Månedens Blix og Landstad, desember 2019: Juleevangeliet på norsk jord

Når de to pionerene i norsk salmediktning, Landstad og Blix, skal dikte julesalmer, forblir vi ikke bare på Betlehemsmarkene. Salmene tar juleevangeliet med til norsk jord. Hos Blix begynner sangen hos englene. Hos Landstad lyder den først fra jorden. Blix begynner i den store frelseshistorien. Landstad begynner i mottakelsen av det glade budskapet her nord. Den norske naturen med vinter, mørke og kulde, med gårder og grender, er gjenkjennelig både hos Landstad og Blix. Hos begge er tilegnelsen viktig. "Guds Fred og far vel! No sovnar eg sæl. Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad", synger Blix til avslutning i åttende vers. Hos Landstad sammenfattes hele hans sjelesørgeriske og pastorale program i to linjer i hans nest siste vers: "Kom ind o Kriste, tend Lys i hver Mands Gaard". Det er målet for hans virke som prest og salmedikter. En prest som levde nær folket og levde med folket, som samlet folkets viser, språk og skikker, som lyttet seg inn.

Elias Blix: No koma Guds englar

Med "No koma Guds englar" skriver Elias Blix for første gang en salme til en folketone. Det var en kjent folketone, melodien til "Det hendte sig Jefta, den Gileads Mand" fra Petter Dass' bibelske visebok. For selv om M.B. Landstad samlet folkeviser, og L.M. Lindeman "Fjeldmelodier", ble det ikke brukt folketoner i kirkesalmen før i 1920-tallets salme- og koralbøker (A. Aschim 2008:179). Men med autoriseringen av Nokre Salmar i 1892 ble dette den første folketonen som ble godkjent til kirkebruk (Nytt norsk salmeleksikon III:29).

Salmen ble første gang trykt som "No syngja Guds Englar sin Helgarsong ny" i bladet Svein Urædd i julenummeret for 1870 (22.12.). Svein Urædd var et blad på landsmål som kom ut fra desember 1868 til våren 1871, men siste halvåret med nytt navn (allkunne.no/Svein Urædd, oppslag 10.12.2019), så salmen sto i det siste julenummeret av bladet. Flere salmer av Blix ble publisert i bladet. Tidligere på året hadde andre hefte av Nokre Salmar, gamle og nye kommet ut, så salmen måtte vente til tredje hefte som kom ut i 1875. Nå har salmen fått den begynnelsen vi er vant til: "No koma Guds Englar med Helsning i Sky" (Nokre Salmar, gamle og nye III, s.7-9).

Salmen har i originalen overskriften "Guds Fred". Fredstemaet går igjen. Alle åtte vers avsluttes med to linjer som innledes med "Guds Fred", og omkvedet "Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!" bortsett fra variasjonen i vers 6 hvor "Guds Fred" kommer i nest siste, ikke tredje siste linje.

"No koma Guds Englar" er nr. 9 i andreutgaven av Nokre Salmar fra 1883. I fjerde utgave fra 1891, den som ble autorisert til kirkebruk i 1892, er salmen nr. 17, i begge utgaver i avdelingen "Jolehelg". I Nynorsk salmebok er den plassert under "Andredag jol" som nr. 105. Her har den melodiangivelsen "Eigen tone". I Landstads reviderte salmebok er salmen forkortet til seks vers. Femte og syvende vers er sløyfet. Salmen er her nr.129, også her under 2. juledag.

I Norsk Salmebok 1985 er de to utelatte versene kommet inn igjen. Salmen er nr. 63 i avdelingen "Jul". Melodien oppgis nå å være "Skotsk vise (?) 1600-t/Norsk folketone (Vest-Agder)". I Norsk Salmebok 2013 er salmen nr. 54. Melodien oppgis nå å være norsk folketone (Vest-Agder). Den har beholdt sine åtte vers.

Se videre A. Aschim 2008:179-181, samt note 172, s. 503, og Nytt norsk salmeleksikon III:25-29.

Originalteksten fra Svein Urædd 1870 gjengis her etter A. Aschim 2008:180-181.

Guds Fred!

(Tone: Det hendte sig Jefta den Gileads Mand.)

[1] No syngja Guds Englar sin Helgarsong ny,
Guds Fred dei oss bringa og bjoda.
No stig yver Jordi ei Helsning i Sky,
Som skal gjenom Himmelen ljoda:
Guds Fred og vel møtt
Du Barn, som er født!
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!

[2] Til Frelsa den Fyrste er korad og krynd
Og komen til Løysning og Lukka
Fyr Menneskeborn, som er fødde i Synd
Og saart alt i Vogga maa sukka.
Guds Fred med dei Smaa,
Som honom fekk sjaa!
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!

[3] I djupaste Myrker vardt Himmelen klaard,
Daa Stjerna av Jakob seg viste.
I hardaste Vinter Gud Sumargull straar,
Og fagraste Knupp spring av Kviste.
Guds Fred og god Jol
Med Sumar og Sol!
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!

[4] Der ute ligg Jordi saa isande kald,
Og svart stend kvart Tre uti Skogen,
Men Isai Stuv, som av Herren er vald,
Skyt Livskvisten fager og mogen.
Guds Fred med den Grein
Av grønkande Tein!
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!

[5] No Stjerna fraa Betlehem lyser um Land
Fraa Høgsal til armaste Hytta.
Det ljosnar so vænt yver Dalar og Strand,
Der Straalarne innum faa glytta.
Guds Fred yver Mold!
Vaar Sol og vaar Skjold,
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!

[6] No Helgarljod stiger fraa Harpa og Horn,
Og heilage Kvæde me syngja.
Og Tonarne strøyma fraa Klokka i Torn
Og høgt upp til Himmelen dynja.
Alt klinger i Kor:
Guds Fred yver Jord!
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!

