Foto: Kristianne Marøy

Månedens Blix og Landstad, oktober 2019: Høststorm og reformasjonsfest

Blix: Jesus stiller stormen

De første høststormene har kommet. I fjerde utgave av Nokre Salmar fra 1891, finner vi Elias Blix’ salme over evangelieteksten i Matt 8, 23ff der Jesus stiller stormen. Slike bibelparafraserende salmer var vanlige. De bidro til søndagens preg og støttet opp om tekstlesning og preken. Hymnologer har gjerne verdsatt slike salmer lavt. Anders Aschim mener slike bibelparafraserende salmer har spilt en viktig rolle i utviklingen av et nynorsk bibelspråk, og at det var en vekselvirkning mellom salmediktning og bibeloversettelse hos Blix.

Nettopp denne bibelteksten skulle det ligge nær for kystgutten Blix å gi en levende dikterisk form. Anders Aschim karakteriserer salmen som preget av «ein tett, konsekvent bibelbruk og av formelle trekk vi alt er fortrulege med, som bokstavrima… (Aschim 2008:412-415).

Salmen var nr. 36 i 4. utgave av Nokre Salmar, plassert under «4. sundag etter Trettandedagen» (4. søndag etter Kristi åpenbarings dag). Blix’ egen melodiangivelse er «Mig hjertelig nu længe». I Landstads reviderte salmebok er den nr.202, mens den i Nynorsk salmebok er nr.159. Melodiangivelsen er begge steder «Uverdig er jeg, Herre». I Norsk salmebok (1985) er det fjerde verset sløyfet, og salmen plassert under «Trengsel og trøyst» som nr. 470. Den har der fått sin egen melodi av Leif Ofstad. I Norsk Salmebok 2013 er den videreført med fire vers som nr. 474. Ved siden av Ofstads melodi, er det her en nyskrevet melodi av Ivar Jarle Eliassen.

Salmen er også oversatt til islandsk, se Nytt norsk salmeleksikon I:316-318.

Ein båt i stormen duvad

4. Sundag etter Trettandedag.

36.

Tone 87: Mig hjertelig nu længes.

Ein Baat i Stormen duvad,
Men Jesus var um Bord.
Hans Læresveinar gruvad,
Daa Baara braut paa Fjord.
Men sjaa, daa Jesus vaknad
Og trugad Storm og Hav,
Daa Vind og Vaager spaknad,
Og Vedret stilnad av!

Vaar Gud kan Under verka,
Veit Raad i rette Tid!
Det skal kvar Kristen merka
I Livsens Storm og Strid.
So tarv me aldri klaga,
Naar han er med um Bord,
Som Vind og Vaag kann aga
Og stilla med eit Ord.

Naar Jesus vil oss fylgja,
Me fara fram so trygt
Vaar Leid paa Livsens Bylgja,
Um og det stormar stygt.
Igjenom Brim og Baara
Hans Røyst me høyra kann,
Som Vedret upp kann klaara
Og lysa oss i Land.

Me ganga her og gruva,
Naar Vegen ber imot;
Me snaava i kvar Tuva,
Som møter her vaar Fot.
Men naar me ned vil siga,
I Jesu Fang me fly
Og sterke atter stiga
Som Ørn i Ungdom ny.

Og naar fraa denne Verdi
Me venda skal vaar Stamn,
Fylg, Jesus, med paa Ferdi
Og før oss vel i Hamn!
Du Vegen veit og Maaten,
Du kjenner Maal og Med:
Naar du er med paa Baaten,
Me fara heim i Fred.

Landstad: Reformasjonsfest i Kviteseid 1837

De eldste bevarte trykkene av salmer fra Landstads hånd er fra reformasjonsjubileet i Kviteseid i 1837. Landstad diktet tre salmer til reformasjonsfesten. To av dem ble sunget i Hvideseid kirke 5. november, den tredje ved en skolefest på seminaret i Hvidesøe 6. november.

Kantaten «O Christenhed, i Nattens Stund» finnes først som særtrykk fra 1837, «Trykt hos Peter Feilberg, Skien». Den ble siden trykt i Wexels’ Tids-Skrift for Kirke-Krønike og christelig Theologie i 1839.

Salmen fant veien inn i Christelige Psalmer allerede i førsteutgaven i 1840. Som eneste salme av Landstad kom den inn i det såkalte «Christiania-tillegget» i 1853. Den kom inn i Kirke-Salmebog. Et Udkast. (1861), som nr. 560 på Alle Helgens dag. I Kirkesalmebog (1870) er den nr. 556. Sist kom salmen inn i Landstads reviderte salmebok (1926), som nr. 627. Den er ikke med i de nyeste salmebøkene.

