En god gjeng med tillitsvalgte på Landskonferansen 2019

Landskonferansen 2019

Landskonferansen 2019 samlet ca 70 av PFs sentrale og regionale tillitsvalgte på Gardermoen 3.-4.juni.

Takk til de tillitsvalgte

I sin tale til landskonferansen takket leder Martin Enstad  de tillitsvalgte for arbeidet de legger ned for PFs medlemmer. Han pekte på at det å være tillitsvalgt er en viktig oppgave i kirken og på et hvert arbeidssted.

– Å være tillitsvalgt tar tid. Og det det tar tid bort fra andre oppgaver som nok oppleves viktigere for presten i oss, enn kontaktmøter, forhandlinger og finlesning av avtaleverk. Da tror jeg det er viktig å løfte blikket litt å huske at kirken – og det kirkelige nærvær på institusjoner og i organisasjoner – trenger inspirerte arbeidstakere som opplever seg sett og ivaretatt. Så selv om tillitsvervet kanskje tar noe tid som vi helst ville brukt til å møte mennesker, så husk at du gjennom din innsats som tillitsvalgt frigjør andre presters krefter og energi til å gjøre akkurat den jobben enda bedre.

Les hele leders tale her.

Landskonferansen er ment å være et møtepunkt for tillitsvalgte, der temaene som løftes er av både profesjonsfaglig og arbeidsrettslig interesse. I år møttes tariffutvalg og stiftsstyrer, representanter for flere av PFs fagutvalg, blant annet fagutvalgene for proster, kontoransatte, studentprester og helseprester, sammen med tillitsvalgte for foreningens student- og pensjonistmedlemmer. Vi hadde også invitert nasjonalt hovedverneombud for Den norske kirke og gjester fra Kirkelig undervisningsforbund og Diakonforbundet.

Blant temaene vi var innom første dag var organisasjonsutvikling, forholdet mellom taushetsplikt og avvergeplikt, rekrutteringsutfordringen og PFs strategi for etter- og videreutdanning. Dag to var satt av til tillitsvalgtopplæring og møte i representantskapet.

Rekruttering til prestetjeneste og andre kirkelige stillinger

Synkende søkertall til prestestillinger og det store spriket mellom de eldste og de yngste aldersgruppene i presteskapet er etter hvert blitt en kjent problemstilling.

– En av Den norske kirkes store styrker er at vi har kunnet tilby kompetent prestetjeneste på hvert et sted. I hvert et sokn, men også på institusjoner og gjennom organisasjoner. Jeg mener det er avgjørende at vi beholder vårt desentraliserte tilbud, ellers skjærer vi over greina vi sitter på. «På hvert et sted» og i alle livssituasjoner må være folkekirkens kjennetegn, og det folk forventer å møte på hvert et sted, og i alle livssituasjoner, er nettopp en kompetent prest, sa Presteforeningens leder i sin tale. Han var opptatt av at vi må våge å tenke nytt ikke bare om rekrutteringsstrategier, men også om utdanningsløp og veien inn fram mot ordinasjon.

Det tenkes allerede nytt på mange områder, kunne prosjektleder Aleksander G. Gullaksen i Kirkerådets rekrutteringsprosjekt fortelle.  I samarbeid med utdanningsstedene og de kirkelige fagforeningene lanseres snart nettsiden jobbikirken.no. Her går man sammen om en visuell og innholdsmessig profil som skal benyttes  på stands på kristne leirer og festivaler, utdanningsmesser og andre steder der kirken kommer i kontakt med ungdom som er i ferd med å gjøre utdanningsvalg.

Aleksander fortalte også at nasjonale, regionale og lokale rekrutteringsinitiativer kan få støtte gjennom Kirkerådets prosjektmidler, som lyses ut snart. Noen av fjorårets utlyste midler gikk til Presteforeningen. Vi kartlegger hvor mange som er gått ut av prestetjeneste ca fem år etter ordinasjon, og gjør intervjuer med enkeltpersoner for å få nærmere informasjon om årsakene til at de velger å slutte.

– Jeg er kanskje mest overrasket over at i den aktuelle perioden vi undersøker (2011-2013) var 1/3 av kandidatene over 40 år da ordinasjonen fant sted. Det kan bety at prestetjeneste oppleves som en meningsfull second career, sier rådgiver Anne Beate Tjentland som er prosjektleder for undersøkelsen.

– Noe annet som overrasket meg positivt er at «frafallet» er lavere enn vi hadde trodd da vi søkte om midler til prosjektet, forteller hun videre. Det er 146 ordinerte i perioden, og ca 5 år etter ordinasjon er 129 av disse fortsatt i prestetjeneste eller annen kirkelig stilling.

Landskonferansen ble også presentert for funnene i forskningsprosjektet SPOR (Studium, profesjon og rekruttering) som er gjennomført av VID og MF. Funnene viser blant annet at den personlige oppfordringen fra en ansatt i kirken, sammen med aktiv deltakelse i ungdomsarbeid og profesjonspraksis er avgjørende for mange ungdommers valg om å ta en kirkelig utdanning. Funnene er nærmere presentert i Tidsskrift for praktisk teologi 1/2019.

Taushetsplikt og avvergeplikt

Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen ga et foredrag om forholdet mellom taushetsplikt og avvergeplikt. Han pekte på behovet for avveining mellom de to, tegnet ut rettstilstanden og oppfordret Den norske kirke til å jobbe videre med problematikken. Han gikk også inn på tvilssonene som kan oppstå, og at avveiningen må skje ut fra beste skjønn. Holmboe er forfatter av boka Tale eller tie, om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser (2017), og har hatt flere foredrag om dette i kirkelig sammenheng.

I en av tre responser på innlegget etterspurte stiftsstyreleder Stein Karstensen i Møre en enkel veileder om dette som gjør informasjonen lett tilgjengelig for den enkelte prest. Bispemøtets generalsekretær Christofer Solbakken understreket også behovet for at prestene har en riktig forståelse av taushetsplikten og taushetspliktens grenser. Bispemøtet drøfter for tiden spørsmålet om kirkelige ansatte bør ha meldeplikt til barnevernet, men har så langt ikke konkludert på dette. Behovet for kursing av kirkelig ansatte for å utvikle godt skjønn og gi større trygghet, ble også understreket.