ARTIKKELEN INNGÅR I EN SERIE DER VI HVER MÅNED GJENNOM 2023 VIL SETTE FOKUS PÅ SAMISK OG KVENSK KIRKELIV OG SANNHETS- OG FORSONINGSKOMMISJONENS ARBEID
Mens mars-sola skinner utenfor, finner vi fram til sidekapellet i Oslo domkirke. Et tjuetalls mennesker har funnet veien. På alteret er det kvenske bordflagget på plass. Presten og kirketolken har tatt turen fra Porsanger for anledningen. Salmesangen lyder litt nølende, kanskje særlig der vi nykommere sitter. Enkelte av oss er ikke så stødige i kvensk uttale, men alt som skjer er tilgjengelig både på norsk og kvensk.
– Vi har ikke fullstendig liturgi på kvensk enda, sier Arne Skare, som til daglig er sokneprest i Porsanger. Vi mangler blant annet syndsbekjennelsen og forbønn.
Terje Aronsen er kirketolk for dagen. Han er sterkt delaktig i oversettelsen av liturgien. Aronsen startet med undervisning i kvensk på skolen i Børselv. Han stiftet også verdens (og Norges) første kvenforening. Aronsen har også oversatt alle de 15 salmene som står på kvensk i Norsk Salmebok 2013.
Mye av liturgien leses av presten på kvensk, men prekenen tolkes. De gamle klokkerbønnene leses ved innledningen og avslutningen av gudstjenesten. Den liturgiske musikken er skrevet for den kvenske liturgien av organisten Halvdan Nedrejord. Dagens organist er Kjell Håkestad. Han leder oss trygt igjennom liturgi og salmer.
Alle salmene synges på kvensk. Med ett unntak er alle salmene å finne i det nye kvenske salmeheftet, Kväänin Virsihäfti, som kom ut i fjor (2022).
– Jeg snakker ikke kvensk så flytende, sier Skare i prekenen. En annen typisk ting for oss kvener, er at vi også har et annet navn. Ett navn på norsk og ett på kvensk. Aronsen tolker prestens norske preken til kvensk. De to er tydelig samkjørt.
– Det har skjedd store ting med kvensk kirkeliv siden i fjor, sier Arne Skare under kunngjøringene. I fjor snakket vi om at vi ønsket en nasjonal struktur for kvensk kirkeliv. Nå har Kirkerådet bestemt at det skal det bli. Det er opprettet en arbeidsgruppe med representanter for ulike kven-organisasjoner og to representanter oppnevnt av Kirkerådet, som skal komme med forslag til hvordan det kan organiseres.
– Det andre er at vi har fått den nye kvenske salmeboka – eller salmeheftet. Jeg hadde pakket med meg en del i kofferten og gledet meg til å vise den fram. Så kommer jeg hit og ser at det ligger en hel bunke ved inngangen, sier Skare. Oslo domkirke hadde skaffet den allerede!
– Kvensk gudstjeneste har blitt holdt en gang i året i Oslo de siste ti årene, sier Ole Johan Beck, som er spesialprest og rådgiver for inkluderende kirkeliv i Oslo bispedømme. Foreningen Kven Østlandet tok kontakt og ba om at det ble holdt kvensk gudstjeneste i forbindelse med Kvenfolkets dag som er 16. mars. Kirkerådet ga Oslo bispedømme i oppdrag å holde en slik gudstjeneste i året.
Årets gudstjeneste tar Kvenfolkets dag litt på forskudd. Vi skriver søndag 5. mars.
Etter gudstjenesten er det kirkekaffe i Krypten under domkirken. Over kaffe, kake og kringle går praten livlig. Leder i Kven Østlandet Nils-Einar Ørnebakk ønsker velkommen til kirkekaffen.
Terje Aronsen forklarer forskjellen på kvensk og finsk språk for prest.no. Det finske språket ble normert i 1884. Det kvenske språket som snakkes i Norge, var lenge muntlig og har ikke vært igjennom den språkutviklingen som fulgte med normeringen av riksfinsk. Han forteller at da han begynte å undervise kvenske barn i Børselv, underviste han i finsk. Men barna oppfattet raskt at dette språket var annerledes enn det de hadde hørt hjemme. Når barn som hørte kvensk hjemme mistet interessen for å lære finsk, bidro det til å sette Aronsen i gang med å utvikle et kvensk skriftspråk.
En viktig medspiller i dette var søskenbarnet Alf Nilsen-Børsskog, som har skrevet den første skjønnlitteraturen på kvensk. Kvensk har mer til felles med språket i Tornedalen i Sverige og i Karelen, enn med riksfinsk, forteller Aronsen.
For min egen del er det første gang jeg deltar på en kvensk gudstjeneste. Språket er fremmed, selv om jeg har kvenske aner i slekta. Min foreldregenerasjon, som er født på 1930-tallet, lærte aldri finsk – eller kvensk. Det skulle ikke snakkes, og det har heller ikke blitt snakket om før i senere år. Jo, vi visste at bestefar kunne snakke finsk, men vi fikk ikke satt det inn i en sammenheng da vi var barn. Nå vet jeg at min tippoldefar sto som kven i en folketelling på 1800-tallet. Ti år senere sto han som norsk. Ble vi frivillig eller påtvunget fornorsket? Jeg vet ikke, der jeg sitter på kvensk gudstjeneste for første gang, en gudstjeneste på et fremmed språk, men med en slags tilhørighet likevel.
Samenes nasjonaldag faller i år på en mandag. Vi oppfordrer til å markere dette enten med en gudstjeneste på selve dagen, eller i gudstjenesten søndag 5. februar. Samisk kirkeråd har utviklet et ressursmateriale for samenes nasjonaldag i 2023.
Her vil finner du ressurser til språk, kultur, liturgi og salmer for samisk og kvensk kirkeliv.