Det var de fire første versene av kantaten som ble tatt inn i salmesamlingene og salmebøkene. Wexels 1840 og 1844 har som siste fem linjer: «Velsign, velsign / Norges Rige! / Lad det stige / Jesu Kjære / I dit Navn til Lys og Ære». Udkast 1861 og Kirkesalmebog 1870 har her siste fem linjer av sjette strofe: «Velsign, velsign / Norges Rige! / Høit opstige / Det med Hæder / Ved dit Lys i Dyd og Glæder» (1870-redaksjonen)

O Christenhed i Nattens stund

Cantate i Hvideseid Kirke paa Reformationsfesten, den 5te November 1837
Mel. Af Høiheden oprunden er.

O Christenhed! i Nattens Stund,
Der Sukket brast fra Hjertets Grund,
Og hart Du stred med Døden,
Dig hørte Gud i Himlens Slot,
Han saae , at Mørket ei var godt,
Og frelste Dig i Nøden
:,: Kjerlig :,:
Gud os Arme
Mon’ forbarme,
Gid vor Tunge
Værdig kunde det udsjunge!

[2] Hist Luther stod, en Kæmpe bold,
Ham Gud gav Troens stærke Skjold
Og Ordets Sværd, det gjæve.
Op slog han Helligdommens Bog,
I Ledingsfærd mod Løgnen drog,
Og Mørkets Skarer bæve.
:,: Herren :,:
Med ham strider,
Natten lider,
Dagen rinder,
Vei til Himmerig Du finder.

[3] Os hvilte Herrens Øie paa,
Og Lysets blide Straaler naae
Til Norges trange Dale.
Vankundigt Folket gik med Taal,
Men paa sit eget Tungemaal
Det nu fornam Guds Tale.
:,: Held os! :,:
Kirkens Hyrde
Tog vor Byrde,
Kalder, bringer
Os til Gud paa Aandens Vinger.

[4] Nu hjælpe Gud, som hjalp os hid,
At vi fuldende Troens Strid
I Luthers Fodspor glade!
Hjælp Gud, i Lys og Løn vi maae
Paa Sandheds Vei retsindig’ gaae,
Og aldrig den forlade!
:,: Flette :,:
Himmelordet,
Naadebordet
Daabens Vande
Seiers Kronen om vor Pande!

Om hundred Aar – hvad er ei glemt?
Vort Støv i Gravens Kammer gjemt
Og al vor Strid tilende.
Men Herrens Gjerning glemmes ei,
Til Liv i Gud den sande Vei
Skal alle Slægter kjende.
:,: Hvad end :,:
Glemsels Vover
Skyller over,
Aldrig dølge
Luthers Navn skal Tidens Bølge.

Saa takke vi Dig, Herre kjær,
Af Hjertets dybe Grunde her
For det, ved ham Du gjorde!
Bevar din Kirke og dens Skat,
Lad aldrig meer saa rædsom Nat
For Syndens Skyld os vorde!
:,: Velsign :,:
Norges Rige!
Høit opstige
Det med hæder
Ved Dit Lys i Dyd og Glæder!’

Kilder og litteratur

Blix, Elias: Nokre Salmar, 4de auka Utaava, Kristiania: Det norske Samlaget, 1891

Landstad, M. B. 1839: «Cantate i Hvideseid Kirke paa Reformationsfesten, den 5te November 1837» (O Christenhed! i Nattens Stund), Wilhelm Andreas Wexels (red.): Tids-Skrift for Kirke-Krønike og christelig Theologie, Tredie Bind, Christiania, s.538-540.

Landstad, M. B. 1861: Kirke-Salmebog. Et Udkast, Kristiania: Fabritius

Landstad, M. B. 1870: Kirkesalmebog, efter offentlig Foranstaltning samlet og udarbeidet ved M. B. Landstad, Kristiania: J. W. Cappelens Forlag

Landstads reviderte salmebok 1926

Norsk Salmebok 1985

Norsk Salmebok 2013

Nynorsk salmebok 1925

Nytt norsk salmeleksikon, bind I, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2011, s.316-318

Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog, Besørget af en Menigheds-Commitee i Christiania, Christiania: W. C. Fabritius, 1853

Wexels, Wilhelm A.: Christelige Psalmer, samlede, ordnede, bearbeidede, og, til Brug ved huuslig Andagt, og som et Bidrag til et vordende Psalmeværk for den norske Kirke, udgivet, Christiania: Chr. Grøndahl, 1840

Wexels, Wilhelm A.: Christelige Psalmer, samlede, ordnede, bearbeidede, og, til Brug ved huuslig Andagt, og som et Bidrag til et vordende Psalmeværk for den norske Kirke, udgivet, Andet Oplag, Christiania: Chr. Grøndahl, 1844