedømme, er hvordan de jobber tett med lokalsamfunnet i kampen mot fremmedfrykt, men også i egen menighet med kontekstuelle bibelstudier. Dette er et tema som også gjelder oss, og selv om Kirkelig Dialogsenter gjør en veldig god jobb, opplever jeg ofte i Norge at det blir for de spesielt interesserte. Hvordan kan dette arbeidet prege menighetene våre i større grad? Jeg fikk tilgang på et veldig spennende bibelstudium over Apg 8, 25-39 som jeg vil oversette til bruk i Norge. Dette bibelstudiet har i Sør-Afrika særlig blitt brukt inn mot unge voksne, og tematiserer skiftet fra de kjente «fremmede»: samaritanerne til den ukjente «fremmede»: den etiopiske evnukken.

«Peace monitors»

ELCSA har også sammen med flere Non-Governmental Organizations (NGO) vært med i et samarbeid som har hatt som mål å trene «peace monitors» over hele landet som får trening i å forstå «cultural diversity», konflikthåndtering og «peace buliding». Jeg har tro på det langsiktige arbeidet som gjøres, og i lys av rasisme-debatt/oppvåkning i 2020, tenker jeg at Den norske kirke har en lang vei å gå i å arbeide med disse spørsmålene.

Rasistiske strukturer i oss og rundt oss

Hvordan jobber vi med å anerkjenne og se rasistiske strukturer i vår kirke? Hva vet vi egentlig om kirkemedlemmers – og ansattes erfaringer av rasisme? Den norske kirke er slik jeg ser det, i stor grad en hvit kirke. Derfor trenger vi å jobbe med spørsmål rundt hvite privilegier, hvordan være en god alliert og få både større kompetanse og bevissthet når det gjelder i disse temaene. Vi er en del av et system og en historie der kirka – både i Norge og i verden har brukt og bruker bibeltekster for å rettferdiggjøre forskjellsbehandling og rasisme. Dette må vi erkjenne og jobbe med det hele tiden, og sette det på dagsorden – også når det ikke er i fokus i media eller i samfunnsdebatten. Jeg tenker at Sør-Afrika med sin historie er veldig mye bedre på dette enn oss. Det ligger som et grunnpremiss at rasistiske strukturer er både i oss og rundt oss, og de tør sette ord på hva som skjer når innvandrere i Sør-Afrika blir utsatt for vold og diskriminering fordi det har skjedd før. Rasisme er ikke noe som hører fortiden til – heller ikke i Sør-Afrika, og det interseksjonelle perspektivet er ekstremt viktig.

Jeg er veldig glad og takknemlig for å få muligheten til dette studieoppholdet, særlig slik våren 2020 ble, og håper at relasjonen mellom Oslo Bispedømme og South Eastern Diocese kan bli til gjensidig glede og inspirasjon i årene framover. For min egen del ga det ny inspirasjon til å fortsette å jobbe med kontekstuelle bibelstudier som et godt verktøy for å lese bibeltekster sammen.