Ilya Kabakov: The Ball, Foto: Anne Beate Tjentland

Konferanserapport: Jervell- og alumniseminar 2019: Dystopier og håp

Av Geir Wiknes, sokneprest i Elverum

Jervellseminaret 7. november 2019 ved Det teologiske fakultet var denne gangen gått sammen med Dahl-forelesningen som arrangeres hvert andre år. Både Jakob Jervell og Nils Alstrup Dahl var svært betydningsfulle både i norsk og global sammenheng.
Her vil jeg se hele seminaret i sammenheng.

“When the Bible becomes Weaponized: Detecting and Disarming Jew-Hatred”

Det teologiske fakultet valgte å legge første del av dagen, og den internasjonale Dahl-forelesningen til det nye kunnskapssenteret og biblioteket. Forelesningen ble holdt av Amy-Jill Levine, professor i jødiske og nytestamentlige studier ved Vanderbilt University. Denne forelesningen hadde overskriften “When the Bible becomes Weaponized: Detecting and Disarming Jew-Hatred”.
Levine foreleste i et høyt tempo og hun var en engasjerende formidler som på en inviterende måte fikk meg som ung prest til å tenke grundig igjennom noen store spørsmål. Levine, som selv er jødisk, forsøkte på en meget tydelig måte å understreke hvordan et hvitt, kristent, moderne majoritetssamfunn lett blir blind for helt sentrale deler ved Jesus-fortellingen. Jeg forstår henne som at hun kritiserer en antisemittisk og kunnskapsløs lesning av bibeltekster, og kommer med en rekke eksempler både fra GT og NT.

«Hold deg faglig oppdatert»

Ubehaget brer seg hos meg etter hvert som Levine slår fast at vi ikke har kunnskaper nok til å avsløre eller skjønne at uttrykket «den barmhjertige samaritan» er et uttrykk for rasisme eller antisemittisme. Ubehaget jeg kjenner på handler først og fremst om at jeg som prest aldri må lene meg mot en bibellesning som er behagelig, kanskje også kjent og trygg, uten å også anerkjenne og til og med ta et oppgjør med de mange problematiske sidene ved tekstene. Vi har jobbet mye med bibeltekster og kjønn, lhbt-spørsmål og sosial rettferdighet. Levines siste appell var dette: hold deg faglig oppdatert! Når du ser noe som er problematisk: påtal problemet og korriger det, så det ikke forblir uimotsagt. Så kanskje er det tid for å jobbe mer bibeltekstenes interreligiøse perspektiver og hvordan det jødiske har blitt usynlig i bibeltekstene til fordel for en kristen lesning av tekstene?

Den første forelesningen på Jervellseminaret har uten tvil satt tonen for det som også er dagens hovedoverskrift: «Dystopier og håp»

«Dystopier og håp»

Den neste bolken, årets Jervellseminar, drar veksel på kreftene som finnes ved Det teologiske fakultet. Først ut er bymisjonsprest og phd-stipendiat Birthe Nordal. Hun tegner opp det dystre, det håpsfattige. Rasisme, terror, kristnes forsøk på re-orientering av homofile. Nordal bringer ikke så mye håp til torgs, men setter forsamlingen i en reflekterende modus.

Anne Hege Grung har jobbet mye med islam, dialog og med «oss og dem»-tenkningen. Hun minner om at Islam er Norges nest største religion etter kristendommen og at man har vært, og er nødt til å ha kontakt. Parallelle virkeligheter er ikke et gode, og vi må jobbe mot det, på tross av at frykt kan oppta en stor plass i oss og i samfunnet, mener Grung. Hun minner om engelens tale til Maria og til gjeterne: frykt ikke! Men slutter man å være redd, bare fordi noen sier at man ikke skal være det?

Håp

De nokså korte bolkene til Ole Jakob Løland, Werner Jeanrod og Marion Grau har alle «håpet» som «nødvendig svar» og de sier på hver sin måte at verden trenger håpet. Løland har jobbet med Paven sitt klimaengasjement. Jeanrod tar utgangspunkt i sin bakgrunn fra DDR og håpstegnet at muren falt. Han bruker også engelens tale om «frykt ikke» og leser det sammen med løftet i Matt 28: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende».

Handling gir håp

Grau jobber med petroleumsteologi, noe som kan fremstå noe håpløst. Men jeg opplever henne også som fokusert på hva som faktisk kan være håpefullt i vår verden. Hun nevner Greta Thunberg, men ikke på grunn av håp, men fordi Thunberg forlanger handling. Og det er hit Grau fører Jervellseminaret etter en lang dag med krevende tanker: når vi begynner å handle vil det finnes håp over alt.

Jervellseminaret ved Det teologiske fakultet på Blindern har denne gangen gått inn i det som er vondt og vanskelig.

Jeg hadde noen korte samtaler med flere seminardeltakere som også var helt enig med meg om at det var en glimrende idé å legge Dahl-forelesningen til Jervellseminaret, noe som også løftet det det faglige nivået svært høyt.