Lovforslag som forventet

Det er få overraskelser i proposisjonen til ny tros- og livssynssamfunnslov (Prop. 130 L 2018-2019) som ble lagt fram fredag 21. juni. Endringene siden høringsutkastet var stort sett varslet i regjeringsplattformen fra januar 2019, som at medlemskravet for tilskudd til tros-o g livssynssamfunn ble senket fra 500 til 50 medlemmer.

Lovforslaget: todelt finansiering, men ikke lovfesting av fellesrådet

Regjeringsplattformen konkluderte ikke i spørsmålet om rent statlig eller todelt finansiering av Den norske kirke. Etter at Kirkemøtet i 2018 gikk inn for todelt finansiering er det ingen overraskelse at dette ble regjeringens konklusjon.

I tråd med høringsutkastet, legges det ikke opp til å lovfeste kirkelig fellesråd i lovproposisjonen. I stedet foreslås det (§ 11 fjerde ledd) at «Kirkemøtet kan fastsette at ett eller flere organer skal ivareta oppgaver for flere sokn. Kirkemøtet gir nærmere regler om oppgavefordeling mellom soknets organer.»

Presteforeningen støttet i sin høringsuttalelse Kirkemøtets ordningskompetanse i Den norske kirke:

«Det er viktig at den kirkelige organiseringskompetansen er lagt til ett nasjonalt, ansvarlig, representativt og demokratisk valgt organ som Kirkemøtet, jf. omtalen i dagens kirkelov § 24 av Kirkemøtet som «øverste representative organ i Den norske kirke».

Det er en naturlig videreføring av den skrittvise selvstendiggjøringen av Den norske kirke at kirken gjennom et demokratisk og representativt organ får kompetanse til å organisere kirkens inndeling, kirkelige organer og valg til disse. Presteforeningen ser det som en naturlig utvikling at det er Den norske kirke, og ikke staten gjennom lov, som får myndighet til å organisere kirken. Presteforeningen vil påpeke at Kirkemøtet mange ganger har bekreftet at man ser på lokalmenigheten som kirkens grunnleggende enhet, og stedet der kirkens viktigste arbeid har skjedd. Det er derfor ingen grunn til å konstruere en konflikt mellom lokalmenighet og kirkemøtet. Men gitt at man selvsagt fortsatt ønsker en kirkeorganisasjon som henger sammen, og som er forpliktet til organisatorisk, liturgisk og læremessig enhet, er det nødvendig at et nasjonalt organ, på vegne av hele kirken får myndighet til å organisere kirken utover de krav som framkommer av loven. Presteforeningen vil understreke betydningen av Kirkemøtets demokratiske legitimitet, og at kirkemøtet, i likhet med menighetsrådene, henter sin legitimitet gjennom medlemmenes stemme i valg.»

Presteforeningen argumenterte også for hel statliggjøring av finansieringen av Den norske kirke, blant annet med henvisning til de betydelige forskjellene i kommunenes bidrag til Den norske kirke, og at det ville bli lettere å få til en hensiktsmessig organisering av Den norske kirke og en enhetlig og samordnet styring av kirkens totale ressurser. Les mer i Presteforeningens høringsuttalelse.

Meldingsdelen: tros- og livssynspolitikken

I tillegg til selve lovforslaget inneholder proposisjonen også en meldingsdel om statens tros- og livssynspolitikk. Her gjennomgås en rekke tros- og livssynspolitiske problemstillinger, som forholdet mellom ytringsfrihet, religionsfrihet og religionskritikk, barns rettigheter i tros- og livssynssamfunn, gravferdsforvaltning, seremonirom, tros- og livssynspolitiske problemstillinger i skolen, i arbeidslivet og i offentlige institusjoner og i helse- og omsorgstjenestene.

Det har vært knyttet spenning til hvor langt meldingen ville gå i å foreslå endringer i rammebetingelsene for ivaretakelsen av tros- og livssynsaspektet i offentlige institusjoner. I regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil

• Samarbeide med trossamfunnene slik at eldre og pasienter i institusjon, personell i forsvaret og mennesker under kriminalomsorgen gis mulighet for og tilbud om noen å snakke med om åndelige og eksistensielle spørsmål.

Meldingen omtaler de ordningene for en mer mangfoldig tros- og livssynstjeneste som finnes i dag, inkludert ordninger med ansatte fra andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke ved siden av institusjonsprester.

Av nye tiltak skisseres et pilotprosjekt med livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen. «Prosjektet skal etablere et team av representatner for tros- og livssynssamfunn som sammen kan møte de innsattes tros- og livssynsbehov. En slik forsøksordning vil kunne innhente viktige erfaringer før det eventuelt fattes beslutning om mer permanente ordninger for tros- og livssynsbetjening» (Prop. 130 L, s.115).

Meldingen legger vekt på at tros- og livssynstjeneste i offentlige institusjoner krever adekvat kompetanse, og omtaler også de nye flerreligiøse utdanningstilbudene som etableres ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Meldingen legger ikke opp til å fastsette konkrete kompetansekrav, men konkluderer med at «det [vil] være opp til de ulike sektormyndigheter å avklare hva som skal være kompetansekravene for slike tjenester.» (Prop. 130 L, s.116)

Stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond

Samtidig med lovproposisjonen, la regjeringen fram Meld. St. 29 (2018-2019) Opplysningsvesenets fond. Regjeringen foreslår her at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode, og at like store verdier som overføres til staten skal brukes på å sette i stand og sikre de kulturhistorisk viktige kirkebyggene.

Regjeringen foreslår å dele fondet, slik at kirken får eiendomsretten til eiendommer med en særlig kirkelig betydning, som for eksempel presteboliger, mens eiendommer og øvrige eiendeler i fondet som ikke har en særlig verdi for kirken, vil staten være eier av.