Presteforeningen og kjørereglene

I debatten om kvinners prestetjeneste vises det ofte til de såkalte «kjørereglene» som ble utviklet av Presteforeningen i 1978. Det som sjelden sies er at disse reglene har ikke vært en del av Presteforeningen program siden 2004.

Presteforeningens hovedstyre fattet høsten 2004 følgende vedtak: «Landstyret i Den norske kirkes presteforening anbefalte i 1978 at dokumentet ”Kollegafellesskap og samarbeid” (de såkalte ”kjørereglene”) ble lagt til grunn for biskopenes håndtering av uløselige konfliktsituasjoner mellom kolleger. Siden den gang har da også biskopene, som ledere av prestetjenesten, lagt dette til grunn ved håndteringen av slike saker. På denne bakgrunn legger Hovedstyret til grunn at kjørereglene ikke er en del av PFs fagpolitiske profil. PF har tidligere orientert Bispemøtet og gjentatt PFs oppfatning i møte med Bispemøtets preses senest i november d.å.»

For Presteforeningen betyr dette at «kjørereglene» ikke er våre, og ikke har vært lagt til grunn for vår veiledning av medlemmer siden 2004. I vår sammenheng er derfor ikke disse reglene gjeldende lenger. Hva slags status eller utforming eventuelle kjøreregler har i dag oppfatter vi derfor som arbeidsgivers ansvar.

Fra vårt ståsted vil inngangen til disse spørsmålene være at kvinner og menn har lik tilgang til prestetjeneste i Den norske kirke. Og at alle prester har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan påvirke arbeidstakerens fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet (jfr arbeidsmiljøloven §4-1). Det er arbeidsgivers plikt å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og alle arbeidstakere plikter å medvirke til dette.

Det er uakseptabelt hvis kvinners arbeidsmiljø forringes av mannlige kollegers praktisering av sitt teologiske syn.