[7] Lat Gjetordet ganga fraa Grend og til Grend,
So vidt som ei Tunga kann mæla,
Um Sonen, som er oss fraa Himmelen send
All Verdi til Siger og Sæla.
"Guds Fred!" stig i Høgd
Fraa Kyrkja i Bygd:
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!

[8] Guds Fred med meg fylgje fraa Vogga til Grav,
Meg hugga i saaraste Suter!
So segjer eg, naar eg fraa Verdi fer av
Og døyande Hovudet luter:
Guds Fred og far vel!
No sovnar eg sæl.
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!

IX.

Landstad: Fra fjord og fjære

I 1856 sendte Landstad ut sitt andre prøvehefte som forarbeid til salmeboken. Han hadde først gjendiktet Martin Luthers "aandelige Sange" i 1855. Nå utga han 30 julesalmer, som en prøve på hvordan salmeboken var tenkt ordnet etter kirkeåret i Jule-Salmer, saadanne som de agtes foreslaaede til kirkeligt Brug.

"Fra Fjord og Fjære" er her under "Juledag", som nr. 18 (s. 36-38). Salmen har seks vers. Dette er nok Landstads mest kjente julesalme. Men han gjendiktet også noen julesalmer på mesterlig vis. "Jeg synger julekvad" gjorde den gamle makaroniske (to-språklige, latin og folkespråk) salmen sangbar. Av en omstendelig julesalme fra 1739 på 30 vers, utvant Landstad også den monumentale "Nu er Frelsens Dag oprundet". Vi synger også Martin Luthers julesalmer i Landstads form ("Fra himlen høyt jeg kommer her"). En julesalme som savnes i Landstads Jule-Salmer og senere i hans Kirkesalmebog (1870) er "Deilig er jorden". Den kom ikke med. Landstad har kjent til den. Den finnes som mulig kandidat i avdelingen for "Missionen", men nådde ikke opp hos Landstad (NBO Ms.fol. 1792).

Salmen kom inn i avdelingen for "Første Juledag. Til Ottesang og Høimesse" som nr. 148 i Kirke-Salmebog. Et Udkast (1861). I Kirkesalmebog (1870) er den nr. 137, og nr. 126 i Landstads reviderte salmebok (1926). Melodiangivelsen er hele tiden "På Gud alene". Norsk Salmebok 1985 har sløyfet fjerde vers. Salmen er her nr. 59. I Norsk Salmebok 2013 har fjerde vers kommet inn igjen, og salmen er her nr. 56.

Se forøvrig Nytt norsk salmeleksikon I:382-385.

Fra Fjord og Fjære

Mel. Paa Gud alene

1. Fra Fjord og Fjære,
fra Fjeld og dyben Dal
et Ære være!
idag gjenlyde skal.
Fra Kirketaarne
kling Glædens klare Glød
for Guds Eenbaarne,
som er idag os fød!
Vi var forlorne,
nu er vi frelst af Nød.

2. Til Kirken samle
sig fra hver Gaard og Grænd
de Unge, Gamle
af Kvinder og af Mænd.
Vi ønske Eder
saa glad en Julefest,
Guds Riges Glæder
Guds Fred i Jesu bedst,
hos hver, som græder,
vor Herre selv vær Gjest!

3. Guds store Under!
vi have Engle hyst,
Krist hos os blunder,
Guds Fred paa Jord er lyst!
Ja lad kun høres
Guds Børns Halleluja,
lad Strengen røres
for Krist i Davids Stad!
nu skal vi føres
med ham til Himlen glad.

4. I Krybben smiler
Guds-Barnets Naadeskin
ad hver, som iler
med Hyrder til ham ind;
de ham oplede
og have Sjælen fuld
af Bøn at bede,
og Troens fagre Guld,
de gaa med Glæde,
Gud er dem Hjertens huld.

5. Hav Tak som træder
til Armods Hytter ned,
hav Tak, som glæder
os med din søde Fred!
Kom ind o Kriste,
tend Lys i hver Mands Gaard,
lad Isen briste,
giv Varme snart og Vaar,
lad Ingen miste,
hvad Godt din Fødsel spaar!

6. Her ude Kulde
er nu og dyben Sne,
Guds Himle fulde
af Stjerner dog at see;
for os optendes
en deilig Naadesol,
Guds Ansigt vendes
til os fra Himlens Stol,
naar al Ting endes,
vi der skal holde Jul.

Kilder og litteratur

Aschim, Anders 2008: Ein betre vår ein gong. Elias Blix: Biografi, Oslo: Samlaget

Blix, Elias 1875: Nokre Salmar, gamle og nye. III, Kristiania: Det norske Samlaget

Blix, Elias 1883: Nokre Salmar, Andre rettade og aukade Utgaava, Kristiania: Det norske Samlaget

Blix, Elias 1891: Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, Kristiania: Det norske Samlaget

Landstad, M. B. 1856: Jule-Salmer, saadanne som de agtes foreslaaede til kirkeligt Brug, Frederikshald: Chr. Olsen

Landstad, M. B. 1861: Kirke-Salmebog. Et Udkast, Kristiania: Fabritius

Landstad, M. B. 1870: Kirkesalmebog, efter offentlig Foranstaltning samlet og udarbeidet ved M. B. Landstad, Kristiania: J. W. Cappelens Forlag

Landstads reviderte salmebok 1926

Norsk Salmebok 1985

Norsk Salmebok 2013

Nynorsk salmebok 1925

Nytt norsk salmeleksikon, bind I, 2011, Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 382-385

Nytt norsk salmeleksikon, bind III, 2013, Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 25-29